Vis kilden til Fredrik Herman Gade (1871–1943)

{{thumb|Fredrik Herman Gade1.png|Portrett av Gade i [[Roald Amundsen]]s hjem [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]], merket «Et fotografi av minister Gade.»|[[Follo museum]]}}
'''[[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]]''', også omtalt som ''Herman Gade'' (født [[12. august]] [[1871]] i [[Oslo|Christiania]], død [[20. februar]] [[1943]] utenfor [[Paris]]) var opprinnelig en advokat i Chicago, men ble senere diplomat for den norske utenrikstjenesten og sendemann i [[Brasil]]. Han er for ettertiden også kjent som en av [[Roald Amundsen]]s velgjørere.

== Bakgrunn ==

Han vokste opp på [[Frogner hovedgård]] som sønn av [[Gerhard Gade (1834–1909)|Gerhard Gade]] (1834–1909) og amerikanskfødte [[Helen Rebecca Allyn (f. 1845)|Helen Rebecca Allyn]] fra Maine. Faren var jurist, USAs konsul i Christiania og siste private eier av Frogner hovedgård.

== Amerikansk statsborger ==
I 1888 utvandret han med familien til morens hjemland [[USA]] hvor han tok bachelorgrad i Arts i 1892 og Law (juss) fra Harvard University i 1895. Han arbeidet deretter som privatpraktiserende advokat i [[Chicago]] i Illinois. På denne tiden fikk han amerikansk statsborgerskap.

Han giftet seg i 1897 med Alice Garfield King (1871–1938) fra Chicago og de fikk barna Gerhard (f.1898) og Alice King (f. 1899) og etablerte seg i det lille stedet Lake Forest ved Michigansjøen, nord for Chigaco og rett sør for grensen til Wisconsin. 

I Lake Forest var han ordfører i årene 1903 til 1906 og 1909 til 1910, men han hadde sin advokatvirksomhet inne i Chicago. Etter [[Unionsoppløsningen 1905|unionsoppløsningen i 1905]] ble han fra nyttår 1906 norsk konsul i Chicago, et verv som knyttet ham mer til Norge og som han hadde fram til han vendte tilbake til Norge i 1910.

== Gadesaken ==
{{thumb|Bygdøy alle 1 i Oslo.jpeg|Familien bodde i tredje etasje i [[Bygdøy allé]] 1 ved [[Solli plass]] mens de ventet på nok botid i Norge.|Amanda Pedersen|2013}}
Unionsoppløsningen gjorde at han ønsket å gjøre en innsats for den nye, selvstendige staten og være med på å bygge opp et diplomatisk korps. Han arbeidet for å kunne få noen aktuelle stillinger for Norge, og våren 1910 ble det stilt i utsikt for ham å bli legasjonssekretær i Washington, og at som norskfødt ikke skulle medføre problemer å få tilbake statsborgerskapet.

Han avviklet derfor sin virksomhet i Chicago og vendte tilbake til Norge 23. oktober samme år for å gå inn i diplomatisk tjeneste for Norge. Dette var imidlertid ikke uten videre så enkelt, da departermentet hadde lagt seg på en feil fortolkning av bestemmelsene og det var krav om to års boplikt før han kunne få tilbake statsborgerskapet.

Saken fikk meget stor offentlig interesse i sin samtid og stortingsmann [[Axel Thallaug]] tok saken opp som en interpellasjon i [[Stortinget]] i 1911, men dette ble besvart som et partipolitisk oppgjør. Saken ble imidlertid et skjær av departementalt pedanteri og byråkraftisk firkantethet.

== Norsk diplomat ==
{{thumb|Fredrik Herman Gade.jpg|Gade fotografert i Rio de Janeiro i embetsuniform som sendemann og med insignene som blant annet kommandør av [[St. Olavs Orden]].|Huberti & Cia./[[Oslo Museum]]|1920–1925}}
I påvente av å få nok botid bodde Gade med sin familie i [[Bygdøy allé]] 1, og er ved [[Folketellingen 1910|folketellingen 1. desember 1910]] regisstrert som «ledig» på denne adressen, før han endelig i 1912 kunne gå inn i norsk diplomatisk tjeneste.

Han fikk da det som ble oppfattet som en oppreisning av utenrikstjenesten, da han ble oppnevnt som medlem av Utenrikskommisjonen (om organiseringen av utenrikstjenesten) i tiden 1912 til 1914, og i emigrantkommisjonen i 1913 til 1914. Han var deretter norsk kommissær til Verdensutstillingen i San Francisco i 1915 og deretter lønnet norsk generalkonsul i Chicago fram til 1918.

I 1918 ble han [[chargé d'affaires]] og fra 1919 generalkonsul og minister (sendemann) i Rio de Janeiro fram til han gikk av med pensjon i 1929.

Han er i ettertid gjennom sine evner, kunnskaper og kontaktnett framstilt som en av Norges fremste diplomater på denne tiden.

==Roald Amundsen ==
Han var en nær venn av [[Roald Amundsen]], og da han gikk konkurs i 1924 kjøpte Gade, sammen med generalkonsul i Buenos Aires og godseier [[Peder Christophersen (1845–1930)|«Don Pedro» Christophersen]] Amundsens hjem [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]] i [[Svartskog]] av konkursboet. 

Dette var for å sikre eiendommen for Amundsen og de ga ham bruksretten til denne. Eiendommen ble av eierne gitt til staten etter Amundsens død og er i dag et museum.

== Senere liv ==
Etter å ha gitt seg i utenrikstjenesten i 1929, bosatte Fredrik og hustruen Alice seg rundt 30 kilometer sørvest for Paris, i slottet Château du Mesnil-Saint-Denis. Der huset Gade i 1940 eksilkongen Zog av Albania og hans ungarskfødte kone, dronning Geraldine, som begge hadde rømt fra Albania i 1939. 

Etter Gades død i 1943 ble det solgt til pennegründer Milton Reynolds fra Chicago som ville sette opp sitt Europa-kontor her.

== Kilder ==
* Gade, F. Herman: ''Gade-saken''. Utg. F.H. Gade. Kristiania. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020508034}}.
* ''Norsk biografisk leksikon'', bind 4, ss. 339–341. Utg. Aschehoug. Oslo. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120401103|side=347}}.
* [https://web.archive.org/web/20131004232331/http://www.cityoflakeforest.com/assets/1/7/Lake_Forest_Mayors_revised_6.27.13.pdf Ordførere i Lake Forest]
* [https://amundsen.mia.no/person/herman-gade/ Herman Gade] på Roald Amundsens hjem, [[Follo museum]]

== Eksterne lenker ==
* Gade, F. Herman: ''Omordning av den norske utenrikstjenesten''. Kristiania. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010110906014}}.
* {{hbr1-1|pf01036392075240|F. Herman Gade}}.

{{DEFAULTSORT:Gade, Fredrik Herman}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Diplomater]]
[[Kategori:Ambassadører]]
[[Kategori:Konsuler]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Brasil]]
[[Kategori:Frankrike]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
{{bm}}