Vis kilden til Bruker:Axel Scheel/Hausmann (utdypende artikkel)

{{thumb|Gamle Glemmen kirke prekestol 03.JPG|Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i [[Gamle Glemmen kirke]].|[[Chris Nyborg]]|2016}}
'''[[Hausmann (utdypende artikkel)|Hausmann]]''' er en dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som ''stamfar'' til den ''dansk-norske slekt'' regnes ''amtmann i Segeberg'' i [[Holstein]] Daniel '''Hausmann'''. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe '''(von) Pape''', mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Slekten Hausmann går lenger tilbake, og var inngiftet i flere tyske adelsslekter.

I [[Oslo]] er [[Hausmanns gate]] og [[Hausmanns bru]] i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter [[Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757)|Fredrik Ferdinand Hausmann]] (1693–1757).

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Hausmann. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen [[Hausmann]].

==Kjente medlemmer av slekten==

I denne oversikt er de deler av slekten som havnet i Norge prioritert. - ''Nøkkelslekter'' for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er '''''slektene Vogt/Gude/Sibbern:''''' Michael '''Gude''' (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) '''NN''' (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus '''Gude'''. Peter GUDE ble i ekteskap med Tebba '''Stolteley''' ''oldefar'' til Michael '''Gude ~''' 1660 Anna '''Reimers''', hvis datter Cath. Maria '''Gude''' ble gift i 1684 med  Mathias '''Lobedantz''', ''enkemann'' etter Sophie Amalie '''HAUSMANN'''; men han hadde også en ''datter'', Silla '''Gude''', som ble gift ''1. gang'' med Hans '''Hagge''' og ''2. gang'' med Johann '''VOGT'''. Med sistnevnte hadde hun ''2 døtre:'' '''1)''' Margaretha '''Vogt ~''' 1646 Frantz Heinrich '''von der Lieth''', ''amtsskriver i Husum'', hvis datter Drude '''v. der Lieth''' ble gift med Peter Eberhard (Eskil) '''BRÜGGEMANN''' (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus '''Brügmann''' (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann) ble gift ''1. gang'' med Gisella '''HAUSMANN''' og ''2. gang'' med Hedvig '''SPEND'''. Og '''2)''' Anna '''Vogt''' (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel '''GUDE''' (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriel GUDES ''foreldre'' var Anna '''Sibbern''' og Claus '''Gude''', sønn av ovennevnte Claus GUDE (Peter GUDES ''bror'') i et ''første ekteskap'' med Abel '''Lensche''', ''enke'' etter Claus '''Grimmenstein'''. Claus '''Gude''' og Anna '''Sibbern''' hadde også ''to døtre'', Cath. '''Gude ~''' 1° i 1630 med ''landkansler'' Heinrich '''v. HATTEN''' og Abigail (Abel) '''Gude ~''' i 1626 med Henrich '''v. STÖCKEN'''. Og disse ''søstres bror'' var altså Gabriel GUDE, men også dennes ''yngre bror'' Johannes '''Gude''', ''som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf''. Med sin ''1. hustru'' Anna '''Beckmann''', dtr. av Lütje BECKMANN og Marg. '''Woolten''', ble Johannes GUDE ''far'' til bl.a. Christian '''Gude ~''' i 1682 med Cath. Magd. '''v. SUHM''', hvis ''bror'' Burchard '''v. Suhm''' ble gift i 1689 med Gesilla '''v. BRÜGGEMANN!''' '''•••#NB:''' ''Trelasthandler'' Paul '''Lachmann''' [[Vogt]] (1721 Cha.-61 sst.) (se https://www.wikitree.com/wiki/Lachman_-_Vogt-1#Ancestors) ble gift med Karen [[Holter]] (1725-82), som ''2. gang'' ble gift med ''generalltn''. [[Carl Wilster]] (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin ''bror'', ''generalmajor'' Johan Jacob '''Wilster''' (1689-1769 Chemnitz), ''ble adlet de Wilster i 1755''. ''Generalmajor'' WILSTER var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore [[von Kyaw]] (1702-48), ''enke'' etter ''generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen'' Gustav '''Fitzner''', og ''datter'' av Adam Joachim v. KYAW ''til Oberstrahwalde og Schorbus, domherre i høystiftet Meißen'', og ''2. hustru'' Anna Elisabeth '''von Nostitz'''. ''Domherren'' var en ''helbror'' av den ''kursaksiske generalløytnant'' Friedrich Wilhelm II friherre '''v. Kyaw''', som på grunn av sine vittigheter kom til å stå [[August II «den sterke» av Polen]] nær (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen), og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine (født) Markgräfin '''von Brandenburg-Bayreuth''' (1693–1727) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christiane_Eberhardine_von_Brandenburg-Bayreuth ), hadde Eva Eleonore '''v. Kyaw''' vært ''hoffdame''. Og August, også kurfyrste '''av Sachsen''', var en sønn av Johann Georg III '''av Sachsen''' og Anna Sophie prinsesse '''av Danmark''' (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark), [[Frederik III]]s ''datter''. - De to ''brødre'' v. KYAWS ''faster'' var Susanna '''von Kyaw''', som ble gift med den nedenfor nevnte Johann '''Reichwald von Kämpfen'''. Adam Joachim v. KYAW hadde også en ''halvbror'', Christian Heinrich friherre '''v. Kyaw''' (1676-1734), ''som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden''. Se mere om ''slekten v. Kyaw'' i ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' [[Vogt]] under '''''Danmarks Adels Aarbog'':1928'''. Men jfr. også ''artikkelen'' [[Lasson]], selve ''stamtavlen'', under '''«Christian Lassen (1693-1766)»''', ''toller i Drammen'', som den 4. januar 1725 i Kristiansand ble gift med en viss Alhed Inger '''von Kampen - eller KIEMPHER''' (1695-1766), som ''ektemannen selv skrev hennes navn!''
* Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche '''Schulte'''), ''amtmann i Segeberg'' i [[Holstein]]. Gift med Margrethe '''(von) Pape baronesse Løvendal''' (ca. 1620 Itzehoe-84) (se [[Burenius (utdypende artikkel)]]) - og derved ''stefar'' til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Dette navnet ''DANIEL'' kan ''forklares som et oppkall, da nemlig den kjente statsmann og 1544-91 borgermester i '''Bremen''''', Daniel '''v. Büren der Jüngere''' (22. juni 1512 Bremen-10. juli 1593 sst.) (se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Wikpedia:2023''', ''tysk artikkel'' om ham; ''han hadde studert i Wittenberg under '''Luther''' og '''Melanchton''', men selv ble han en tilhenger av en '''kalvinistisk, reformert bekjennelse'''''), og han ble gift ''2. gang'' med Adelheid '''v. Helvessen''', datter av Johannes v. HELVESSEN, ''rådsherre i Stade'', etter ''først'' å ha vært gift med Beke '''v. Borken''', hvis ''sønn'', Daniel '''v. Büren''' (+ 1608), i ekteskap med Gretje '''Schnedermann''' ble ''far'' til Beke '''v. Büren''', som ble gift med Heinr. '''HUSMANN''' (+ 1606), hvis '''''sønnesønn''''' var Marg. '''Papes''' ''ektemann'' Daniel '''Hausmann!'''
** Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-dødelig såret den 19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg og død av skadene den 25. s.m.), ''rittmester og tollinspektør (1680) i [[Ribe]]''. Gift ''1. gang'' med Anna Margrethe '''Novachin ([[Novocken]]/Nofocken)''' (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), datter av NN '''Novocken (Nofocken)''' og Margrete '''NN''': «''Marci Hahnen'' fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Thomle:1920''', s. 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe '''NN''' i sitt ''ANDRE ekteskap'' med Markus '''Hane''' (ant. en ''sønn'' av Balthasar '''Hane''' og Anna MARCUSDATTER '''Lüschow''': se [[Burenius (utdypende artikkel)]]'''!''') høyst sannsynlig var ''mor'' til den Elisabeth '''Hane''', datter av Marcus ('''!''') '''Hane''', ''rådsherre i Rostock ('''!''')'', som  var gift med nedennevnte ''fadder (!), mag.'' Joachim '''Giese''' (1631-1694 Kiel); gift ''2. gang'' i 1688  med Anna Katrine '''Lund''' (+ 1693, 30 år gl.) (gift i 1691 med Jens '''Christensen Hein''' [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel '''Andersdatter''' [+ 1688 Ribe]; ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig '''Gude''' [ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn], datter av Michael '''[[Gude]]''' (1626-96) og Anna '''Reimers (Reimarin)''' [1640-1711] [mor: Anna '''[[Hannemann]]''']: se '''s. 9''' i '''«Stammfolge Gude»''' hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf<nowiki/>)'''!''' (Jens '''Christensens''' ''sønn'' med Anna Kath. '''Lund''' [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein '''Sönnichsen''' »auf Nienhof im Brunottenkoog», ''som døde barnløs i 1686''], Friedrich '''Jensen Hein ''til Steensgård og Grubbesholm'''''<ref> http://ribewiki.dk/da/Fanø_Krogård,_Nordby#1742_Frederik_Hein_Jensen_.281691-1751.29 </ref> , ble i 1737 gift med Susanne '''[[Brahe]]''' ''til Østrupgård'' [1700-60]<ref> https://www.geni.com/people/Susanne-Brahe-til-Østrupgaard-og-Damsbo/6000000017201640225 </ref>, '''''Odense klosters patronesse''''', datter av Henrik BRAHE ''til Hvedholm'' og Henrikke Sophie '''[[Bille]]''' og ''søster'' av Preben '''Brahe''', ''som i 1786 døde som '''siste mann av sin slekt''' i Danmark''.) '''•••#NB:''' Dor. Cathrina Hedwig '''Gude''' var altså en ''søster'' av nedennevnte Catharina Maria '''Gude''' (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias '''Lobedantz''' (1644 Flensburg-1698 sst.), ''enkemann'' etter Sophie Amalie '''Hausmann''' og ''sønn'' av Hans LOBEDANTZ, ''amtsforv. i Flensburg'', og Anna '''Zimmermann'''. 
*** [[Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722)|Margrethe Sophie Hausmann]] (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. ''mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen'', Joachim [[Giese]] (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. '''Hane''', dåpsbarnets antagelige ''kusine''), ''sto fadder'' (se kommentaren i ''litteraturlisten'' nedenfor under '''Thomle:1920'''), kom i huset til Ul. Fr. '''Gyldenløve''' og dennes hustru, comtessen '''av Aldenburg''', hvor Fr. '''Grüner''' traff sin senere ''hustru'', Marg. Sophies ''søster''. Gift med ''prost'' [[Thomas Rosing (1665–1722)|Thomas Rosing]] (1665– 30. sept. 1722) (~ 2° Maren '''Hedemark'''): se ''slekten'' [[Rosing]] for '''''etterslekt'''''. 
*** Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie '''Urne''' ('''!''' som med '''Gyldenløve''' i 1660 var blitt mor til de to ''tvillingbrødre'', baronene Carl og '''[[Woldemar Løvendal]]''') og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. '''Gyldenløves hoff''' inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich '''Grüner''' (se [[Grüner (slekt)]]), ''sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen'' og gift i 1696 med ham - nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig - på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av [[Frederik Grüner (d. 1674)]] og Margrethe '''Boyesen Schøyendal''', hvis ''mor'' var Annechen '''Johansdatter  [[Garmann]]''' (Haderslev ca. 1606-). ''Presten'' Fr. GRÜNER ble gift ''2. gang'' med Sophia Charlotte '''[[Arctander]]''', hvis ''mor'' var Dorothea Sofie '''Henriksdatter von [[Møinichen]]''': se ganske tidlig på denne omfattende ''nettside:'' http://www.mønnike.dk/M030513g.htm'''!'''
*** [[Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714)|Ulrikke Antonette Hausmann]] (1682–1714). Gift med Jakob Kristofferssøn (Christophersen) '''Stockfleth''' (1673-1717) (se https://www.geni.com/people/Jakob-Stockfleth/6000000024901758932; og se ''slekten'' [[Stockfleth]]), ''1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt'' (~ 2° Berthe [Birgithe] Ottesdatter [[Munthe]] [ca. 1694 på gården Ouden i Froen i Gudbrandsdalen-1758 Kbh.), datter av Otto CHRISTOPHERSEN MUNTHE (1659 Luster-1733 Fron) (sønn av Christopher d.e. '''Morgenstierne''' [1619-79] og Birgitte '''Ludvigsdatter Munthe''' [1634 Borreby i Skåne-1708] og ~ ''1. gang'' med Martha '''Eggertsdatter Stockfleth''' [1665 Oslo-1733 Fron]'''!'''), ''sogneprest til Froen'', og ''2. hustru'' Elen Cathrine '''Bredesdatter Hammer''' (1669 Sør-Fron-1736 Nord-Fron), datter av Brede LARSSØN HAMMER (ca. 1632 Kbh.-96 Nord-Fron) (se https://www.geni.com/people/Brede-Hammer/6000000005431403583), ''sogneprest til Fron'' (og Maren '''Povelsdatter Friis'''), en ''sønn'' av Lars ANDERSEN HAMMER og Else '''Andersdatter Plade (Plate)''' og altså en '''''bror''''' av Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Kbh.), ''enke'' etter '''''myntmester''''' Peter '''Grüner d.e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo) (~ 1° Lene Marie '''Pedersdatter''' [1595 Danmark-før 1631 Kbh.], hvis ''sønn'', Fredrik '''Petersen Grüner ''til Nedre Foss''''' [1628 Kbh.-74 Cha.] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Grüner], altså ble gift med ovennevnte Margrethe '''Frederiksdatter Boyesen Schøyendal''', hvis ''sønn'', [[Peter Grüner (1656-1695)]], ''som også ble '''myntmester''' i Cha. - '''og postmester sst.''''', ble gift med Sophie Amalie '''Mechlenburg''' [o. 1660-99], datter av ''bergråd og assistensråd'' [[Wilhelm Mechlenburg (1615-1677)]] og [[Isabella de Brier]] (1619 Belgia-76), ''enke'' etter Don Julian '''de Place''', med hvem hun fikk sønnen [[Eduard Francois de Place]] (1600-1687), ''generalveimester''; '''~ 2°''' Maren '''Didriksdatter Bartskjær''' [1610 Kbh.-okt. 1644 Oslo], datter av Didrik JOHANSEN BARTSKIER og Magdalene '''Helmersdatter Rhode''': se https://www.geni.com/people/Magdalene-Rhode/6000000008935410765)'''!''' Se flere av disse personer omtalt i forbindelse med '''Stattholdergården/ Rådhusgaten 11''' i ''artikkelen (både hovedtekst og i litteraturliste)'' om [[Hans Hansen Rosencreutz]] - men '''''denne''' versjonen'' av 13. feb. 2023: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Hansen_Rosencreutz&diff=1829506&oldid=1829505; — eller se evt. ''litteraturlisten'' til [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''Rogne:1977!''' (Kirsten LARSDATTER HAMMERS ''faster'', Karen '''Wincke [Andersdatter Plade]''' [ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.], ble med '''[[Christian IV]]''' ''mor'' til ''3 barn'', bl.a. Hans Ulrik '''[[Gyldenløve]] [Gyldelöw]''' [1615-45 Kronborg]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Ulrik_Gyldenløve'''!''') '''•••#NB:''' Ovennevnte Wilhelm MECHLENBURG (1615-1677), som med [[Isabella de Brier]] ble ''svigerfar'' til bl.a. ''mynt- og postmester'' [[Peter Grüner (1656-1695)]], ble ''også svigerfar'' til ''stiftamtmann'' [[Christian de Stockfleth d.e.]] - og til '''''stiftamtmann'' [[Mathias de Tonsberg]]''' (1638 Tønsberg-o. 1704 i Bergen), sønn av '''''borgermester i Tønsberg'' [[Anders Madsen (1609–1670)]]''' (født den 2. feb. 1609 '''Haderslev''', og død den 19. nov. 1670 i Tønsberg), Ul. Fr. '''Gyldenløves «høyre hånd»''', og Karen '''Olufsdatter Stranger''': se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Madsen'''!'''
** Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift ''1. gang'' med ''amtmann i Holstein'', Hans Jürgen [[Compoteller]]; gift ''2. gang'' i 1680 med Mathias '''Lobedantz''' (1644 Flensburg-99), ''amtsforv. i Rendsburg'' (~ 1684 Catharina Maria '''Gude''' [+ 1699 Flensburg], datter av [[Michael Gude]] [1626 Rendsburg-bgr. sst. 18. juni 1696], ''hovmester hos Detlef '''v. Rantzau''''' [''eneste sønn'' av '''''statholder''''' Ch. v. RANTZAU] '''''og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro''''', og Anna '''Reimers [Reimarin]''' [1640-1711], datter av Henrich REIMERS [1600-57] og Anna '''Hannemann'''. Denne Henrich [[Reimers]] ''var Gert '''Rantzaus''' kammertjener og sekretær, så oberst Falk '''Lykkes''' mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble forvalter av Dorothea '''Brockdorff''' og hennes sønn, Christian '''Rantzau til Breitenburgs Lindewitt og Hoxbro''''' [H. '''Reimers ''mor''''' var Christine grevinne '''Rantzau født v. Halles''' ''kammerpike'' Wiebke/Wibeke '''Pflueg''']). Henrich '''Reimers''', som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve '''Rantzau''' ''til Breitenburg og Lindewitts tjeneste'' som ''kammertjener og sekretær'',  kan ha vært en ''svoger'' av Heinrich [[Scheel]], noe som bl.a. passer med, at Anna '''Hannemanns ''søster'' CÄCILIE HANNEMANN''' (se http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf) ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm '''Arrien''' (født i Krempe som ''sønn'' av Johann ARRIEN i Krempe: se ''litteraturlisten'' [del II] til [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''Sastrow:1595(1823/24)''', det '''6. NB!'''), '''''kgl. proviantkommissær i Glückstadt''''', som ble gift ''2. gang'' i 1663 med Anne Marie '''Zachow''' (1620-1681), datter av Hans ZACHOW, ''fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp'', og gift ''2. gang'' i 1643 med ''Flensburg-amtmann''  Cay '''von Ahlefeldts''' ''godsforvalter'' på [[Övelgönne]], ''dr.'' Ernst '''von Felden/vom Felde''' (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine '''v. Stöcken d.e.''', hvis ''datter'', Anna Catharina '''v. Felden''' [+ 1673], ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich '''v. Stöcken ''til Pederstrup på Lolland''''' [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk ''våpenbrev'']: se atter [[Scheel (utdypende artikkel)]], men denne gang i selve ''stamtavlen'' [og ''hvor i tavlen:'' se nedenfor snart])'''!''' Med sin ''2. hustru'', Anne Marie '''Zachow''', fikk Ernst v. FELDEN ''to barn:'' '''1)''' Christian Burchard '''v. Felden''' (+1708), ''som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst'' (i ''Danmarks Adels Aarbog'' av 1941 sies ''feilaktig'' Anna Cath. '''v. Stöcken d.e.''' å ha vært hans ''mor!''), hvis ''sønn'', Christian Burchard '''v. Felden''' (+ 1708), ble gift med Anna Catharina '''v. Stöcken''' (1664-1733), datter av Christian v. STÖCKEN og Marg. '''Grave''': se atter [[Scheel (utdypende artikkel)]] (''LEMMING-genealogi'' i selve ''stamtavlen'' - og sst. under '''«Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)»'''); og '''2)''' Margareta Dorothea '''von Felden''' (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich '''Valentinsen [[von Suhm]]''', hvis ''sønn'' Burchard '''v. Suhm''' ble gift med Gesilla '''v. Brüggemann''': se nedenfor'''!'''
*** Anne Cathrine (Katharina) [[Compoteller]] (+ 1701) ~ ca. 1680 [[Jens Toller Rosenheim]] (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Toller_Rosenheim) (~ ''1. gang'' '''ca. 1666''' med Anne '''Hansdatter Lillienskiold''' [+ 1780]). 
*** Maria Hedevig [[Compoteller]] (+ 1737) ~ [[Hannibal de Stockfleth (1649–1721)]] ('''~ 1°''' i 1687 med Cathrine Margrethe '''Schouberg''' [1665 Göteborg-1704] [altså neppe født i Bragernes, Drammen, men se uansett: https://jemgen.com/getperson.php?personID=I10122&tree=A001). Eller var navnet egentlig Cath. Marg. «SCHONBERG født Wendel(boe)»'''?''' Se '''s. 32''' hér: https://2b46e99306.clvaw-cdnwnd.com/d33d8bd7a87d3594b1f5fb158785d5ee/200000084-4c8e24c8e4/Tack%2C%20Toller%20og%20Stockfleth-2.pdf?ph=2b46e99306'''!''' Vel - hun var nok ihvertfall en '''''datter'' av [[Laurits Christensen Wendel]]''' (født omkr. 1623 i Vendsyssel, + 1692), '''''lagmann i Christiania fra 1671-86!''''' Og altså en '''''søster''''' av '''''sorenskriveren''''' Peter Christian SCHOUBERG'''!''' Jfr. denne art. om: [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]'''!''' Men hvor var Cath. Marg. født? Og hvorfor kalles hun på ''flere nettsider'' «Schonberg»? '''Kanskje er det ''fødselsstedet'' «Göteborg» som er feil - og/eller navnet «Schonberg», som er en ''feillesning'' - som villedende har forplantet seg videre til så ''mange nettsider?'' Dette ''siste alternativet'' er vel RIKTIG: se''' https://gedcom.slaegt.dk/?fil=4&person=9156'''! •••#NB:''' Se også ''bokside '''53''''' hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910530.pdf'''!'''
**** Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik '''v. Brüggemann''' (1671-1735): se nedenfor'''!'''
** Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus '''Brügmann ''til Ulriksholm og Østergård''''' (1632–1682 - eller snarere: '''+ 1687 i Itzehoe''', nemlig ifølge ''Finn Holbek''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20953&tree=2#cite2 </ref>), som hadde vært ''forlovet'' med Margarethe '''Wittemake''' (1647-1665), datter av ''dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred'' (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder), ''generalkvartermester'' Johannes '''Wittemacke (Wittemake/Wittemack)''' (1608-76) (hvis ''mor'' var Margaretha '''Schnipke''' [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe '''Bruhn''' (1627 Meldorf-1662) (se ''nettside'' '''«2 av 5»''' hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/bruhn_sf.pdf'''!'''), men ''hun'', Marg. '''Wittemake''', døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes ''far, den dyktige karttegner'' Johs. '''Wittemack''', sies å ha vært en ''naturlig sønn'' av [[Christian IV]]: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra '''Kürstein:1969''', s. 32.) Elsebe (Elsabe, Telse) '''Bruhn''' ble også ''mor'' til Diederich '''Wittmack''' (3. okt. 1652 Bredstedt-1740 Preetz), som i ekteskap med NN '''Scheel''' ble far til Diedrich (II) '''Wittmack''', som ble gift med Elsabe '''v. Bartels''' (1694-1705), datter av Dietrich v. BARTELS (1665-1705) og (~ i 1691 i Lübeck) Magdalena Catharina '''le Fevre (Lefèvre)''' (1665-1723). - Så ble Nic. '''Brügmann''' GIFT ''2. GANG'' I 1676 MED ''PRESTEDATTEREN'' HEDEVIG (HEDWIG/HELVIG) '''SPEND''', ''datter'' av ''mag.'' [[Christen Nielsen Spend]] (+ 1679) (se ''litteraturlisten'' til [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''Tschudi:1977''' [= '''«Slekten Elligers»''', i: ''NST'', bd. XXVI av 1977], det '''1. NB!'''), '''''1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra - ved kongelig velvilje - sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse''''', og '''[[Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese]]''' '''(Meesse[n]/Möese/Mesing)''', hvis ''kjødelige far'' sannsynligvis var '''hertug Ulrik''' (jfr. sitatet - med kommentar - fra '''Klein:1923''' under «Litteratur») og hvis ''mor'' var Margrete '''Mule''', men ikke av den kjente ''Odense-slekt Mule'', snarere en '''Müller'''. For Margretes ''søster'', NN '''Mule''', var ''mor'' til den ''kjente legatstifter'' - samt Marg. Lisgens '''''pleiemor''''' - Abel Cathrine '''Wolfsdatter v. der Wisch''' (1627-76), hvis ''FETTER'' var Nicolaus '''Brügmann''': Og dennes '''''farmor''''' het Cathrine '''Müller!!''' - ''2. gang'' ble Hedevig (Helvig/Hedwig) '''Spend''' gift 1690/93 med oberst Jacob '''v. Kemphen''' (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs ''far'', Johann, feilaktig kalles «Jacob»:) (se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978), '''''kommandant i Danzig''', som hadde etterslekt, sønn'' av Johann '''Reichwald ''adlet v. Kämpfen''' i 1647 av dronning Christina '''av Sverige''':'' se den ''tyske Wikipedia-artikkel'' «[[Johann Reichwald von Kämpfen]]» (hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) med ''stamtavle'' og flere ''informative henvisninger/lenker'') og Susanna '''v. Kyaw''' (+ 9.  juli 1701), ''datter'' av Adam v. KYAW og Martha '''v. Minkwitz'''. '''•••#NB 1:''' Se [[Burenius (utdypende artikkel)]]: Helvig '''Spends''' bror, kaptein Friderich '''Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg''', ble gift i 1687 med Margrethe '''Korfey (Corfey/Corvey)''' (~ 1679 Detlev '''Rehder''', hvis søster Anna '''«Rheder»''' ble gift med  Mich. '''WITTMACK, ''borgermester i Glückstadt, sønn'' av?'''). '''•••#NB 2:''' Margareta (Margarethe) '''Wittemakes''' mor, Elsabe '''Bruhn''', var ''faster'' til Margaretha '''Bruhn''' (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad '''von Wasmer''' (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt) (se '''s. 1f''' hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf'''!''') ''adlet 1695'' og gift ''1. gang'' i 1658 med Margaretha '''Steenmann''' (1634 Krempe-67), hvis ''sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732'', Johann Jacob '''v. Wasmer''' (1671 Glückstadt-1747 sst.) ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth '''Gude''' (+ 1697), datter av Marquard GUDE (1635-85), ''jurist og bibliofil'', og Maria Elis. '''Pauli''' (+ 1683) (jfr. nedenfor'''!'''); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna '''Pauli v. Rosenschild''' (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), datter av Jacob Hinrich PAULI (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), '''''kgl. dansk historiograf adlet von Rosenschild i 1698''''', og (~ 1682) Elisabeth Appolonia '''Rheder''' (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina '''Rheder (Reder)''' (1663 Wilster-1740), datter av ''adv. i Wilster'', Johannes RHEDER (1629 Wilster-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha '''Dorn''' (1638 Wilster-76), datter av Reimar DORN. '''•••#NB 3:''' ''Historiografen'' var en ''sønnesønn'' av Heinrich '''Paulli''' (1565 Rostock-1610 Nykøbing), ''1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott'', og Catharina '''Papck''' (+ 1650), hvis ''bror'', Nic. '''Papke''' (1570-1629), ''var '''dronningen av Danmarks råd'''''. Og ''livlegens bror'', Simon '''Paulli''' (+ 1624), ''var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin'' og '''~''' Margarethe '''Hagemeister''', datter av ''hertug Ulrichs sekr.'' Georg HAGEMEISTER samt ~ 2° Alb. '''Dobbin'''; ~ 3° 1634 Albert '''Hein''' (~ 1° 1597 Cath. '''Horstmann'''; ~ 2° Anna '''Lüschow'''): Se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]!!''' 
*** Av I: Drude Brügmann (1668-1705) gift med Joachim riksfriherre '''v. Reichau''' (+ før 1703), ''regjeringsråd, amtmann'', ''som i eldre litteratur ble kalt '''Reich/Reichen!'''''
**** Magdalene '''«Reich» ~''' Christian Lebrecht '''Proeck''', hvis ''datter'', Magdalene Helene Augusta riksfriherreinne '''v. Proeck''' (2 barn, som døde små), ble gift den 24. mars 1747 i Brønshøi kirke<ref> https://wiberg-net.dk/161-Broendshoi.htm </ref> med Carl Christian riksgreve '''v. Spon(n)eck''' (1706-76), hvis ''far'', ''generalløytnant og kommandant i København'' Georg Wilhelm '''v. HEDWIGER''' riksgreve v. SPONECK (1672 Schlesien-3. sept. 1740 Kbh.) ''på kongelig ordre ordnet med Hans Heinrich '''v. Scheels''' begravelse:'' se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''14. NB!''' '''[[•••#NB:]]''' Montro ''F. Holbeks'' «rettelse» atter må rettes'''?''' Ifølge ''G. L. Grove'' i '''''Dansk biografisk leksikon'''''<ref> http://runeberg.org/dbl/13/0304.html </ref>, s. 195, synes det som om Magdalena Helene Augusta «Rigsfriherreinde» von PROECK må ha hatt en ''BROR i Danmark'' (''oppkalt'' etter sin ''far''), nemlig Christian Leb(e)recht '''von «Prøck»''' ('''1718'''-1880), '''''generalguvernør over de vestindiske øyer 1756-1780, 1769 AMTMANN OVER KJØBENHAVNS AMT''', sønn'' av «en beireuthsk ['''!'''] Geheimeraad, Baron ['''!'''] v. P., i ægteskab med en Reich ['''!'''] v. Reichenstein ['''!'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reich_von_Reichenstein </ref>] der døde 88 Aar gammel i Ordrup 4. Sept. 1778.» - Det fremgår av ''nettartikkelen'' '''«Dansk Vestindiens Historie»'''<ref> https://www.guide-til-dansk-vestindien.dk/historie.html </ref> under overskriften '''«Kongen køber Dansk Vestindien»''', at ''storaksjonær'' i ''Handelskompaniet'' dér, Adam Gottlob '''Moltke''', fikk kongen til å gjøre dette kostbare innkjøp i '''1754''' og at Christian Lebrecht '''von Pröck''' (1718-80) ankom denne nyerhvervede KRONKOLONI i '''1755''' 37 år gammel som dennes '''''første generalguvernør!''''' Og hans - og den antatte ''SØSTERS - far'', var sannsynligvis ''Christianus'' Lebrecht PROECK<ref> https://www.geni.com/people/Christianus-Lebrecht-von-Proeck/6000000011525368916 </ref>, som var en ''sønn'' av Karl ''Lebrecht'' '''v. Proeck''' og Anna '''von Reisegrön und Grünlist''' (1642-84), hvis ''mor'' var Maria ''Helena'' '''v. Dahme!'''
*** Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina '''Günther''' (1674-1748) (mor: Magd. Marg. '''Hausmann, Gesillas ''søster''''')'''!'''
*** Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), ''oberst'' ~ Anna '''de [[Stockfleth]]''' (1688-1753): se ovenfor'''!'''
**** Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82) gift med Johan Georg '''Vieth''' (1709-49), datter av Liebhart (Levhard) VIETH (ca. 1656-1711), ''renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli'', og Anna Margrethe '''Junge''' (+ sept. 1739) (datter av Emanuel JUNGE og Bodil '''Sørensdatter Hjort''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Hjort:1912'''). ''Renteskriverens bror, presten'' Emanuel Gerhard '''Vieth''', ble i 1747 gift med en datter av den ''kgl. myntmester'' Ch. Fr. '''WINEKEN''': se [[Irgens (utdypende artikkel)]]'''!''' 
***** Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ ''viceadmiral'' William '''Walker''' [[Stockfleth]] (1736 Norderhov-1818). 
*** Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard '''[[von Suhm]]''' (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen SUHM (1636 Kbh.-1700 Hamburg), ''amtmann over Pinneberg 1683-96'', og Margareta Dorothea '''von Felden''' (1648-1711): se ovenfor'''!''' - Henrich '''v. Suhm''' var en sønn av Valentin SUHM (og Catharina '''v. Bodeck'''), hvis ''faster'', Anna '''v. Suhm''' (1581-), ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich '''Langemack''' (+ 1636 Kiel), ''kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606'', hvis ''brorsønn'' Johann '''[[Langemach]]''' ~ 2° i 1623 med Anna '''[[Wessling]]''' (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis ''datterdatter'' Margethe Cathrine '''Folckersahm''' ble gift med ''slottsgartneren på Koldinghus og vollmester i København'' Joachim '''Scheel''': se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. 
*** Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August '''v. Lützow ''til Goldenitz og Schimm''''' (1656-1715), '''''mecklenburgsk hoffmarskalk''''' (gift ''1. gang'' i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine '''v. Degen''', ''mor'' til August Ch. v. LÜTZOW født i 1691, ''senere keiserlig oberst'' og gift med Maria Franziska freiin - friherreinne - '''Ifflinger v. Graneck'''), ''sønn'' av August v. LÜTZOW ''til Eickhof, Goldenitz og Schimm'' (1610 Goldenitz-1676), ''kgl. svensk ob.ltn.'', og Anna Margrethe '''v. Ahlefeldt''' (ca. 1630-etter 1681), datter av Hans v. AHLEFELDT (1584-1642) og Marg. '''Hansdatter v. Buchwald'''  - og altså en ''søster'' av Hans '''v. Ahlefeldt ''til GLORUP''''' (1620-94)! (''Søskenparet'' AHLEFELDTS ''besteforeldre'' var Fr. '''v. Ahlefeldt ''til Halvsøgård''''' og Catharine '''Henriksdatter v. Rantzau av Breitenburg'''.)
*** Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN født i 1677 på '''Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt''': SE NEDENFOR'''!'''
** [[Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718)|Caspar Hermann von Hausmann]] (1653–1718), ''generalmajor, i Norge fra 1691''. Gift antagelig i 1681 med [[Karen Toller]] (1662 Tønsberg-1742 Cha.), datter av [[Niels Toller den yngre|Niels Toller d.y.]] og [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]]. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Toller_(slekt)'''!''' 
*** Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med ''generalmajor'' Friedrich eller [[Frederik Christopher Cicignon]] (1667-1718). 
**** Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline '''v. Brüggemann''': se nedenfor'''!'''
*** [[Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732)|Christian Ulrich von Hausmann]] (1684–1732), ''oberst''. Gift i 1726 med Sophia Ulrica '''v. Reichau''' (1689-1745) (gift ''1. gang'' i 1711 med ''etatsråd etc.'' Christian '''Lerche''' [1667-1720] og ''3. gang'' i 1735 med ''generalmajor'' Jacob Friderich '''v. der Lühe''' [ca. 1675-1747]), datter av Georg Ernst v. REICHAU og Sophie Amalie comtesse '''Holck'''. Christian LERCHES ''1. hustru'' var Marie Amalie '''Gude''' (1674-1727), datter av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth '''Paul(l)i''' (+ 1683) og altså en ''søster'' av Maria Elis. '''Gude''', som ble gift i 1695 i Glückstadt med ''visekansler'' Jacob Johann '''v. Wasmer''': se ovenfor'''!'''
*** [[Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717)|Margrethe Wilhelmine v. Hausmann]] (1686-1717). Gift i 1703 med ''oberstløytnant'' [[Godske Hans von Brüggemann (1677–1736)|Godske Hans von Brüggemann]] '''''1702 til Ulriksholm''''' (i 1702 solgte Jacob '''von Kemphen''' og Hedevig [Hedwig!] '''Spend''' Ulriksholm til hennes ''sønn oberstløytnant'' Godske Hans '''v. Brüggemann''', da den ''egentlige eier'' hele tiden hadde vært Hedevig SPEND: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann) ''og Østergård'' (1677-1736), hvis ''mor'' altså var Hedevig '''SPEND''' - se ovenfor - og som  i 1722 ble gift ''2. gang'' med Dorte Hedevig '''Arentsdatter Krag''' (5. des. 1701-1728): se [[Arent Krag]] og [[Krag på Jylland (slekt)]]'''!'''
**** Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann ''til Østergård'' (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie '''Brockenhuus v. Løwenhielm''' (1712-68): se [[Brockenhuus]]; gift ''2. gang'' i 1769 med Charlotte Amalie '''v. Nørckenkrone''' (1729-1812), dtr. av Christian v. NØRCKENKRONE (mor: Anna Margrethe '''Lorentzen''') og Sophie Elisabeth '''Reusch'''. '''•••#NB:''' Charlotte Amalie v. NØRCKENKRONES ''helsøster'', Sophie Elisabeth '''von Nørckenkrone''' (1723 Langaa-86 Aarhus), ble gift i Barrit i 1775 med ''biskop over Aarhus'' Poul Mathias '''Bildsøe''' (1710-77) i dennes ''4. ekteskap''  (~ 1° Marie Christiane '''Ernst''' [1716-38], hvis ''sønn'' Lorentz Christian '''Bildsøe''' ble gift med Ben. Dorothea '''Lemming''' [''mor'': Anna Beata '''Henningsdatter Scheel''' ''av Tiselholt'': se [[Scheel (utdypende artikkel)]]]; ~ 2° i 1739 med Anna Marie '''Fjeldsted''' [1718-55]; ~ 3° i 1757 med Elisabeth Sophie '''Hagerup''' [1729-73], datter av '''[[Eiler Hagerup d.e.]]''' [1685 Kvernes-1743 Trondheim], ''biskop i Trondheim 1731-43'', og Anne Cathrine '''«Barkow»''' [+ 1737] - eller snarere '''BARHOW''' ifølge ''NBL:'' se https://nbl.snl.no/Eiler_Hagerup_-_1685–1743). Bemerk forøvrig at ''bispens mor'' var Ellen '''Eilersdatter [[Schøller]]''' (1657-89): se https://www.geni.com/people/Ellen-Hagerup/6000000004091982801'''!'''
***** Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich '''v. Bulow av Wedendorf''' (1740-1815), hvis ''mor'' var Vibeke Magdalene (Malene) '''Brockenhuus von Løwenhielm''': se https://www.geni.com/people/Friedrich-Bülow/6000000010784172219'''!'''
****** Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift ''1. gang'' med Schack '''v. Lüttichau'''; gift ''2. gang'' i 1803 med Ch. Ditlev '''v. Lüttichau'''. 
**** Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich '''v. Heinen''' (1695-1761), hvis ''datterdatter'' Karen '''v. Benzon''' (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve '''v. Lüttichau''' (1744-1805). 
**** Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob '''von Moltke ''1750 lensgreve til Bregentved''''' (1710-1792)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke </ref>, ''Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos [[Frederik V]], som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene'', og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av '''Det antimasonianske Societet'''. ''Også Christian Conrad '''Danneskiold-Laurvig''' ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot '''Danneskiold-Laurvig''' seg oppta - '''sammen med kronprinsen!''' - i den '''københavnske frimurerloge St. Martin''''' (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)) (og snart var greven av Laurvig også ''leder av hele det danske frimureri'' - se mere om disse maktforhold og såkalte «upolitiske og kristne» ''broderskaper'' i ''frimurerhistoriker'' BUGGES ''egen skildring'' av de lett «tilslørte» begivenheter i selve ''stamtavlen'' i [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''«HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)»''' [markert med rød skrift], det '''6. NB'''). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig affære under kong [[Christian VI]]s (1699-1746) siste regjeringsår. '''•••#NB:''' Lensgreve A.G. Moltkes ''mor'', Magdalene Sophia '''v. Cothmann ''til Hinrichshagen''''' (1671-1752), var en datter av Johann(es) '''v. Cothmann ''til Hinzenhagen samt Bansow''''', ''mecklenburgsk landskjenk'', og Eleonora Magdalena '''v. Voss''', datter av Adam Christoph v. VOSS ''til Gross-Luckau og Kemnitz'' (1616-92) (se tavle 726 I i ''litteraturlisten'' nedenfor under '''Hopf:1866'''), ''amtshøvedsmann til Neuenkloster og mecklenburgsk overstallmester'', og Hedwig Maria '''v. der Osten''' (ikke «v. Ohlen»!) (1621 Nieder Parsow-92), datter av Reimar Wedig '''v. der Osten''' (1580 Hinzenhagen-1661 sst.) og (~ 1609 på Grellenberg) Catharina '''v. Schwerin''' (1659 Grellenberg-1660 Hinzenhagen), datter av Claus v. SCHWERIN ''til Grellenberg'' og Barbara '''v. der Osten''' og ''søster'' av Dorothea '''v. Schwerin''' (1590-etter 1643), som ble gift i 1609 på Grellenberg med Jürgen '''v. Oldenburg''' (1599-1648) (mor: Anna '''v. Bülow'''), hvis ''datter'', Sophia Hedwig '''v. Oldenburg''' (27. aug. 1628-71), ble gift med Gabriel '''v. Scheel(e) ''til Zülow''''' (+ 1671) (sønn av Hans '''SCHELEN''' [Johann '''v. Scheele'''] ''til Güstelitz i fyrstedømmet Rügen'' og Elisabeth '''v. Gristow''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Walther:1645'''), hvis ''døtre'' '''1)''' Eva Dorothea '''v. Scheel(e)''' ble gift med Caspar Friedrich '''v. Holstein ''til Möllenhagen''''' (1664-1712 Klink, Mecklenburg-Vorpommern) (også gift med Anna Cathrine '''v. Knuth''' og Anna Eva '''v. Ditten'''), hvis ''datter'', Sophie Hedevig '''v. Holstein''' (ca. 1685-1727), ble gift med Friedrich '''Barnewitz v. Bülow ''til Rudbjerggaard og Fritzholm''''' (1689-1728), hvis ''syvende og yngste barn, datteren'' Charlotte Amalie '''v. Bülow''' (1725- Mechow 31. juli 1768), ble gift med Christoph Bernhard (av ''Finn Holbek'' kalt «Bernhard Christoph v. Scheel») '''von Scheele ''til Zülow'''''; og '''2)''' Hedwig Elisabeth '''v. Scheel(e)''' (se tavle 726 II, s. 88, under '''Hopf:1866''' i ''litteraturlisten''), som ble gift med Johann Georg '''v. Voss ''til Passentin og Schwand''''' (1657-1720), ''dansk løytnant''.
**** Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin ''fetter'' Ulrich Friedrich '''de Cicignon''' (1698-1772), '''''som i 1747 solgte Frogner gård i Aker vest (Nordre og Søndre Frogner med husmannsplasser, Lillefrogner og Frognerløkken) for 2400 riksdaler til daværende major'' [[Hans Jacob Scheel]]'''. ''Sønn'' av ovennevnte [[Frederik Christopher Cicignon]] og Karen '''Hausmann'''. 
***** Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), ''hoffrøken hos dronning Juliane Marie'' ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve '''Moltke ''til Dronninglund etc.''''' (1738-1800), hvis ''bror'', ''greve og geh.råd'' Friedrich Ludwig '''Moltke''', ''i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg - osv., begge sønner'' av ovennevnte ''overhoffmarskall'' Adam Gottlob lensgreve '''Moltke''' og ''1. hustru'' Christiana Friderica '''v. Brüggemann'''. - En ''tredje helbror'', greve Adam Gottlob Ferdinand '''Moltke''', ''ble også - i 1780 - medlem av Zorobabel til Nordstjernen''. Og den ''senere frimurer'' Fr. Ludwig '''v. Moltke''', ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse '''Luckner''', datter av ''marskall av Frankrike'', Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von LUCKNER ''til Blumendorf'' (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), ''hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet'',  og ''mor'' til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline '''v. Moltke''', som i 1805 ble gift med ''domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd'' Georg Conrad '''von Wedderkop''' (1765-1840) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht) ), ''sønnesønn'' av ''holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck'', Friedrich Christian '''v. Wedderkop(p)''' (1696-1756 Hamburg), en ''sønn'' av Magnus v. WEDDERKOP og Margaretha Elisabeth '''v. Pincier''': se [[Burenius (utdypende artikkel)]]!
**** Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med [[Hans Jacob Scheel]] ''1747 til Frogner'' (1714-1774), ''generalmajor, '''sjef for fortifikasjonen i Norge''' og kommandant i Fredrikstad'', hvis ''farmor'' var ovennevnte Margrethe Cathrine '''Folckersahm''': se [[Scheel (utdypende artikkel)]]'''!''' 
*** [[Helene Margrethe Hausmann (1687–1764)|Helene Margrethe Hausmann]] (1687–1764); gift med ''oberst'' [[Christian Ulrich von Storm]] ( + 1727), sønn av [[Arved Christian Storm]]: se [[Storm (slekt)]] fra Sverige. 
*** Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob '''v. Moltke ''til Nygård''''' (1668-1728), ''som i 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant''. ''Han ble den samme Christian Gyldenløves  generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han '''Gyldenløves enke''', fru Dorothea [[Krag]], ved bestyrelsen av Postvæsenet:'' se slekten [[Moltke]]. Se også [[Caspar Gottlieb Moltke]] (sic; han het Gottlob)!
*** [[Antoinette Juliane v. Hausmann (f. ca. 1690)|Antoinette Juliane v. Hausmann]] (Julie Antonie H.) (1689-1719), gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. '''von Vieregg til Zierstorf''' (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, datter av Adam Heinrich v. VIEREGG til Z. og Maria Sibylla '''v. Mecklenburg''', 1665/90, hvis ''far'', Jürgen (Georg) v. MECLENBURG ([1620]-1675), ''amtmann til Stargard 1654, mecklenburgsk geheimeråd'', var en ''utenomekteskapelig sønn'' av [[Johann Albrecht II av Mecklenburg-Güstrow (1590-1636)]] (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Albrecht_II._(Mecklenburg) ), ''fra 1611 regjerende hertug'' (mor: Sophia '''av Slesvig-Holsten-Gottorp''', hertug Adolf I’s ''datter''). Han ble etterfulgt som hertug av '''Wallenstein!'''
**** Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig '''von Hein(en)''' (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror, Ulrich Friedrich [[von Heinen]] (1695-1761 Ulriksholm) (se ''v. HEINEN-genealogi'' under [[Burenius (utdypende artikkel)]]'''!'''), ble gift o. 1728 med Catharine '''v. Brüggemann''' (1709-90), hvis ''mor'' var M.W. '''v. Hausmann''': se ovenfor; ~ ''2. gang'' i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin '''v. der Lühe ''til baroniet Høgholm''''' (1705-78, begr. i Kbh.). 
*** [[Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760)|Cathrine Ernestine v. Hausmann]] (1692–1760), gift i 1719 med ''stiftamtmann'' [[Johan Albrecht With]] '''(Witth)''' (1683-1754). 
*** [[Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757)|Fredrik Ferdinand v. Hausmann]] (1693–1757), ''generalløytnant''. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine '''Werenskiold''' (1702–1749), dtr. av Niels '''Wernersen 1697 adlet Werenskiold''' (1669-1741), ''til'' [[Hafslund]], og Elisabeth '''de Tonsberg''': se ''slekten'' [[Werenskiold]]. ''Søsteren'' Karen '''Werenskiold''' (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig '''[[Huitfeldt]] ''til Hafslund''''' (1677-1748), ''og hun ble som '''enke''' i 1754 (-67) '''overhoffmesterinne''' hos dronning Juliane Marie av Danmark'' (~ 1752 [[Frederik V]] [1723-66] i dennes ''2. ekteskap''). '''Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i ''fru Scheels eie:''''' Se [[Scheel (utdypende artikkel)]] og [[Krag på Jylland (slekt)]] og ''A. Scheels'' artikkel '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?'''» hér: https://galleriluscus.axelscheel.net'''!'''

==L I T T E R A T U R==

°°°Bemerk de følgende nyttige ''lenker'', som er samlet hér: '''https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel.''' For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Hausmann (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: '''Burenius''' (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. '''Hausmann''' (utdypende artikkel); '''Irgens''' (utdypende artikkel); '''Krag''' på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); '''Løwencron (Piper)''' (utdypende artikkel); '''Rosenkrantz''' (utdypende artikkel); og '''Scheel''' (utdypende artikkel), og endelig til en art. om ''duellanten'' '''Joachim Ernst Scheel''' (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. ''LITTERATURLISTENE'' - erstattes av ''lokalhistorie.wiki.no.-varianten''; og det samme gjelder også genealogiene '''«Rosenkrantz»''' og '''«Scheel»''')'''!''' - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig '''Krabbe av Østergaard'''): [[Krabbe (slekter)]]'''!''' Og denne ''danske Wikipedia-artikkel'' om ''slekten '''Wilster''':'' https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)'''!''' '''•••#NB:''' Dessuten kan det vises til A. Scheels ''nettside'' https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/'''!''' Ogi det hele tatt bør det for de ''nevnte slektene'' bemerkes en sterk tilknytning til nettopp '''mecklenburgske''' patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – '''Burenius''', '''Conradi''', '''Darre''', '''Egeberg''', '''Giord''' Andersen (og Hans '''Hansen Rosencreutz'''), '''Hausmann''', '''Irgens''', '''Klaveness''', '''Krabbe''' (av Østergård), '''Krag''' (og '''Arent Krag'''), '''Løwencron (Piper)''', '''Moltke''', '''Trane''' (med et tillegg de BESCHE), '''Vogt''' og '''Aall'''. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke ''alle'' de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne ''nettsides fortsettelse'' – nemlig '''SkjultGenealogiAvdekket''', '''''2. del''''' (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/), – '''hvor det hele ''FORORD'' også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden!''' Og som innledes med ''to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler:'' '''«Christian Kruse»''' (hvori opptatt – i ''litteraturlisten'' – en lett revidert versjon av ''lokalhistoriewiki.no-artikkelen'' '''«Duellanten Joachim Ernst Scheel»''') og '''«Hans Mortensen''' '''Wes(s)ling»''', før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: '''Aubert''', '''Butenschøn''' (Butenschön), '''Lasson''' (Lassen), '''Rosenkrantz''', '''Scheel''' og '''SPEND''' - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi '''«Moltke»''', i ''litteraturlisten'' dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en ''selvstendig artikkel'', da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte ''redaksjonfeil'' på '''''plattformen One.com'''''/''blokkering'' av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. ''sprengt kapasitet'' (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av ''BILDER'' innebar, at bare en viss mengde ''BITES'' sto til rådighet)'''!'''


'''LITTERATURLISTE ''ordnet i alfabetisk rekkefølge:'''''


•°°°'''Bartholdy''', Nils G.: '''«‘Det Antimasonianske Societet’ - antifrimureri eller pietistisk loge?»''', i: ''Acta Masonica Scandinavica'', 2009, s. 9-39. 


•°°°'''Dahl''', A.D.: '''«Gyldenløves mor og hendes efterslekt»''', i: ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' bind XXV hefte 4 (1976).


•°°°'''Hjort''', oberstløitnant Otto: '''«Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl»''' (Kra. 1912). S. 9: «'''Bodil Sørensdatter Hiort''', f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. ''Hans Haagensen'' paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. ''Emanuel Junge'', Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. ''Kletaken'' [skal være: Hieronymus '''Klothack''': se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Deputeret/Severin_de_Junge] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil '''Hjort''' var datter av Søren '''Pedersen Schade Callundborg''' og Kirsten '''Jespersdatter Bechmand eller Buchmand''' og ''mor'' til den i ''stamtavlen'' nevnte Anna Margrethe [[Junge]], som i ekteskap med ''renteskriver'' Liebhart [[Vieth]] ble ''svigermor'' til ''myntmesterdatteren'' Anna Elisabeth [[Winecken]]. Bodils ''bror, høyesterettsdommer'' Peder '''Sørensen''' [[Hiort til Bonderup]] (1646-1709), var gift med Anna '''Rasmusdatter''' [[Vinding]] (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg [[Jacobæa]], hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis ''faster'', Anne '''Poulsdatter Vinding''' (1620-68), ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan '''Dideriksen BARTSKÆR''' (1611-69), ''1659 biskop i Viborg'', som året før den 21. april - ''daværende hoffprest'' - hadde holdt begravelsestalen i Viborg for [[Arent v. der Kuhla]]: se [[Krag på Jylland (slekt)]] under «Litteratur», kommentaren til '''Freytag:1978'''; se dessuten ''BARTSKÆR-genealogi'' under omtale av Anna Margrethe '''Scheel''' (1651-) i treliste [[Scheel (utdypende artikkel)]]. Og se også hér nedenfor under '''Thomle:1920''' (det siste sitatet dér). 


•°°°'''Hopf''', Dr. Karl: '''«Historisch-genealogischer Atlas»''' (Gotha/Verlag von Friedrich Andreas Perthes 1858/66), Volum 2. 1866, s. 86-89, tavlene «Grafen von Voss und Voss-Buch»: se https://books.google.no/books?id=lvllAAAAcAAJ&hl=no&pg=PA87#v=onepage&q&f=true .


•°°°'''Huitfeldt-Kaas''', H.J.: '''«Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler»''', i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt.


•°°°'''Klein''', P.A.: '''«Vordingborg Købstads Historie»''' (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; - s. 208f: «Mag. C h r i s t e n • N i e l s e n • S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold ['''!'''] til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn ['''!''']. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, ...» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen '''Mese''', at ''sognepresten'' kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. '''Spend''' var ''ikke hoffprest heller'', nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en ''slektskapsmessig forbindelse'', at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik, og hertug Ulrik var en ''farbror'' av kongen, skulle barnets far være funnet: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624), også med en ny ''lenke'' - under «Eksterne lenker» - til ''historikeren'' '''Lisch''' og dennes ''Hahn-stamtavle'', som viser, at '''herug Ulrik''' til slutt ble gift morganatisk med en ''faster'' av ''overjegermester'' Vincentz Joachim '''v. Hahn!''' - Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra '''Kürstein:1969''', hvor '''Spends''' ''svigersønn'', Nic. '''Brügmann''', viser seg allerede å ha vært forlovet med et ''fyrstebarnebarn'', en ''brorsønnedatter'' av '''hertug Ulrik!''' Så taler jo videre '''Brügmanns nye våpen''' sitt eget sprog ('''hjerteskjold: kronet leopard'''), og det gjør også ''eiendomsforholdene'' m.h.t. '''Ulriksholm''' - og ikke minst hele ''ekteskapsstrukturen'' til ''alle (!)'' Nic. '''v. Brügmann''' og Hedevig '''Spends''' ''etterkommere:'' jfr. '''Huitfeldt-Kaas:1888!''' Bemerk også, at det ''enkesete'', godset '''Zibühl''' (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dreetz_(Mecklenburg) ), som hertug Ulrik ga sin ''morganatiske hustru'', Katharina '''v. Hahn''', ga hertugens ''bror'', [[Christian IV]], sammen med en ''annen mecklenburgsk herregård'', '''Gallentin''', i gave til sin ''sønn'' med Vibeke '''Kruse''', Ulrik Christian '''Gyldenløve''' (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens '''Krag ''til Kaas''''' i artikkelen [[Krag på Jylland (slekt)]]'''!''' - At '''Vordingborg''' var et ''fett kall'', fremgår av noen ''regnskapsnotater'' av 1738 ved ''sogneprest 1730-57'' Johan '''Jensen Arensbach'''; - s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» '''•••#NB:''' Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til '''Nielsen:1875''' under [[Burenius (utdypende artikkel)]]'''!'''


•°°°'''Kürstein''', Poul (utgiver): '''«Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer»''' (Flensborg 1969). Bokens ''første artikkel'', '''«Træk af Gøs herredernes historie»''' (s. 9-43), skrevet av utgiveren, ''P. Kürstein'', rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; - s. 32: «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af ''Johannes Wittemack'' og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4 ['''!''']. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» '''På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja:''' «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskap, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg...».

 
•°°°'''Möhlmann''', Gerd: '''«Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert»''', s. 55-59: «Hein» (jfr. også [[Burenius (utdypende artikkel)]])'''!'''


•°°°'''Rolfs''', Claus Christian: '''«Høyer Sogn og Flækkes Historie»''' (1998 = «Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer» av 1926 på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Se sitater fra denne danske utgaven under ''litteraturlisten'' til [[Scheel (utdypende artikkel)]]!


•°°°'''Thaulow''', Th.: '''«Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930)'', 3, s. 175f. 


•°°°'''Thomle''', E.A.: '''«Optegnelser om familien Rosing»''', i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1920, s 221-237. Side 223: '''Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n)):''' «...hendis Moder, ''Anne Margrethe Nofocken'' fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til  sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter ''Nicolaus [[Brygman]]'' hendis Fasters Mand,  och Mag. Joachimus [[Giese]] Past: til Kolden Kirche, ''Margrethe [[Papen]]'' min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: ''svigermors MOR!''] ''Margrethe [[Hahnen]]'' Sl.''Marci Hahnen'' fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» - Nevnte ''fadder'' '''Giese''' var en ''sønn'' av Joachim GIESE (+ 1644), ''bysekr. og rådmann i Husum 1614'', og Salome '''[[Moldenit]]'''. ''Broren'' Frederik '''Giese ''til Giesegård''''' (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth '''[[von Schönbach]]''' (+ etter 1719), dtr. av ''landkansler i hertugdømmene 1655'', Johan Christoph von SCHÖNBACH (Jean Christoph '''Schambach''' i ''fransk litteratur'' / Jan Christoffel '''Schombach''' i ''nederlandsk litteratur'' etc.'''!''') ''1669 til Vandlinggård'' (1616-83 Kbh.) (se https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3286&tree=Familien) og Susanne Elis. '''Lange''' (1621 Groningen-73 Kiel), datter av ''dr''. Nicolaus '''Langius''' (1586 Krempe-1644) (sønn av Hartich '''Langen''', ''predikant i Meldorf ved Krempe'', og Catharina '''Lesen''': se http://www.biografischportaal.nl/persoon/33093734), '''''prof., rektor univ. Groningen''''' (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Groningen_(by) ), og Marie (eller Marguèrite: se [https://books.google.no/books?id=VYdbAAAAcAAJ&lpg=PA365&ots=xkVv7dLKHT&dq=marie%20elisabeth%20brochusen&hl=no&pg=PA365#v=onepage&q=marie%20elisabeth%20brochusen&f=false https://books.google.no/books/brochusen]'''!''') Elisabeth '''Brochusen''' (''mor'' til ''7 barn''; - ''kanskje'' finnes det her en kjødelig forbindelse til ''kanselliforvalter'' Severin '''Rasmussen «Langius»?''' Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen. Skjønt - vel så sannsynlig er det kanskje å sette ''kansellisten'' i forbindelse med en ''annen'' '''Lange [Langius]''': Se [med lenke til ''Dansk {!} biografisk leksikon-artikkel''] den latinske navneformen uttrykkelig nevnt i denne ''tyske Wikipedia-artikkelen:'' https://de.m.wikipedia.org/wiki/Villum_Lange; og se dessuten https://www.geni.com/people/Villum-Lange/6000000011862158598!) Ja, se denne ''alternative hypotese'' fremstilt mere grundig i ''litteraturlisten'' til [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''Hostrup-Schultz:1906''', det '''1. NB!''' Her er det altså ikke ''sognepresten selv'' som antas å ha vært ''stamfar'' for '''''kansellidynastiet Rasmussen''''', med at denne må søkes i ''prestens familie'', og av ''kronolgiske grunner'' kanskje som en mulig ''brorsønnesønn'' av ''sognepresten?'' Rasmus '''Rasmussen''' (+ 1707), ble '''kanselliforvalter allerede i  1 6 5 2''' (jfr. [[Scheel (utdypende artikkel)]], selve ''stamtavlen'', under '''«Magdalene Scheel (1665-1733)»''', ''datter'' av ''vollmester'' Joachim SCHEEL og Margrethe Cathrine '''Folckersahm''' og altså en ''søster'' av ''offiseren'' Hans Heinrich '''v. Scheel''' - og ''gift'' med Rasmus RASMUSSENS ''sønn'', Hans '''Rasmussen''' [+ 1712], ''ny kanselliforvalter'' etter farens død)'''!''' - Elis. '''Hanes''' ''datter'' Margaretha '''Giese''' ble i 1682 gift med Bernhard '''Burchardi (Burchardus)''' (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias BURCHARDI og Anna '''[[Langemach]]''', hvis ''søster'' Cath. '''Langemach''' ble gift med Hans '''Folckersahm''', Joachim '''Scheels''' ''SVIGERFAR:'' se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. - På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av ''sogneprest til Norderhov'' Hans [[Rosing]] (1677-1742), ''sønn'' av ''biskop'' Hans '''Rosing''' og dennes ''2. hustru'' Kirsten '''Thomasdatter Bang''': «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader ''Sl: D: Th: Bang'' SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. ... / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader ''Sal: Diderich Bartskier'', fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var ''Sl: Maren Rhode'', soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. ''Bartskær/Rhode-genealogi'' i [[Scheel (utdypende artikkel)]]. Se også her ovenfor under '''Hjort:1912'''. 


•°°°'''Walther''', Joachim: '''«Ehrengedichtniz und Leichpredicht.»''' Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“): se https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005283?_mcrviewer_start=phys_0007. Se også https://de.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht). Av ''Walthers gravtale'' over Henning '''v. Gristow''' (1596-1645) ''til Schlechtemöhle «Erbgesessen», panteinnhaver av Barth, 1644-45 komtur til Nemerow'', fremgår det, at hans ''to søstre'' var Hippolita '''v. Gristow''' (~ Josua '''v. Hobe til Beestland''') og Elisabeth '''v. Gristow''' (~ Johann '''v. Scheele'''), og særlig ''Hippolitas navn'' - samt ''kronologien'' og Elisabeth v. GRISTOWS ''sønn'' Gabriel '''v. Scheeles''' ''fornavn'' - sannsynliggjør, at ''søskenflokkens foreldre'' var Gabriel '''v. Gristow''' (ca. 1548-etter 1607) og (~ før 1584) Ursula '''v. Behr''' (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 1597), datter av Hans d.Ä. v. BEHR (1. april 1529 Hugelsdorf-16. okt. 1598 sst.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hugoldsdorf) (~ 1° i 1556 med Adelheid '''v. Weltzien'''; ~ 3° i 1563 med Anna '''v. Levetzow''') og ''2. hustru'' (~ 1559) Hippolyda (!) '''v. Blanckenburg''' (før 1535-2. sept. 1562 Hugelsdorf), datter av Hasse v. BLANCKENBURG (mor: Anna '''v. Dewitz''': se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I405685&tree=1) og Anna '''v. Owstien'''. Dessuten er det kjent, at Gabriel v. GRISTOWS ''foreldre'' var Hans '''v. Gristow''' og NN '''v. Rohr'''. Og den ''sannsynlige sønn'' Henning '''v. Gri(e)stow''' (1597-1645) ble ifølge kildene gift i Lübeck den 10. jan. 1638 med Ilsa (Elisabeth) Catharina '''v. Alvensleben''' (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639): se bl.a. gravtalen over henne ved ''M. Michael Siricium'' utgitt i Lübeck i 1639: https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005704. Hun var en datter av Joachim Werner v. ALVENSLEBEN ''1628 til andel av Calbe og 1636 til Darsekau'' (1591 Erxleben-1639 Gardelegen) (~ 2° i 1638 med Ursula '''v. der Schulenburg''', som ''2. gang'' ble gift i 1642 med Hans Joachim '''v. Itzenplitz til Grieben''') og ''1. hustru'' (~ 1616) Elisabeth Lucia '''v. Saldern''' (+ Calbe 30. april 1631 etter å ha født 9 barn, hvorav de fleste ble gift), datter av Burchard v. SALDERN ''til Wilsnach og Plattenburg'' og Anna '''v. Klitzing'''. Hans '''Schelen''' (Johann '''v. Scheel[e]''') ''til Güstelitz'' og Elisabeth '''v. Gristow''' var ikke bare foreldre til Gabriel '''v. Scheele''', men også til Hans Christoph '''v. Scheele''', som ble gift etter 1638 med Catharina '''v. Rieben''' (etter 1514-etter 1679), ''enke'' etter Siegfried '''v. Dechow''' (før 1603-før 1637), med hvem hun hadde fått ''datteren'' Anna Sophia '''v. Dechow''', som ble gift i 1652 med Ulrich Hans '''v. Blücher''' (1624-90): se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I557481&tree=1. Deres ''sønn'', Siegfried Ulrich '''v. Blücher''' (etter 1655-1702), ble i 1693 gift med Ida Margarete '''v. Winterfeld''' (1673-etter 1740), hvis ''sønnesønn'' var Gebhard Lebrecht '''Blücher''' ''fra 1814 (etter seire over Napoleon før det endelige slaget ved Waterloo i 1815)'' '''''fyrst''''' '''Blücher v. Wahlstatt''' (1742 Rostock-1819 Krieblowitz, Schlesien): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher. I litteraturlisten til [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''Larsen:1965''', særlig det '''5., 6. og 7. NB''', drøftes nærmere den mulige sammenheng mellom disse ''v. Scheele på Rügen (og de v. Schéele i Sverige) og slekten Scheel(e) i Danmark og Norge'', ikke minst fordi Gabriel '''v. Scheeles''' ''svigersønn'', Caspar Friedrich '''v. Holstein til Möllenhagen''' (~ Eva Dor. '''v. Scheel[e]''') selv ble ''svigerfar'' til Friedrich '''Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm''' (gjennom datteren Sophie Hedevig '''v. Holsteins''' ''ekteskap'' med Fr. '''Barnewitz v. Bülow''' den 3. mars 1716), og denne ''svigersønns søster'' var Ide Friederica Joachima '''v. Bülow''' (1677-1725), som i Lübtz, Mecklenburg-Vorpommern, ble gift i 1693 med Johann Georg '''v. Holstein til Möllenhagen''' (1662-1730) (~ 2° med Charlotte Amalie '''v. Plessen'''), som i dette sitt ''1. ekteskap'' av 1693 ble ''far'' til lensgreve Johan Ludvig Carl Christian Tido '''v. Holstein-Ledreborg''' (1694-1763), som i 1634 ble gift med Hedevig '''Christiansdatter Vind''' (!), og fordi denne Ida (Ide) Friederica Joachima '''v. Bülows''' ''bror'' var nettopp Friedrich '''Barnewitz v. Bülow''', som altså - for atter å nevne dette for nærværende sammenheng viktige ekteskap - ble gift med Eva Dorothea '''v. Scheels''' ''datter'' Sophie Hedewig '''v. Holstein!''' Og særlig viktig er det så videre, at ''bror og søster'' v. BÜLOWS ''foreldre'' var Øllegard '''v. Barnewitz''' (1653-1729) og (~ 1674) Christian '''v. Bülow til Rosenlund''' (1643-92) (mor: Anne '''Jacobsdatter Beck''' av '''rentemesterfamilie'''!), hvis ''bror'', Jacob '''v. Bülow til Aker''' (1636-87), ble gift med Anna Catharina '''Samuelsdatter Trane''' (se [[Thrane]]'''!'''), hvis ''søster'', Elisabet '''Samuelsdatter Trane''' (1650-1613), ble gift med '''[[Giord Andersen (1651-1720)]]''', hvis ''svigersønner'' var ''president'' [[Frederik Otto von Rappe]] (mor: NN '''v. Winterfeldt!''') og ''offiseren'' Hans Heinrich '''v. Scheel!''' For en ''genealogisk sammenheng'' mellom ''slektene v. Scheele fra Rügen og Scheel(e)'' taler det dessuten, at ovennevnte Johan Georg '''v. Holstein''' (~ 1693 Ida F. J. '''v. Bülow'''), ble gift ''2. gang'' i 1727 med Charlotte Amalie '''v. Plessen''' (1686-1740), som ''2. gang'' ble gift i 1714 med Jobst '''v. Scholten''' (1647-1721), ''enkemann'' etter (~ 1673) Adelgunde Mechtilde (Mathilde) '''v. Römeling''' (1654-1714 Itzehoe)! Som også: at Johan Georg '''v. Holstein til Möllenhagen''' var en ''sønn'' av Johann v. HOLSTEIN (1617-75) (mor: Marg. '''v. Restorff''', datter av Johann v. RESTORFF og Anna '''v. Stralendorff'''), hvis ''bror'', Jürgen '''v. Holstein til Kesslin''' i Pommern (1625 Lukow-99), ble gift ''3 ganger:'' ~ ''1. gang'' med Barbara Anna '''v. Scheele''' (+ sept. 1660), en datter av Johann v. SCHEELE ''til Neklade (nå en bydel i Bergen på Rügen) samt Jütersow'' og Barbara '''Seltrecht''' (ikke «Saltrecht», som ''Finn Holbek'' kaller henne; - og Johann v. SCHEELES ''far'', Joachim '''Scheele''' [1561-1629], hvis ''mor'' var Margarethe '''v. Zuhm''', datter av Erich v. ZUHM [før 1500-etter 20. jan. 1572], ''herre til Pozeritz på Rügen'' [~ 2° Katharina '''v. Jasmund'''] og ''1. hustru'' Catharina '''v. Segebaden''' [''ikke'' «v. Behr»] av huset Koosdorf [ca. 1500-], ble ''adlet av keiser Ferdinand II i 1622'' og var '''''fyrstelig pommersk rentemester på Rügen''''' og gift med Anna '''Ladewig''', datter av '''Georg LADEWIG [+ 1605], ''1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin''''', og Anna '''v. Lichtfuß'''); ~ ''2. gang'' i 1661 med Ilse '''v. der Kettenburg'''; og ~ ''3. gang'' i 1672 med Hedwig Helena '''v. Blücher''', datter av Joachim v. BLÜCHER ''til Levetzow og Remmelin'' (før 1615-76) og (~ 1641) Dorothea '''v. Grabow''' (1621 Woosten-67 Levetzow), datter av Joachim v. GRABOW og Sophie '''v. Restorff''' (mor: Anna '''v. Stralendorff!''') og altså en ''søster'' av Joachim Friedrich '''v. Grabow til Woosten''' (+ etter 1672) og (~ før 1672) Catharina Dorothea '''v. Fineke''', hvis ''sønn'', Rudolf Günther '''v. Grabow''' (1663-1716), ble gift med Helvig Barbara '''v. Rantzau''' (+ 1715) (se [[Duellanten Joachim Ernst Scheel]] samt under ''samme person'' hér: [[Scheel (utdypende artikkel)]]'''!'''), hvis ''datter'', Marsila '''v. Grabow''' (1699-), ''kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow'', ble gift i 1724 med Christian Albrecht '''v. Massau''' (ca. 1690-1752), sønn av Jacob '''v. Massau''' og ''legedatteren'' Anna Cathrine '''Bartels''' (1669 Hamburg-1741) - og altså en ''bror'' av Anna Dorothea '''«v. Massow»''' (v. Massau) (1690-1747), som ble gift i 1713 med Mogens '''Krag''' (1673 Kaas-1724 Rendsburg), hvis '''''søster''  [[Dorothea Krag]]''' ble gift med Christian '''Gyldenløve''': se [[Krag på Jylland (slekt)]]'''!''' - Det er ''Lars A. Severin'' som i artikkelen '''«Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr»''', ''Sedina-Archiv'', Heft 1/2007, s. 28-43 (se https://www.pommerscher-greif.de/sedina_inhalte/articles/sedina_inhalte_band_012.html), har gitt en ''ny forståelse'' av ''sammenhengen mellom disse 4 slekter''. Og m.h.t. ovennevnte Erich '''v. Zuhm''' og ''1. hustru'' Catharina '''v. Segebadens''' ''datter'', Marg. '''v. Zuhm''' (~ Johann '''Scheele''' [Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600] [s. 29:] «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in ''Tribsees'', Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in ''Gustow'' auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in ''Wiek'' auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von ''Jasmund'' und ''Wittow'' auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums ''Rügen''»), så synes det å måtte forholde seg slik, at '''fru Scheeles ''søster''''' var den Anna '''v. Zuhm''', som i ekteskap med Staffen '''v. Ahnen''' ble ''mor'' til Preben '''v. Ahnen''' (Rügen 1606-75), som ble gift med Else '''Knudsdatter Urne''', hvis ''mor'', Marg. '''Eilertsdatter Grubbe''' (1568-1654), var en ''halvsøster'' av Else '''Eilersdatter Grubbe''' (+ 1628) ~ 1605 Joachim '''v. Bülow''', hvis ''sønnesønn'' Jacob '''v. Bülow til Aker ~''' Anna Catharina '''Trane!''' Og i avsnittet ovenfor siterte sted heter det: «Bekannt sind nachstehende drei Geschwister Johann (1.1), Joachim (1.2) und Anna (1.3) SCHEELE. Über die Elterngeneration und auch die weitere Aszendenz gibt es mindestens drei unterschiedliche Darstellungen, jedoch keine wirkliche Gewissenheit.» Altså på norsk: «Bekjent er nedenstående tre søsken Johann (1.1), Joachim (1.2) og Anna (1.3) SCHEELE. Om foreldregenerasjonen og videre forfedre finnes det minst tre forskjellige fremstillinger, men dog ingen virkelig kunnskap.» Om ''broren'' (1.2) Joachim '''Scheele''' (1531-Stockholm 14.04.1606) heter det på s. 29, at han «wurde von den Schweden als ‘ein älterer Pommerscher Edelmann’ bezeichnet, 1585-1591 Hauptmann in der schwedischen Flotte»; denne broren er altså identisk med den ''senere (1599) svenske riksadmiral og kongelige svenske overstattholder over Finnland og øverstebefalingsmann'' over «allen Kriegsvolkes in Finnland», 1602 kalt «Oberst-Admiral» (s. 30): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel. Og disse ''brødres '''søster''''' var (1.3) Anna '''Scheele''' (ca. 1535-etter 1562), som ble gift med Peter '''v. GOTTBERG''' (1515-Gollnow, krets Naugard 1595), ''hvis '''eldste av 3 sønner også ble admiral (1611)''' og sluttelig svensk riksadmiral'', nemlig Jacob '''v. Gottberg''' (ca. 1555-etter 1614): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottberg_(Adelsgeschlecht). - I forhold til det ovenstående kan det også her nevnes, at ''presten'' Johann '''Scheele''' og ''2. hustru'' Margarethe '''v. Zuhm''' bl.a. hadde ''sønnen'' Joachim '''von Scheele''' (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), ''som den 19. mai 1622 fikk keiserlig adelsdiplom'', etter i 1593 å ha blitt '''fyrstelig rentemester i Bergen''' på Rügen og i 1594 var blitt ''hertugelig belent med Jütersow''. 1619 (s. 30:) «erhielt er ''Neklade, Murkwitz'' und ''Tegelhof'', alle auf Rügen, zum Erblehen, was ihm 1622 und 1626 bestätigt wurde; Herr auf ''Koosdorf'' und ''Balderek'' auf Jasmund, besitzt Gut ''Schmantowitz''…; 1627 auch Pfandherr auf ''Dumsewitz'' und ''Zittwitz'' auf Rügen» etc. Endelig emigrerte han til Sverige fra Stralsund og ble der «Statthalter des königlichen Schlosses ''Svartsjö'', in ''Stockholm'' in der Riddarholmskirche beigesetzt». Og i ekteskap med Anna '''Ladewig''', datter av Erasmus '''Ladewig''', ''kjøpmann i Stralsund'', og NN '''«v. LICHFUSS»''' (s. 31), fikk han tre sønner, hvorav den yngste, Johann '''v. Scheele''' (ca. 1594/1600-Neklade 6. des. 1642), er den ovennevnte ''herre til Neklade og Jütersow'', som i 1630 ble gift med Barbara '''Seltrecht''' (+ mars/april 1662), datter av Jacob SELTRECHT, ''fyrstelig pommersk arkivar'', og Regina '''Machts'''. Se https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Skeel/Scheelen_Pommern.htm'''!''' - Den videre drøftelse hører først og fremst hjemme i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', nemlig i ''litteraturlisten'' dér under '''Larsen:1965''', det '''8. NB''', hvor den sentrale person, selve ''nøkkelpersonen'', som synes å kunne binde sammen ''Sche(e)l(e)- genealogi fra Kiel, Hamburg, Rügen og i Danmark'', Katharina '''Scharenberg''', omtales. Hun ble gift ''1. gang'' med Hinrich '''Hulsberg''' (+ 1567) og ''2. gang'' med Hans '''Schele''', nevnt 1572. - Men her kan jo også nevnes den Caroline Mariane '''v. Gottberg''' (1779-1839) - av ''marineoffisersfamilie!'' - som omtales i selve ''stamtavlen'' [[Scheel (utdypende artikkel)]] under drøftelse av ''KRIEGER/SUENSON-genealogi'' (tilknyttet de ''de Scheels i Danmark!'') under ''sendemann'' Arne SCHEEL i Berlins ''datter'' '''«Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)»''', det '''4. NB!'''  


•°°°'''Wikipedia''' ''(tysk artikkel besøkt den 5. april 2023):'' se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Daniel_von_Büren_der_Jüngere'''!''' Se også liste over ''borgermestere i Bremen'', hvor Daniel v. BÜRENS ''første svigerfar'', Meimar '''v. Borken''' (+ 1546),  står oppført ''(han var borgermester helt fra '''1508 til 1544'''):'' https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_von_Bremer_Bürgermeistern'''!'''


'''R E F E R A N S E R:'''
.
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Holstein]]
<references />