Vis kilden til Broder Lysholm Knudtzon

<onlyinclude>{{thumb|Knudtzon2-7.jpg|Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) {{byline|NTNU UB, Åge Hojem}}}}
'''[[Broder Lysholm Knudtzon]]''' (født 5. oktober [[1788]] i [[Trondheim]], død 20. mars [[1864]] samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon ([[1751]]&ndash;[[1823]]) og Karen Müller ([[1752]]&ndash;[[1818]]), og bror av blant andre [[Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854)|Jørgen von Cappelen Knudtzon]] (1784–1854).

De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i [[Flensburg]], og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra [[1777]]. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.</onlyinclude> 

== Et viktig person i Trondheims kulturelle liv ==

Broder Lysholm Knudtzons hjem var et samlingspunkt for Trondheims forfattere og kunstnere, og han hadde stor betydning for byens kulturelle historie. [[Lillegården]], som Broder arvet etter sin bror Jørgen, var allerede kjent som et samlingssted for norske og utenlandske kulturpersonligheter. Broder betegnes i reisebeskrivelsen ''Letters from the North of Europe'' av engelskmannen Charles Boileau Elliotts i [[1832]]: 

:«Med en nordboers gjestfrihet og en litterær manns kultur forener han en engelsk herres politur og forfinelse.»  
Knudtzons største interesser lå innenfor kultur, litteratur og vitenskap. Brevene hans ble brent etter hans eget ønske, men det finnes likevel brevsamlinger i Danmark, England og i Det [[Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s arkiv. Dette arkivet befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim. Knudtzon skrev ikke mange litterærer verker selv, men oversatte verker til engelsk. Knudtzon døde ugift og ble gravlagt på [[Domkirkegården (Trondheim)|Domkirkegården]] i Trondheim.

== Testamentarisk gave til DKNVS ==

Broder Lysholm Knudtzon testamenterte sin boksamling på ca. 2000 bind til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Samlingen er i dag oppstilt i en egen sal kalt [[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]], som finnes i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Salen viser et fint eksempel på et tidlig 1800-tallsinteriør.

== Reiser ==
{{thumb|RR-I-00019.jpg|Til venstre i bildet sees Lillegården i Trondheim.|Anton Røske}}

Brødrene Knudtzon reiste i Europa og samlet kunst og bøker i hele sitt voksne liv. Sammen med broren Christian og to fettere oppholdt Broder seg [[1796]]&ndash;[[1802]] hos sin fars onkel Christian Clausen, som var prest i Flensburg i Sønderjylland. I [[1807]]&ndash;[[1814]] bodde han også utenlands, først ett år i Nantes i Frankrike hos søsteren Catharina, deretter sammen med flere i familien i Paris [[1808]]. Her ble familien kjent med den danske forfatteren Adam Oehlenschläger.  

Senere oppholdt Broder seg hos farens kommisjonær George Norman i England. Dette skulle være en del av Broders merkantile utdanning, men gjennom Normans sønner fikk han også treffe intellektuelle personligheter som ble viktige for hans utvikling og kulturelle interesser. Han sluttet seg til den engelske nasjonalliberalismen og ble en varm beundrer av engelsk kultur og litteratur. Blant annet var Lord Byron en av hans omgangsvenner.  

Senere igjen oppholdt han seg i Roma der han var en del av vennekretsen rundt den store danske klassisistiske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen ([[1770]]&ndash;[[1844]]). De to brødrene Jørgen og Broder kan kalles to reisende kosmopolitter, og Broder var en av de første europeere i Norge. Begge var på farten hele livet, og mottok kulturelle og kunstneriske impulser fra venner de besøkte.  

Da Jørgen døde, arvet Broder Lillegården i Trondheim. Her var det skapt et kultursentrum i Trondheim, som også var kjent og besøkt av brødrenes utenlandske, spesielt engelske, venner. I første halvdel av [[1800-tallet]] våknet interessen for Norge i utlandet, og flere utenlandske reisende i Norge nevner den Knudtzonske familiekrets i Trondheim. 

== Politisk og annen interesse ==

I 1814 var Broder tilbake i Trondheim, og dette året fulgte han faren på hans reise til Stockholm som medlem av [[Stortinget]]s deputasjon. Hans politiske interesse fikk ham inn som suppleant til Stortinget i flere perioder, og han møtte på stortingssamlingen og fungerte som sekretær i Konstitusjonskomiteen i [[1833]]. I perioden [[1829]]&ndash;[[1857|57]] var Broder medlem av Norges Banks representantskap. 

Broder Lysholm Knudtzon var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra [[1821]], og hadde stillingen som Selskabets sekretær [[1825]]&ndash;[[1831]]. Han var en av stifterne av Trondhjems Kunstforening i [[1845]]. 

== Kilder ==

* [http://www.ntnu.no/ub/omubit/bibliotekene/gunnerus-1 NTNU UB, Gunnerusbiblioteket]
* M. Aase: «En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768&ndash;1993'', DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993.
* Ida Bull: «Broder Knudtzon – utdypning», i [http://snl.no/.nbl_biografi/Broder_Knudtzon/utdypning Store Norske Leksikon], lest 2011-09-14.
* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.
* ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.

==Eksterne lenker==

* {{hbr1-1|pf01058434005781|Broder Lysholm Knudtzon}}.

{{DEFAULTSORT:Knudtzon, Broder Lysholm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Politikere]]
[[Kategori:Donatorer]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1788]]
[[Kategori:Dødsfall i 1864]]
{{F1}}
{{bm}}