Vis kilden til Toten Cellulose

{{thumb høyre|Toten Cellulose 1910.jpg|Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910. Foto: Mjøsmuseet.}}'''Toten Cellulose''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Fabrikken hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet.

Den første treforedlingsbedriften på stedet var ''Gjøvik Træsliberi'', som ble etablert i 1872. Da denne brant i 1883, ble det bygd en cellulosefabrikk på tomta. ''Gjøvik Cellulosefabrik A/S'' kom i drift i 1886, men bedriften ble i de følgende åra totalt ombygd for å øke produksjonskapasiteten. Utbygginga ble svært kostbar, og dette var en av årsakene til at bedriften gikk konkurs i 1899.

I 1904 ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1902. Denne fikk "Cellulosen" tilgang til gjennom et sidespor til [[Nygard stasjon]]. Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte [[Kjerraten]], en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Kalk fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]], frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble trulig brukt til å nøytralisere luten.

I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk.  

[[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]] og [[Norsk Hydro]] kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten.

I de gamle fabrikklokalene holder i dag flere småbedrifter til. På en del av området er det imidlertid påvist store konsentrasjoner av miljøgifter fra Cellulosens dager. Alt på 1960-tallet ble bedriften utpekt som den verste forurenseren langs [[Hunnselva]].


== Antall ansatte ==

*1914: ca. 150
*1920: ca. 300
*1980: ca. 170
*1981: ca. 60


== Kilder og litteratur ==

*Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99.
*Slåtten, Håvald: "Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk", i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70.

[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]
[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Hunndalen]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Opphør i 1981]]