Vis kilden til Andreas August Prætorius

'''[[Andreas August Prætorius]]''' (eller '''Pretorius''', født 28. februar [[1683]], død [[1762]]) var en dansk offiser. Han kom til Norge i 1717, og deltok som oberst for 2. [[akershusiske regiment]] i avslutningen av [[den store nordiske krigen]].

== Tidlig liv og militær karriere ==
Prætorius skal ha blitt født i [[Holstein]], var sønn av offiseren Georg Wilhelm Prætorius, og hørte til ei militærslekt som kom til [[Danmark]] fra [[Sachsen]] under [[Christian 5.]]. Også farbroren Hans Philip Prætorius var offiser, og døde i 1732 som generalmajor. Han begynte tidlig på en militær karriere, og ble fenrik i 1698. I 1702 deltok han i den såkalte «Stormen paa Lüttich», et slag i [[den spanske arvefølgekrigen]]. Der også deltok faren som oberstløytnant, han falt 23. oktober. Videre ble Prætorius sekondløytnant i 1703, og kapteinløytnant i 1707. Han deltok fortsatt i den spanske arvefølgekrigen fram til 1709, da han ble ansatt som kaptein hjemme i Danmark. I 1710 ble han sendt til Fodgarden, og deltok i felttogene i nord-Tyskland under den store nordiske krigen. Han ble såret i slaget ved Gadebusch i 1712. 24. november 1713 ble han gift i Fredericia med Vilhelmine Frederikke Komtesse Wedel. Hun var datter av den første Greve av Wedellsborg, Vilhelm Frederik Wedel.

== Norge ==
11. desember 1715 ble han utvevnt til major, og 24. desember 1717 ble utnevnt til oberst. Han ble så sendt til [[Norge]] som sjef for 2. akershusiske regiment, som ble opprettet 15. august 1718. Dette året var han også kommandant ved [[Blaker skanse]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]]. I desember dette året angrep svenskene skansen, og kommandant Prætorius sørget for at alle hus på garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]] ble brent og jevnet med jorda, slik at angriperne ikke skulle ha skjul under angrepet. Natt til den 17. desember forlot svenskene uten å ha tatt skansen.

== Senere liv ==
I 1720 dro han tilbake til Danmark og fikk et regiment der. I 1730 ble han forfremmet til brigadér, i 1731 til generalmajor, og i 1739 ble han generalløytnant. I 1738 ble han kommandant for Fodgarden, i 1741 ble han kommandant i Rensborg. I periodene 1733-1736 og 1740-1741 var han også gesandt ved hoffet i Berlin. I 1736 ble han dessuten utmerket med ''Det hvide Baand''.

I 1740 brøt den østerrikske arvefølgekrigen ut. Prætorius fikk tilbud om å tjene både i den [[Østerrike|keiserlige]] hæren og i den [[nederland]]ske, og han valgte sistnevnte. Imidlertid stod [[Christian 6.]] på Frankrikes side (Nederland var derimot alliert med Habsburgerne), og Prætorius måtte derfor - mot eget ønske - forlate den danske hæren i 1742. I Nederland ble han general og sjef for et infanteriregiment, i 1747 ble han medlem av det høye krigsrådet, og etter freden i Aachen i 1748 ble han guvernør i Bergen-op-Zoom. Samme år ble han opptatt i den danske grevestanden. I 1759 ble han guvernør i Sluis.

24. mars 1762 døde Prætorius på sitt gods ved Breda i Brabant. Han skal ha vært gift på nytt med ei nederlandsk dame som overlevde ham.

== Kilder ==
* H. W. Harbou. [http://runeberg.org/dbl/13/0286.html «Pretorius, Andreas August»], artikkel i Dansk Biografisk Lexikon, digital versjon på Runeberg.org.
* Olai Ovenstad. ''Militærbiografier: Den norske hærs officerer'', bind 2. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1949.

[[Kategori:Fødsler i 1683]]
[[Kategori:Dødsfall i 1762]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Holstein]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Blaker]]
{{DEFAULTSORT:Prætorius, Andreas August}}