Vis kilden til Bertheus J. Nilsen

{{thumb høyre|Bertheus J. Nilsen.jpg|Bertheus J. Nilsen var en betydelig forretningsmann i Harstad.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|BJN-Huset i Hagan.jpg|Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far [[Leonhard Nilsen]], er fortsatt et staselig bygg.|Gunnar Reppen. }}</onlyinclude>
{{thumb høyre|BJN-bygget_i_Harstad_sentrum.jpg|Bertheus J. Nilsens administrasjonsbygg i Harstad sentrum. I dag (2013) huser det restauranten De 4 roser. Opprinnelig ble bygningen oppført på Gressholmen og flyttet til byen av Leonhard Nilsen og senere overtatt av [[Carl Julianus Holm]] (1850-1905) fra [[Kristiansund]] som kom til Harstad som forretningsmann. Han var far til [[Halvdan Holm]] som drev som fotograf i byen. Bygningen gikk i lang tid under betegnelse «Holm-gården». |Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|Torvet 3, Harstad.jpg |'''Spisestedet Bertheus J. Nilsen:''' <br />[[Torvet 3 (Harstad)|Torvet 3]] ble bygd i tre i 1905 av [[Elias Weltzien-Holst]], revet og satt opp i mur i 1916. Gården ble senere kjøpt av distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] og gikk lenge under navnet [[Kulseng-gården]] til den ble en del av [[Nordic-hotellene]] som har brukt første etasje til serveringssted som de har gitt navnet Bertheus J. Nilsen - uten at gården har hatt noen direkte tilknytning til BJN's virksomhet.|Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|BJN-reklame.jpg|Bertheus J. Nilsens A/S drev allsidig forretning. Her et eksempel på datidens håndmalte reklameplakater.}}
<onlyinclude>'''[[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Joacim Lind Nilsen]]''' (født 20.september [[1883]], død 28.desember [[1934]]) var forretningsmann i [[Harstad]]. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i [[Berg kommune]] på [[Senja]]. Deretter ble det [[Hagan]] i Harstad (den gang [[Trondenes kommune]]). Faren, [[Leonhard Nilsen]], drev fiskebruk både i Hagan og i [[Medfjordvær]] på [[Senja]]. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ([[Nilsen og Jørgensen]]), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra [[Møkkelandsvannet]]. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – [[A/S Islageret]]. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 [[tråler]]e og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt.</onlyinclude>
<gallery>
Annonse fra Bertheus J. Nilsen i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
</gallery>
I [[1904]] begynte Nilsen å importere kull sammen med [[Reidar Kaarbø]] og [[Jacob Normann]], [[Skjærstad]] i Kasfjorden. Etter noen år overtok Nilsen kullforretningen som personlig forretning. Import av salt ble tatt opp i [[1910]].

Firmaet Bertheus J. Nilsen, som hadde sin administrasjon i [[Torvet 7 (Harstad)|Torvet 7]], hadde flere båter og leverte [[agnsild]] til fiskefeltene i [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. I de beste årene hadde firmaet 40 selgere og opptil 350 personer på lønningslista i de travleste sesongene.

Med god hjelp av sin far Leonhard tok BJN i 1912 initiativet til å starte rederiet [[Harstad Dampskibsselskab]]. Rederiet hadde fem båter: D/s «Kvikk», D/s «Kasfjord», D/s «Kvedfjord», D/s «Kvænangen» og D/s «Kongsfjord». Samtidig gjorde BJN sitt eget firma om til aksjeselskap (Bertheus J. Nilsen A/S), og han deltok med interesser i flere bedrifter i landsdelen. I 1915 annonserte firmaet at de tilbød krigsassuranse-tegning.

I [[1919]] tok Bertheus initiativ til å starte sildolje- og sildemelfabrikk - [[A/S Merkur]]. En bedrift som økonomisk var til stor gagn for byen, men som nok kunne være slitsom når vondlukta fra fabrikken ble drevet inn mot byen. Direktør ble [[Johan Skaar]] og etter han fulgte [[Ivar Fredriksen]].

Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. Det trengte han, for det var mange jern i ilden. I [[1912]] tok han initiativ til å starte en forretningsbank – [[Senjens Privatbank]], som senere skulle bli [[Harstad og Oplands Bank]] A/S for så å gå opp i [[Bergen Bank]] og deretter [[DNB]].


I [[1921]] etablerte BJN kystrederier A/S [[Nordlandslinjen]]. I utgangspunktet ble rederiet ledet av Bertheus J. Nilsen personlig. Se fortegnelse over Nordlandslinjens båter [[Nordlandslinjen|HER]]!


I [[1926]] bygde BJN en stor kullkrane på [[Larsneset]] (som senere ble hurtigrutekai). BJN eide da store deler av kaiområdet der. Kullkranen var omtrent maken til den [[Kristian Holst]] hadde bygd på [[Gangsås]]-sida ca. fem år tidligere. Disse moderne kranene hadde stor betydning for skipsaktiviteten på Harstad havn og var markante landemerker i bybildet i mange tiår.


Da [[Ragnvald Bjelland]], [[Stavanger]] skulle etablere seg i Nord-Norge benyttet Bertheus seg av sitt vennskap til han og klarte med god hjelp av ordfører [[Nils J. Hunstad]] å få en «Bjellandfabrikk» til Harstad. Den ble reist på [[Harstadhamn|Hamnneset]] der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Den var i drift til 19??. Senere ble bygningen solgt til [[Bjarne Rasch-Tellefsen]] og i [[2008]] ble den revet for å gi plass til en boligprosjekt som ble (midlertidig) stanset av finanskrisens virkninger seinere samme år og tatt opp igjen i [[2012]] og fullført.


Etter initiativ fra BJN og ingeniør [[Kristian Strøm]] ble selskapet [[Harstad Canning]] & Co. A/S stiftet i [[1916]]. Året etter kjøpe selskapet stavangerbedriften [[North Sea Packing]] Co. som hadde fabrikk i «Giæver-fjøset» i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 32.

Av Bygningskommisjonens dokumenter finner vi at Bertheus bygde hus i Fjordgata 9 A og C i 1917 og i [[Hålogalads gate (Harstad)|Hålogalads gate]] 28 i 1918.


Bertheus J. Nilsen døde [[28.desember]] [[1934]], bare 51 år gammel. Mads Haugen (1886-1948) overtok da som direktør i Bertheus J. Nilsen A/S. Han var gift med Signe Haugen ([[1889]]-[[1958]]). Haugens etterfølger som direktør ble [[Johan Frederiksen]] ([[1909]]-[[1986]]). Han var gift med Ingeborg Frederiksen ([[1914]]-[[1994]]).


== Kilder: ==
*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad [[1990]].
*[[Simensen, Sigurd]]: ''[[Harstad gjennom 50 år]]''  Harstad 1953.
*Informasjon fra [[Knut Saue]].
*{{hbr1-1|pf01037548006000|Bertheus J. Nilsen}}.
*[[Gunnar Reppen|Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien - fra nød til velstand ...'' 2018.

{{DEFAULTSORT:Nilsen, Bertheus J.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Berg på Senja]]
[[Kategori:Senja kommune]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Redere]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
{{F1}}{{bm}}