Vis kilden til Øverjordet (friuftsmuseet Stenberg)

'''Øverjordet''' er en del av friluftsmuseet Stenberg som drives av [[Mjøsmuseet]]. Det tidligere Toten Museum satte i 1972 opp to bygninger på det jordet som ble kalt Øverjordet.

== Bygninger ==
Hovedbygningen fra 1600- eller 1700tallet kom fra gården ''[[Åserud]]'', vest for Ås kirke. Vilkårsbygningen fra samme tidsperiode kom fra gården ''Hassel'', nedenfor [[Dyhren]].

Hovedbygningen er innredet i 1800-tallspreg med løse møbler. Vilkårsbygningen er innredet og kan brukes. Det er en tradisjonell ''akershusisk'' løsning med diagonalmøblering og fast-benker langs veggen. Man kan se restene av et hjørneskap på veggen. Ingen av husene har innredet andre etasje.

== Trærne på Øverjordet ==

I 1972 ble det av Vestre Toten Barneleikarring arrangert en nordisk ungdomsleir på Reinsvoll skole. Leiren ble avsluttet på Stenberg med rundt 250 dansende ungdommer fra Sverige, Finland og Norge. I 1982 ble Barneleikarringen med i et treårig prosjekt som innebar at tre forskjellige foreninger – Vasa i Finland, Falkenberg i Sverige og Vestre Toten i Norge – skulle besøke hverandre og bli kjent med hverandres kultur. Etter å ha besøkt Finland, var det i 1983 igjen klart for å ta imot ungdommer på Stenberg. 

Ved hjelp av flere husflidslag og hagelag, [[Gjøvik Folkedanslag]] og [[Gjøvik Spelmannslag]], samt [[Mjøsmuseet|Toten Økomuseum]], ble Stenberg satt i sving og fremstod som et levende museum for gjestene. Arrangementet ble avsluttet med et tog fra parken på Stenberg til Øverjordet der ansatte på museet, ledet av Magnus Ødegaard, hadde funnet fram tre trær som skulle plantes. Ei bjørk, ei lønn og ei rogn.

De finske ungdommene plantet bjørka, treet som alle helst ville ha. De svenske plantet lønnetreet. Rogna ble plantet av totningene. Slik ble det skapt et varig minne om arrangementet i 1983, som ikke fantes fra ti år tidligere. Trærne står der den dag i dag.

== Kilder ==
*Rune Hårstadsveen og Torveig Dahl: "Friluftsmuseet Stenberg – ei vandring i 1800-tallets landskap" i Mjøsmuseets årbok 2006. De bygger på:
**Amundgård, Arne: "Gravplate fra 1760 over jomfru Sommerfelt" (TOTN årbok 1970)
**Amundgård, Arne: "Husdyr på Stenberg" (TOTN årbok 1973)
**Amundgård, Arne: "Om familiegravstedet på Stenberg" (TOTN årbok 1995)
**Asheim, Vidar: "Kulturlandskapsplan for Stenberg" (TOTN årbok 1981)
**Bjørhovde, Vigdis: "Stenbergfesten som sommerens høydepunkt" (TOTN årbok 2004)
**Dahl, Torveig: "Totenmuseet – museet i endring" (TOTN årbok 2004)
**Foss, Margit: "En husjomfru forteller" (TOTN årbok 2002)
**Gihle, Pål: "Kulturlandskap og tingbok" (TOTN årbok 1981)
**Gjestrum, John Aage: "Stenberg – museum i 50 år" (TOTN årbok 1981)
**Hårstadsveen, Rune: "1805-1902 – 100 år med Weidemanns på Stenberg" (TOTN årbok 2002)
**Hårstadsveen, Rune: "Skogsdrift med hest – et formidlingsprosjekt på Stenberg" (TOTN årbok 2005)
**Langeland, Knut: "Da landskapshagene kom til Norge" (TOTN årbok 2003)
**Opplandsarkivet, avdeling Mjøsmuseet, Kapp: Stenberg Gårdsarkiv
**Roland, Einar: "Minner fra dager som svandt" (TOTN årbok 1976)
**Raabe, Jens: "En storbygd" (opptrykk i TOTN årbok 1976)
**Sivesind, Johannes: "Sæterfjøs til Stenberg" (TOTN tidsskrift, hefte 3, 1956)
**Stenberg, Jens: "Glimt fra oppveksten på Stenberg" (TOTN årbok 2002)
**Sølland, Liv: "Skogsdrift på TOten økomuseum, tilrettelagt for skolene" (TOTN årbok 2005)
**Toten Museums klipparkiv
**Totens bygdebok, bind 1-3 og 5
*Turid Mørch Øfstaas: "Tre trær på Øverjordet" i Mjøsmuseets årbok 2009.

[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Mjøsmuseet]]
[[Kategori:Toten]]
[[Kategori:1983]]
[[Kategori:Friluftsmuseer]]
{{bm}}