Vis kilden til Aurlandsdalen

<onlyinclude>{{thumb|AurlandsdalenMap.jpg|Kart over veier og gamle stier i Aurlandsdalen. Se også [[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg|detaljkart]] over ruten over Eisingaberget. Tegnet av Frode Inge Helland.}}
'''[[Aurlandsdalen]]''' er et 40 km langt dalføre som ligger i [[Aurland kommune]] i [[Indre Sogn]]. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går [[E16]] gjennom verdens lengste veitunnel. Utbygging av [[Aurlandselva]] og [[vannkraft]]sressursene i dalen ble vedtatt i [[1969]]. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om [[naturvern]] i [[Norge]].
</onlyinclude>

==Beliggenhet==
{{thumb|1960_Aurldalen_mot_Sinjarheim.jpg|Utsikt mot [[Sinjarheim]] fra Haugane i partiet ovenfor Bridlebrui i [[1960]]. På kanten av fjellplatået, loddrett over gården, kan man skimte stølen Orrasete.|Frode Inge Helland}}<onlyinclude>
Aurlandsdalen er rundt 40 km lang (Geiteryggen-Vassbygdi), En av landet mest kjente [[turistløyper]] følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i [[Hol kommune]] nord-vestover til [[Aurlandsvangen]] nede ved [[Aurlandsfjorden]] i Sogn. Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og [[Seter|støler]]. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av [[fyllitt]] i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år. Elven som renner gjennom dalen heter øverst [[Stemberdøla]] og i nedre del [[Aurlandselvi]].  
</onlyinclude>

== Vandreruta ==
Det er [[Den Norske Turistforening|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen. 

De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men har har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet|vestland]] og [[østlandet|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude>

Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]].

== Topografi ==

{{thumb|1961AurlandsdalenKnutSønnerheimKløv.jpg|1961. Knut Sønnerheim, like før Heimrebø, med sine to kløvhester med proviant til Østerbø turishytte. Hver hest kunne lastes med 100 kg. Turen Østerbø-Vassbygdi måtte gjentas flere ganger for uken. Til Steinbergdalen måtte også all veden til koking og oppvarming føres på hesteryggen.|Frode Inge Helland}}

Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 [[Meter over havet|moh.]]) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider. 

På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av Vassbygdvatnet.

== Historie ==

=== Den gamle ferdselsvegen ===

Ruten mellom Aurlandsvangen og Hol var den aller korteste veien mellom østland og vestland. Aurlandsdalen var derfor fra svært gammelt av en av de viktigste forbindelsene mellom Vestlandet og Østlandet. Først i den senere tid ble det mulig å føre fedrifter langs selve dalføret, ved utsprengningen av Sinjarheimsgaldene i [[1870]] og Nesbøgaldene på [[1930-årene|1930-tallet]]. Før den tid var det bare mulig for folk ferdes langsetter selve dalføret. Frem til 1930-årene måtte fedrifter ta omvegen over fjellet fra Nesbø til Østerbø. Både Sinjarheimsgalden og Nesbøgaldene hadde trestiger for å kunne forsere de [[Vertikal|loddrette]] fjellveggene. Den opprinnelioge stikningen av Bergensbanen var lagt om Geiteryggen. Om disse planene var blitt realisert ville jernbanen fulgt denne traseen til Hallingskeid.

Før 1870 måtte fedriftene ta den lange omvegen, enten over Langfjellet og ned til Østerbø eller over Stonndalen til Stemberdalen, Alternativt over Låvidalen til Geiteryggen. Derfra gikk ferden ned til Vierbotn via Sveingardsbotn og videre langs Strandafjorden til Hol i Hallingdal.
----
De viktigste rutene var ([[:Commons:Image:AurlandsdalenMap.jpg|se kart]]) - nummerangivelsen sier ingenting om viktigheten):
[[Fil:EisingabergetRute.jpg|thumb|350px|Omtrentlig rute (5) for fedriften fra Vassbygdi, opp Eisingaberget. Se også [[:Commons:Image:AurlandsdalenMap.jpg|detaljkart]].{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:NesbøRute.jpg|thumb|350px| Omtrentlig rute som ble brukt før det i 1930-årene ble sprengt vei i Nesbøgalden (helt th. i bildet)som var farbar for storfe. Ruten førte over fjellet og ned til Østerbø i Aurdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]

#  (Rød markering):Turistvegen følger selve dalen. Bjødnastigen var i mange år stengt på grunn av ras. Nå er det mulig å velge alternativ til ruten langs elven under Holmen der stien deler seg ved Tirtesva like forbi Nesbø (Rødt). Etter at kraftubyggingen, reguleringen av vassdragene og helårsvegen ble bygget på 70-tallet er stien lagt oppe i fjellsiden fra Steinbergdalshytten til man igjen støter på den gamle stien ved broen over Grøna. Deretter følger den det gamle faret ned bjørkelien til Østerbø.
#  (Ikke inntegnet på kartet): En rute fulgte Aurlandsvangen, Kleppane, Låvi, Låvisdalen, over Grindsfjellet, forbi Bottolfstølen og Raunedokken, over Repparhaugene, gjennom Vetledalen til Rausmesdalen, videre til Hednedalen tilbake på drifteveien fra Vindedalen, deretter østover til Geiteryggen langs Strandafjorden til Hol.
#(Orange markering): I Rausnesdalen var der veiskille til en annen mye benyttet veg som tok opp til Fossane, Langevatnet, Mellomvatni, Svartevatnet, Geiteryggen til Strandefjorden.
#  (Violett markering): Et annet veiskille var nederst i Låvisberget der veien gikk til Vassbygdi og videre til Midje, opp Nordalen for så å dreie østover og videre sydøstover over Langafonna, Grodalen og ned Langedalen forbi Herdestølen til Østerbø.
#  (Grå markering): En annen rute gikk opp det stupbratte ([[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg|se detaljkart]]) Eisingaberget, for å unngå Sinjarheimsgalden som fikk utsprengt sti først i 1870. Før den tid var her ikke fremkommelig med fedrift. Ved å velge veien forbi Eisingane (støler)og videre over Langedalsfjellet sparte en seg for både Sinjarheimsgalden, Bjønnestigen og Nesbøgalden.
#  (Grønn markering): De som valgte å følge dalen måtte krysse elven ved Almen og gå på sydsiden forbi Teigen og så tilbake til nordsiden ved Bridlebrui (grønn).
# (Blågrønn markering): Enda en annen veg gikk over Stonndalen hvor der ble bygget kløvvei igjennom Stonndalsgjelet på østsiden av dalen, antagelig omkring tiden da man gikk over fra beite og støl til gårdsdrift i 1743. Driftene ble ført videre opp på Klovehalsen forbi Berdalsbotn og Holene til Stemberdalen. Denne ruten ble antagelig først tatt i bruk på midten av 1800-tallet.

<gallery>
Fil:Aurlandsdale_Gml_Nesbøgalden2.jpg|Begynnelsen av 1900-tallet. Nesbøgalden.{{Byline|H. Tønsberg: }}
Fil:2005_07_Aurlandsdalen_Nesbøgalden2.JPG|Nesbøgalden utsprengt i klippeveggen over Nesbøvatnet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960 Aurlandsdalen Nesbøgalden retning Østerbø.jpg|1960. Nesbøgalden i retning Østerbø. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utsikt fra Bjørnestigen.jpg|Utsikt fra Bjødnastigen. Den nedre stien som følger elveløpet og her tar av forbi Vetlehelvetet, sees tydelige nedenunder. 2007.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Bridlebrui.jpg|2001. Bridlebrui. Broen over Aurlandselvi som leder forbi Teigen til Stonndalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_Sinjarheimsgalden.jpg| 2001. Sinjarheimsgalden. Personen i skyggen av busken i forgrunnen sier noe om dimensjonene.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961_Aurlandsdalen_Sinjarheimsgalden.jpg|1961. Sinjarheimsgalden. Den utsprengte stien øverst til venstre. Stien har flere ganger blitt ødelagt av ras.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_Sinjarheimsgalden2.jpg|2001. Sinjarheimsgalden.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

===Kraftutbygging og endring===

Aurlandsvassdraget, som skulle gi en årsproduksjon på rundt 2 mrd. kW-timer, ble utbygd på [[1970-årene|70-tallet]] etter et meget omstridt vedtak i Stortinget i [[1969]]. Bak utbyggingen sto [[Oslo Lysverker]]. Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging ''kunne'' foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene. 

Aurlandselvi regnes ikke lenger som en av Norges beste lakseelver. Man møter ikke lenger driftene med storfe, geiter og griser som skulle tilbringe sommeren på Østerbø og Stemberdalen. Kløvhestene, det faste trekket i landskapsbildet, som Jon Fimreite og Knut Sønnerheim m.fl. førte proviant til  Steinbergdalshytta og Østerbø med, er også historie. Aurlandsdalen er blitt som de fleste andre dalføre, preget av gjennomfart og fritid. Kun strekningen Nesbø - Vassbygdi er rimelig upåvirket, når en ser bort fra sterkt redusert vannføring i Aurlandselvi og riksveistykket mellom [[Berdalstunnelen ]] og [[Nesbøtunnelen]] som er synlig fra stien ved Heimrebø.

===Helårsveg===
{{thumb|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg|bredde=1072|'Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.|Frode Inge Helland}}
{{thumb|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}
For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard. 

I november [[2000]] ble den nye [[Lærdalstunnelen]] mellom Aurland og [[Lærdal]] åpnet i det som ble den nye stamvegen mellom Oslo og Bergen.
Aurlandsdalen unngikk dermed en ytterligere belastning. Men derved falt også ett av de tunge argumentene for det omstridte utbyggingsvedtaket av 1969 bort.

===Bosetting===
Så seint som i år [[1850]] var det til sammen 10 gårdsbruk og [[husmann]]splasser i Aurlandsdalen: Almen, Sinjareim, Teigen, Berekvam, Skori, Nesbø, Vikaneset, Aurviki og to gårdsbruk i Aurdalen (Østerbø). Boplassene er antagelig mye eldre enn de skrevne kildene kan tyde på - noen kanskje tilbake til før [[middelalderen]]. I dag sees fjellgårdene i Aurlandsdalen som ensomt beliggende gårder. Men de lå langs den korteste ruten mellom det indre Vestlandet og Østlandet, så de lå langs en meget trafikkert ferdselsvei.

'''[[Sinjarheim]]'''

Første kjente bruker er Per i [[1611]]. Siste bruker er Ingebrigt Jonassen Rinde f. [[1873]] – d. [[1935]]. 
<gallery>
Fil:1961_Aurlandsdalen_Sinjarheim_01.jpg|1961. Gården Sinjarheim. Allerede på midten av 1800-tallet var gården i forfall. Den ble fraflyttet i begynnelsen av 1900-tallet og ble sommerdrevet frem til 1940-tallet. Knut Sønnerheim (født 1913 - død 1976) som drev Østerbø turishytte i en mannsalder, er født på gården og tilbragte sine første leveår der.{{Byline|Frode Inge Helland}}

Fil:1960 Aurlandsdalen Sinjarheim2.jpg|1960. Sinjarheim lå på kanten av et stup ned i dalbunnen hvor det i hele sin bredde gikk en frådende elv. Det var derfor vanlig å sikre barna med tjor. Trærne i bakgrunnen til venstre er på andre siden av dalen. Fjellet i bakgrunnen på midten er Eisingaberget hvor man førte driftene over før Sinjarheimsgalden ble utsprengt og farbar for fedrifter i 1870.{{Byline|Frode Inge Helland}}

Fil:2001_07_06__Aurlandsdalen_Sinjarheim4.jpg|2001. De gamle husene er istandsatt omkring 1980-tallet med frivillig dugnad, og er nå sikret for mange år.{{Byline|Frode Inge Helland}}

Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_ Sinjarheim5.jpg|2001.Kårstova på Sinjarheim er malt på fivillig dugnad. {{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Almen'''

Plass under Sinjarheim. Den første kjente brukeren er Magne Sult, også nevnt som Magne Olsen Almen, f. 1718 – d. [[1753]]. Siste brukeren bosatt på Almen er Simon Johannessen Belle f [[1830]] - d. [[1912]]. Plassen består i dag av et lite hovedhus, Almastova og en liten [[låve]]bygning.

Almastova er ein liten ett-roms [[Lafteverk|laftet]] bygning på om lag 3,5 x 4,0 m i grunnplan. Det sies at Almastova er den eldste stående trebygningen i Aurlandsdalen. I følgje Arne Berg ved [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] tyder utformingen av novene på at bygningen kan være satt opp på [[17. århundre|1600-tallet]] Huset har tidligere hatt tregolv. Ved siden av døren er der utvendig murt pipe. 

I [[2004]] fikk Aurlandsdalen kulturlandskap v/Aurland naturverkstad 42 000 [[Krone (valuta)|kroner]] av [[Norsk Kulturminnefond]] til istandsetting av Almastova. 

[http://home.no.net/lrugs/skriv.htm#Restaurering_i_Almen_2005; Restaurering av Almen i 2005]
<gallery>
Fil:29_01_07_07_Aurlandsdalen_Almen1.jpg|2001. Almen. Stien ned fra Sijarheimsgalden går imellom Almastova og låven på Almen. Låven er godt synlig.  Taket på Almastova kan skimtes under en stor stein.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Almen2.jpg|2001. Her er Almastova godt synlig under steinen som beskytter mot steinsprang og ras.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07Almen03.jpg|2001. Almastova er ikke stor, bare ett rom, og vitner om den farefulle nøysonhet menneskene for noen mannsaldrer siden fristet i denne dalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Almen_04.jpg|2001. Almastova. I bakgrunnen, i det lyse fjellpartiet, kan vi skimte Sinjarheimsgalden. Sinjarheim ligger akkurat utenfor høyre billedkant der Veiverdalsfossen skimtes i bakgrunnen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>
 
'''Teigen'''

Første kjente bruker er Peder Ellingsen Teigen f. [[1632]] - d. [[1661]]. Siste kjente bruker som bodde på Teigen er Mikkel Ellingsen Sønnerheim, f. [[1843]] - d. [[1901]].
<gallery>
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Teigen1.jpg|2001. Stien til Stonndalen krysser Aurlandselvi via Bridlebrui og passerer tett innpå Teigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Teigen2.jpg|2001. Teigen, sett fra stien til Sinjarheim, ovenfor Bridlebrui.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Berekvam'''

Første kjente bruker er Gudbrand som skattet av Teigen i [[1603]]. Siste kjente bruker som bodde på Teigen er Øystein Olsen Berekvam, f. [[1901]].

'''Skori'''

'''Holmen'''
<gallery>
Fil:Holmen Aurlandsdalen.JPG|Holmen gård, fraflyttet. Sett fra stien til Bjødnastigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Nesbø'''

Første kjente bruker er Anders Nesbø, nevnt i [[dokument]]er av [[1670]]. Siste kjente bruker som bodde på Nesbø er Sivert Nesbø f. [[1888]], (emigrerte til [[USA|Amerika]] i [[1909]]).
<gallery>
Fil:1961_Aurlandsdalen_mot Nesbøgalden-og-Nesbø.jpg|1961. Nesbø. Driftene måtte før 1930-tallet ta veien opp Gravadalen til høyre for gården og over fjellet til Østerbø for å unngå Nesbøgalden.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960 Aurlandsdalen Nesbø Stabbur.jpg|1960. Det gamle stabburet på Nesbø.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_Nesbø1q.jpg|2001. Nesbø tilpasset til fritidsbolig. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 07 Aurlandsdalen Nesbø Nord.jpg|2001. Nesbø slik en møter stedet når en ankommer nordfra.{{Byline|Frode Inge Helland}}
File:2007 07 04 Aurlandsdalen Nesbø sett fra Tirtesva 01.JPG|Nesbø sett fra Tirtesva litt ovenfor der stien deler seg til Bjødnastigen. {{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>
   
'''Vikaneset'''



'''Urdviki''' (Aureviki)

Første kjente bruker er Elling, nevnt i dokumenter fra [[1718]]. Siste kjente bruker som bodde i Urdviki er Sjur Eriksen Urdvik f. 1829 - død (?).
<gallery>
Fil:1961_Aurlandsdalen_Urdviki.jpg|1961. Etter Urdviki ble fraflyttet ble den benyttet som geitestøl til ut på 1970-tallet. Da veien ble ført frem til Østebø ble Urdviki bygget om til fritidsbolig.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960_Urdviki_Geiter.jpg|1960. Geiter på Urdviki.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2005_07_17-Aurlandsdalen_Urdiviki.JPG|2005. Urdviki tjener i dag som fritidsbolig.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Øvstebø''' (Østerbø)

Første kjente brukeren er Nils Urdal (Aurdal) som betalte landskatt i ndskatt . D. 632]]. D. Siste kjente bruker som bodde på Østerbø er Knut Mikkelsen Østerbø f. terbø f - d. 46]] - d.
<gallery>
Fil:PanoramaØsterbø.jpg|Østerbø sett fra riksvei 288.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2005_07_Aurlandsdalen_Østerbø-Gravsted.JPG|2005. Gravsted opprettet 1859 fordi det var ugjørlig å få bragt de døde til kirkegården på Aurlandsvangen. Her ligger 27 mennesker begravet. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Aurdal_Minnetavle.jpg|Minnetavle over døde som er begravet på Østerbø. Flere av navnene peker østover mot Hol og Ål.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

===Folketall ===
Folketallet i [[1845]] var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til [[by]]ene, særlig på [[20. århundre|1900-tallet]] gjorde at i [[1960]] var folketallet kommet ned i 2193. I dag ([[2004]]) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under [[spanskesyken]].

==Adkomst==
Aurlandsdalen kan nås enten fra Aurlandsvangen eller fra Vierbotn ved Geiteryggen. Tilkomst til Aurlandsvangen med [[hurtigbåt]] fra [[Bergen]] eller via [[Europavei 16|E16]]. Tilkomst til Geiteryggen via [[riksvei 50|Rv50]] fra Hol i Hallingdal.

==Bilder fra Aurlandsdalen før og nå==
<gallery>
Fil:2001_07_04 _Aurlandsdalen_Geiteryggvannet.jpg|2001. Høyfjellslandskap ved Geiteryggen. Utsikt over Geiteryggvatnet vestover mot Bakkahelleren og Såtedalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_ Over Rossdøla under Bolhovd.jpg|2001. Sommerklopp over Rossdøla mellom Geiteryggen og Stemberdalen. Bolhovd i Bakgrunnen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001.07.04_Aurlandsdalen_Drifteskard.jpg|2001. Drifteskard i retning Storebotn øverst i Stemberdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960_Utsyn_mot_Storebotn.jpg|1960. Utsyn mot Storebotn. Riksveien følger idag elven på vestsiden (høyre side){{Byline|Frode Inge Helland}}.
Fil:2001 07 05 Aurlandsdalen fra Grønestølskleivane mot Aurdal.jpg|2001. Aurdalen sett fra Grønestølskleivane. I Aurdalen vider dalen seg  midlertidig ut.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 0 Aurlandsdalen Under Holmen.jpg|2001. Tidligere var vannføringen i elven var mye høyere.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Aurlandsdalen Vetlehelvete.jpg|1961. Vetlehelvete. Åpen jettegryte nedenfor Bjødnastigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Dalbunnen_Under_Sinjarheimgalden.jpg|Dalbunnen under Sinjarheim er ufremkommelig. Man kan krysse elven nede ved Almen og gå over til Teigen og krysse elven igjen via Bridlebrui.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

<gallery>
Fil:1961 AurlandsdalenGeiteryggen02.jpg|1961. Geiteryggen. sett nordøst mot Geiteryggvatnet og Bakkahelleren.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 03 06AurlandsdalenGeiteryggen.jpg|2001. Geiteryggen 40 år senere slik den fremstår i dag. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Utsikt_mot_Steinbergdalen.jpg|1961. Utsikt mot Stemmerdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_Aurlandsdalen_utsikt mot Stemberdalen.jpg|2001. Utsikt mot Stemmerdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961AurlandsdalenSteinbergdalshytta.jpg|1961. Steinbergdalshytten ble reist av Den norske turistforening i 1895 og drevet helt frem til 1960 hvor det unge paret Jon og Signe Fimreite fra Aurland overtok og drev stedet til ut på 90-tallet. De bygget opp virksomheten til det den er i dag.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_Aurlandsdalen-Steinbergdalshytten.jpg|2001. Steinbergdalshytten. Den opprinnelige hytten er inkorporert i anlegget og verandaen innebygget i stuene. Hytten kan sees til venstre i bildet ved flaggstangen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960 SteinebrgdalshyttenPeistuen.jpg|1960. Interiør fra peisestuen i den gamle Steinbergdalshytten slik det var uforandret siden 1895 da hytten ble oppført. Døren fører inn til den ene av de to soverommene.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_04_AurlSteinbergdalshyttenPeisestuen.jpg|2001. Den gamle spisetuen i ny skikkelse.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961 Aurlandsdalen Øyestøylene.jpg|1961. Øyestøylene. Før utbyggingen fulgte turistløypen den gamle kløvveien langs østbredden av Øyestølsvatnet (964 moh.){{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1978_Aurlandsdalen_Oystoelene.jpg|1978. Øyestøylene med anleggsvirksomhet. De to stølhusene sees ennå og den gamle kløvstien hvor turistruten tidligere gikk, kan skimtes langsmed bekken.{{Byline|Frode Inge Helland}}
File:2001 07 05 Aurlandsdalen Øyestøyvatnet sett fra Skoradn.jpg|2001. Øyestøylene sett opp fra den nye turisruten ved Skoradn.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961_Aurlandsdalen_Mot Grøna.jpg|1961. Mot Grøna. Den gamle stien kan skimtes i åsen stigende opp for å krysse elven Grøna ovenfor fossefallet. Dagens turistrute faller her sammen med den gamle kløvvegen via Grønneseter (nå fritidhus) og ned lien til Aurdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Oevsteboe i Aurlandsdalen foere 1900.jpg|Ca. 1900. De to brukene på Øvstebø i Aurdalen ble turisthytter på begynnelsen av 1900-tallet. Det nærmeste av de to husene (t.h.) Eksisterer ennå, innebygget i den nåværende Østebø turisthytte. Huset tjente som peisetue til frem på 1970-tallet. I dag er huset ominnredet til overnatting og den gamle peisen er ennå intakt på ett av soverommene.
Fil:1961AurlandsdalenØsterbø.jpg|1961. De to turisthyttene på Østerbø, Østerbø Turisthytte (t. v.) og Østerbø fjellstove (t.h.). Det lille huset midt på bildet er det opprinnelige huset fra bildet ytterst til venstre og tjente til ut på 1970-tallet som peisestue i Østerbø turisthytte.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 06 Aurlandsdalen Østerbø Turisthytte.jpg|2001. Østerbø turisthytte. Det gamle hovedhuset fra bildet helt til venstre gjenkjennes på pipen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

==Kilder og litteratur==

:''Artikkelen er henta fra [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aurlandsdalen&action=edit&oldid=9996080 denne versjonen] på Wikipedia på bokmål og riksmål. Artikkelforfatter var, for den versjonen, i all hovedsak [https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Frode_Inge_Helland Frode Inge Helland]. Andre Wikipedia-brukere hadde på det tidspunkt bare gjort mindre endringer, se [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aurlandsdalen&action=history originalartikkelens historikk].''

*''Aurland'', utgjeve av Aurland sogelag. Serien har følgende deler:
**1. ''Aurland bygdebok, fram til om lag 1920'', ved Anders Ohnstad. Bergen boktrykk 1964.
**2. ''Ættebok for Aurland fram til om lag 1900'', ved Anna Gjerløw og Anders Ohnstad. Bergen boktrykk 1964.
**3. ''Aurland bygdebok, fra 1835 til 1985'' (revidert og oppdatert utgave), ved Anders Ohnstad. Griegs boktrykkeri 1990. ISBN 82-992261-0-4.
** 3:Tillegg. ''Glimt frå Aurlandssoga : samling av artiklar frå Aurland'', ved Anders Ohnstad, 1991, ISBN 82-90451-31-8
**3:Tillegg 2. ''Glimt frå Aurlandssoga : samling av artiklar frå Aurland : 2'', ved Anders J. Ohnstad, 1997, ISBN 82-992261-2-0

*''Gardssoga for Aurland'', Vassbygdi og fjellgardane fra 1988. Anders Onstad. Utgiver: Aurland sogelag. Voss Prenteverk.
*''Den norske turistforenings årbok 1927''. Grøndahl & søns boktrykkeri 1927.
*''Aurlandsdalen, ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære''. Tron Bach,Johannes Gjerdåker, Cappelens turhåndbøker 1994. ISBN 82-02-14675-5

==Eksterne ressurser==
*[http://sognogfjordane.kulturnett.no/arkivnett/kommunar/aurland/sogelag.htm Arkivnett Sogn og Fjordane.]
*[http://www.aurdalen.com/ Aurlandsdalen]
*[https://www.ut.no/tur/2.8409/ Historisk vandrerute Aurlandsdalen på UT.no]
*[https://minner.no/tema/historiskevandreruter/1200 Intervju med Oddny Hernes om livet i Aurlandsdalen før og nå på Minner.no]
*[https://vimeo.com/showcase/7294406/video/433600154 Kortfilm fra Aurlandsdalen med Oddny hernes]
*[http://home.online.no/~slunde/aurland01.html Bilder fra Aurlandsdalen]
*[http://www.sognafoto.no/default2.asp?side2=bilder/bilde-serie.asp?serie=s049 Bilder fra Aurlandsdalen]
*[http://www.norphoto.com/r/eng3545.php Bilder fra Aurlandsdalen]
*[http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=de&u=http://www.reuber-norwegen.de/SognOgFjordane/BilderTab_SognOgFjordaneAurlandsdalen02.html&sa=X&oi=translate&resnum=7&ct=result&prev=/search%3Fq%3DAurlandsdalen%26start%3D30%26hl%3Den%26lr%3D%26client%3Dopera%26rls%3Dnb%26sa%3DN Bilder fra Aurlandsdalen]
*[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=aurlandsdalen&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier i Nasjonalbibliotekets arkiv]
*{{kartverket|123914}}

{{Historiske vandreruter}}
	
[[Kategori:Aurland kommune]]
[[Kategori:Daler]]
{{F2}}
{{artikkelkoord|60.828816|N|7.5033526|Ø}}
{{bm}}