Vis kilden til Hannibal de Stockfleth (1649–1721)

'''[[Hannibal de Stockfleth (1649–1721)|Hannibal de Stockfleth]]''' (født [[1649]] på [[Bragernes]], død [[1721]]) var [[lagmann]] i [[Oslo|Christiania]] fra 1687 til 1721.

==Embetskarriere==

Stockfleth var viselagmann 1680–1687 med rett til å overta embetet etter svigerfaren, [[Laurits Christensen Wendel]].<ref>Bestalling som viselagmann dat. 4. juni 1680. Kongens sekretær Johan Didriksen hadde suksesjonsrett, men var villig til å frasi seg denne. ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:57.</ref> Han ivaretok embetsførselen under Wendels permisjon i 1683.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:69.</ref> Han ble utnevnt 16. april 1687<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:127. Søknaden er datert Christiania 9. april 1687.</ref> med stadfestelse 21. mai 1700. Ved utnevnelsen fikk han anbefalingsbrev fra forrige lagmann som hadde frasagt seg embetet. Stockfleth hadde fungert syv år som viselagmann uten lønn.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:127.</ref>

Stockfleth ble student i Christiania i 1669. Han ble cand.theol. I 1671.

Han var [[assistensråd]] ved [[Overhoffretten]] 1690–1716<ref>Bestallet som assistensråd den 22. juli 1690. ''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1690:208.</ref> og [[justitiarius]] ved Overhoffretten 1716. Han var medlem av [[Slottsloven på Akershus|Slottsloven]] 1711–1721 og medlem av [[krigskassedeputasjonen]] ca. 1711–1712.

Han ble [[etatsråd]] i 1711.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:23.</ref>

==Lagmann==

Den 25. august 1688 fikk stattholderen pålegg om å pålegge Stockfleth å avsi dom i en sak mellom [[Paul Ibsen]] med flere og Anders Simonsen ved korsmesse lagting 14. september 1688.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:258.</ref>  

I 1690 fikk Stockfleth befaling om å beramme et ekstraordinært lagting i en sak vedrørende vedlikehold av [[Bingen lense]]. Sorenskriverens dom var så utførlig at tiden ikke hadde strukket til for partene til å anke den inn for det ordinære lagtinget.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1690:8.</ref>  

I 1702 fikk Overhoffretten befaling om å behandle saken mot fangen Ole Olsen som Stockfleth hadde dømt fra livet for drap på Jørgen Isaksen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1702:102.</ref>  

I 1703 fikk Stockfleth befaling om å beramme et ekstraordinært lagting for å oppta avhør om dragon Peder Henriksens falske vitnemål.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:107.</ref>

==Kommissær==

Den 24. mars 1683 ble Stockfleth og trelasttiendeskriver [[Hans Grønbech (skriver)|Hans Grønbech]] oppnevnt som kommissærer i en sak som gjaldt omtvistede fordringer mellom [[Johan Garmann d.y.|Johan Garmanns]] arvinger og Jens Paulsens arvinger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:70.</ref>  

I 1685 ble Stockfleth og [[Mathias Tønsberg]] oppnevnt som kommissærer i sak mellom allmuen i [[Moss fogderi]] og deres tidligere fogd [[Søren Henriksen (fogd)|Søren Henriksen]] som skulle ha tatt seg for mye betalt av bøndene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:363.</ref>  

Den 28. april 1688 ble Stockfleth og viselagmann [[Morten Bontzen]] på [[Opplandene]] oppnevnt til kommissærer for å innkalle [[Ditlev Bülche]]s kreditorer, granske sakene som var reist, og avsi dom.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:131.</ref>  

Samme dag ble Stockfleth oppnevnt sammen med tidligere fogd over Solør og Østerdal [[Morten Nilsen (fogd)|Morten Nilsen]] som kommisjon for å behandle en tvist mellom Mikkel Sørensen i Christiania og avdøde sokneprest i [[Spydeberg prestegjeld|Spydeberg]] [[Maurits Lauritsen (prest)|Maurits Lauritsens]] barn.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:134.</ref>  

Den 16. november 1689 fikk stattholderen befaling å oppnevne Stockfleth og justissekretær ved Overhoffretten [[Mathias Stub (d. 1696)|Mathias Stub]] som kommissærer i skiftet etter [[Peder Arnesen Skjellfoss]] fra [[Hobøl kommune|Hobøl]] etter søknad fra hans enke.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:232.</ref>

==Familie==

Hannibal Jacobsen Stockfleth, ble døpt 4. februar 1649 på Bragernes og døde i 1721. Han var sønn av fogd i Land og Valdres, senere rådmann i Christiania [[Jacob Eggertsen Stockfleth]], f. 1607 i Haderslev, Sønderjylland, d. 1652 i Oslo, og [[Anne Bendtsdatter Stockfleth|Anne Bendtsdatter (Dvergsteen)]], f. 1610 Oslo, død 1704. Anne Bendtsdatter giftet seg etter mannens død den 17. februar 1655 med [[Jørgen Phillipsen]], f. 1620, fogd over Gudbrandsdalen fra 1657 og viselagmann, senere lagmann på Opplandene fra 1669. Om gjensidig testament mellom Jørgen Phillipsen og Anne Bendtsdatter, se artikkel om Jørgen Philipsen.

Hannibal Stockfleths bror, [[Eggert Jacobsen Stockfleth]] (1647–1698) var gift med [[Annichen Huus]] (1660–1714), datter av lagmann [[Wittiken Huus]]. Og søsteren Maren Jacobsdatter Stockfleth ble i 1671 gift med Anders Pedersen, rådmann i Christiania (~ 1. gang med Sophie Christensdatter [begr. 28. juni 1670, som 2. hustru var beslektet med i «2. ledd»), hvis datter Anna Sophie Andersdatter Pedersen (1674 Kristiania-98 sst.), ble gift med Frederik Mercker (ca. 1650-1616), 1696 overkrigskommissær, som 1675-79 hadde vært [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]s bokholder, en sønn av Herman Mercker (~ 1662 Else Sophie NN) og 1. hustru Cathrine Hansdatter (+ 1658), hvis søstersønn var [[Henrik Bladt]] og hvis søster, Sophie Hansdatter (etter sin død adlet) Rosenstierne (1616-68), ble gift i 1638 med rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-1692).

Jacob Eggertsens far, [[Eggert Stockfleth (1565–1638)|Eggert Stockfleth]] (1565–1638), var handelsmann på Bragernes. Han hadde også sønnen [[Henning Eggertsen Stockfleth]] (d. 1664), biskop i Christiania. Ett av barna til Henning Stockfleth var sønnen [[Chistian Stockfleth (d. 1704)|Chistian Stockfleth]] (1639/1640–1704). Han var jurist og diplomat og en av hovedmennene bak [[Christian V’s Norske Lov]]. Han var justitiarius for Overhoffretten 1691–1701. Han ble i 1670 gift med [[Isabella Mechlenburg]] (1650–1727), datter til assessor og assistensråd [[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)|Wilhelm Mechlenburg]], f. 1615 i Haderslev og [[Isabella de Brier]], f. 1619 i Antwerpen, d. på Strømsø 16. november 1676. Wilhelm Mechlenburg var bror til [[Annichen Mechlenburg]] som var g.m. lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania.

En annen av Eggert Stockfleths sønner var borgermester i Kristiania [[Hans Eggertsen Stockfleth]], d. 1664, som var gift med [[Margrethe Mechlenburg]], søster av lagmann Nils Hansens kone Annichen Mechlenburg.<ref>E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 68f.</ref> 

Hannibal Stockfleth giftet seg for første gang den 8. juli 1687 m. [[Cathrine Margrethe Schouberg]], f. 1665 Gøteborg, d. 1704, datter av assessor i Overhoffretten og lagmann i Kristiania [[Laurits Christensen Wendel]] (ca. 1621–ca. 1692) og [[Margrethe Pedersdatter Holm]], d. 1682.

Han giftet seg for andre gang i 1704 med [[Maria Hedevig Compoteller]], d. 25. mai 1737. Hennes søster [[Anna Cathrine Compoteller]] var gift med lagmann i Bergen [[Jens Toller Rosenheim]].

Barn i 1. ekteskap:
:a. [[Anna Stockfleth (1688–1753)|Anna]], f. 1688, d. 1753, g.m. oberst [[Ulrik Frederik von Brüggeman]], f. 1671, d. 1735. Se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]. 
:b. Cathrine Marie, f. ca. 1697.
:c. Sophie Marie, f. ca. 1699.
:d. [[Fredrik Ulrich Stockfleth|Fredrik Ulrich]], f. 1701, d. 1748. Han fikk tittel av [[etatsråd]]. Han var g.m. [[Anna Catharina Walker]], f. ca. 1705, d. 1745.

Hannibal Stockfleth bodde trolig i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15. Enken bodde der med sikkerhet. Gården er gjenreist som [[Collett-gården]] på [[Norsk folkemuseum]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

{{Weidling 2000}}, s. 297.

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Stockfleth, Hannibal de}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Drammen kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1649]]
[[kategori:Dødsfall i 1721]]