Vis kilden til Arne Lund (1900–1991)

{{innhold høyre}}
'''[[Arne Lund (1900–1991)|Arne Lund]]''' (født 2. juli 1900 i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]], død 28. november 1991 samme sted) var gardbruker, lokalpolitiker og travsportorganistator. 

==Bakgrunn og oppvekst==
Foreldrene var [[Bredo Stang Lund]] og Elna født Møller. Faren var lege. Arne hadde to eldre søstre og en yngre bror. 

Han ble født og levde sine første år på garden [[Presteseter (Vestre Toten)|Prestesæter]] der familien leide husrom i vilkårsbygningen.<ref>Lund, Arne: "Minner fra min oppvekst på Prestesæter" i ''Totn'' 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181269_001}}, side 114-119</ref> I 1907 flyttet de til [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)|Gilje]], den nybygde legeboligen på [[Bøverbru (tettsted)|Bøverbru]].

==Egen familie==
Arne Lund giftet seg 6. januar 1925 med Bertha Nygård.<ref>{{digitalarkivet|pv00000001958655|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928|Viede 1925}}</ref> Hun var gardbrukerdatter fra [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)|Nygard]] i [[Vardal]], og to år yngre enn Arne.

Ekteparet fikk sønnen Bredo og datteren Randi.

==Gardbrukeren==
Arne Lund tok landbruksutdannelse på Storhove landbruksskole i [[Fåberg]] og holdt til der ved folketellingen i 1920.<ref>{{Folketelling|pf01073748005210|Arne Lund|1920|Faaberg herred}}</ref>I 1924 ble Arne Lund forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Med dette tok legesønnen et viktig steg på vegen inn i en livslang arbeidsdag i landbruksnæringen. Det var ikke uvanlig at driftige folk uten egen gard kom seg inn i landbruket ved å starte som prestegardsforpaktere.<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Landbruksforlaget 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}, side 82</ref> 

Arne Lund fortsatte som forpakter fram til 1932. Særlig de 3 siste årene må ha vært travle, for da anskaffet han også to egne gardsbruk. Det er tale om [[Skarten (Vestre Toten gnr. 57)|Skarten]] og [[Listerud (Vestre Toten gnr. 58)|Listerud]]. Disse har adresse og kretstilknytning [[Bøverbru (krets)|Bøverbru]], men ligger sørøst i Vestre Toten, nær [[Østre Toten kommune]].

Garden Skarten kom på handelen i 1928. En kreditor (Bøverbru Innkjøpslag) krevde tvangsauksjon da eieren ikke hadde betalt det han skyldte innkjøpslaget. Ved auksjonen var innkjøpslaget eneste budgiver. De ba om at skjøte ble utstedet direkte til Arne Lund, som hadde inngått kjøpekontrakt med innkjøpslaget. Sorenskriveren utstedte og tinglyste slikt auksjonsskjøte 19.november 1928.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070131312060|Toten tingrett Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390}}</ref> Året etter kjøpte Arne Lund den tilstøtende garden Listerud av daværende eier. Skjøte ble tinglyst 7.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070131321018|Toten tingrett Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref>

De to gardene har siden blitt drevet sammen som én eiendom.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1127</ref> Listerud - eller vanligvis L'''e'''sterud blant totninger - er navnet som har blitt brukt. Arne Lund sto som eier fram til 1970. Da overdro han eiendommen til sønnen Bredo, som alt hadde vært forpakter i et tiår.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, side 278</ref>

==Lokalpolitikeren==
Allerede som ung mann kom Arne Lund inn i kommunepolitikken. «Det fysste vervet je hadde i kommun' kjæm je hau var formænn i arbeidsledighetskomiteen. Je trur itte je var mer enn 26-27 år. Dæ var liksom en urias-post som ingen ville ha. Og den fækk da vi (de borgerlige).»<ref>''Totens Blad 2.juni 1987''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19870602_60_59_1}}, side 4</ref>

Fra 1932 til 1955 - bortsett fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder. 

Han «nyter aktelse og tillit også blant politiske motstandere» fremholdt lokalavisen.<ref>''Totens Blad 1.juli 1975''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750701_48_72_1}}, side 2</ref>

==Hestekaren==
Arne Lund mente selv at han var født ''hestegærn'', og husket godt hester han hadde hatt kontakt med i barndom og oppvekst. 

Han gjennomlevde hele tidsaksen der hesten gikk fra å være viktigste trekkraft i landbruket til primært å bli brukt i fritid og hestesport. Han innså tidlig at travbaner og totalisatorspill var viktig for utviklingen av hestesporten, og var en drivkraft for at det ble åpnet travbaner i distriktet: [[Vikodden Travbane]] på Gjøvik i 1957 og Biri travbane i 1985. Arne Lund satt ti år i styret for Det Norske Travselsskap, og omkring dobbelt så lenge som styremedlem og periodevis formann i Oppland Travselskap. Han ble æresmedlem i begge de nevnte organisasjonene, og det samme ble han i Totens Travselskap, Norsk Hesteeierforbund og Landslaget for Dølahest.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2.desember 1991''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911202_68_280_1}} side 6</ref>

Slik mintes travmiljøet han i en nekrolog: «Selv om det er mange år siden "han far sjøl" gikk ut av styre og stell, var han helt til det siste en av bærebjelkene innen travsporten i sitt fylke.»<ref>''Nationen 3. desember 1991''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19911203_74_280_1}}, side 22</ref>

==Siste del av livet==
«Han er klar i hodet og kjapp i replikken, kjører bil daglig og griper lett til pennen» het det i en avisomtale til Arne Lunds 90-årsdag.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. juni 1990''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900630_67_148_1}}, side 6</ref> Han skrev mye og gjerne, både som samfunnsdebattant og lokalhistoriker. Han kjørte bil som 90-åring, liksom han hadde gjort 70 år tidligere. Arne Lund tok førerkort for motorkjøretøy i 1918, som den 23. personen i Oppland.<ref>''Totens Blad 2.juni 1988''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19880602_61_58_1}}, side 8</ref>

Arne Lund var innehaver av Kongens Fortjenstmedalje.<ref>Spørring på [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Arne+Lund&type=27124&aarstall=1975 Kongehuset.no]</ref>

Arne Lund døde 28. november 1991.<ref>{{digitalarkivet|pc00000002569064|Døde 1951-2014|1991}}</ref> 

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
*{{hbr1-1|pv00000001958655|Arne Lund}}

==Bibliografi==
'''Lokalhistoriske artikler og småskrifter av Arne Lund:'''
*«Minner fra min oppvekst på Prestesæter», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1982, side 114-119 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181269_001}}
*«Håkonshall på Bøverbru», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1984, side 118-123 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181265_001}}
*«Byggingen av Gimle aldershjem i 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}
*«Fra skysstasjonene, handels- og butikkvirksomhet», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1988, side 22-30 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015082081007_001}}
*«Begravelser i gamle dager», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1990, side 70-75 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181287_001}}
*''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, T-A-227
*''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner

{{DEFAULTSORT:LUND; ARNE}} 

[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1991]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Travsport]]
[[Kategori:Bøverbru]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
{{bm}}