Vis kilden til Bruker:Øyvind Nagy/Kladdeside04

{{Studieoppgave}}

== Denne siden er ikke en del av oppgaven. Det meste av teksten på denne siden skal redigeres inn i kladdeside 0 og 01, men blir ikke slettet her foreløpig ==

==Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden?  ==
På landsbasis var det en prekær varemangel utover i andre verdenskrig, dette gjaldt for eksempel kjøtt og mel. Hvordan var situasjonen i Lofoten og Sydal? 

Oppsto det surrogatprodukt, som for eksempel ”fleskepølsa” i Sandnessjøen? Denne ”fleskepølsa” bestod av diverse fiskerester, som ble malt opp og tilsatt kjøttsmak, og ble voldsomt populær. Fleskepølseproduksjonen kom i stand via den lokale foreningen i Sandnessjøen, etter at varemangelen ble prekær i 1943.<ref>Lange, Even mfl. 2006. ''Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge'': 228</ref> 

Sydal, hadde på sin side ikke butikk i krigsårene. Var bygdefolket i Sydal selvforsynte på privat hold, slik at butikkens rolle likevel var overflødig? 
Som Even Lange er inne på i ''Organisert kjøpekraft'', var forsyningssituasjonen noe bedre i Nord- enn i Sør-Norge. Dette gjaldt spesielt når man kom ut på landsbygda.<ref>Lange, Even mfl. 2006: 228</ref> 

Lokale kilder kan bekrefte at situasjonen ikke på noen måte var prekær i Sydal. Fisk var det jo nok av i havet, og dessuten hadde man også de lokale sauebøndene.  I tillegg til dette, var det flere som slo seg på kaninhold: På grunn av kaninens hurtige formering og vekst, ble den avlet og holdt for kjøttet. Bygda var derfor selvhjulpen med det den hadde behov for av kjøtt og fisk. Litt større gårder, med mange dyr og mye jord, var for det meste selvforsynt.<ref>Bjørnar M. Pedersen, Kåre Odd Larsen</ref> 

En av kildene her, Bjørnar Pedersen som er født i 1942, kan erindre et "surrogatprodukt" som var populært i Sydal da han var ung gutt på slutten av førtitallet. Det var flere av bygdas voksne som sverget til en tobakkerstatning som ble kalt ”Mahuni”. Jeg kjenner ikke det eksakte innholdet i denne tobakksblandingen, men etter sigende luktet denne ”tobakken” noe aldeles forferdelig. 60 år senere kjenner Bjørnar fremdeles ”Mahuni”lukta, som bar langt innover torvmyrene. Når folk gikk "samla flokk", måtte de ivrigste "mahunirøykerne" alltid gå bakerst når det var motvind.

== Var det behov for nærbutikk?  ==
[[Bilde:Birger P IMG 8469.JPG|thumb|En staut kar. Birger Pedersen: Medlem nr. 1 og reder/skipper på fiskebåten "Sverre". Her høytidelg fotografert ca. 1970 sammen med sin kone, Mona.]]På grunn av vanskelige geografiske forhold og strenge vintre uten snøbrøyting, var det i høyeste grad et behov for en lokal butikk i Sydal. Bare det å komme seg de tre  kilometrene til butikken i Gravermark kunne være en utfordring vinterstid. Butikken på Kleppstad lå enda lenger unna. 

Veien inn til Sydal pleide ikke å bli brøytet før langt på vinter. Fram til midten av 50-tallet var jo bare to (laste)biler i distriktet: en i Gravermark, og en i Sydal. Det at mannfolkene var mye borte på fiske, gjorde også sitt til at det kunne være et slit for kvinner og barn å gjøre daglige innkjøp når butikken lå såpass langt borte. Spesielt minnes Bjørnar hvor tungt det var å bære hjem parafin til lampene. Strømmen kom jo til bygda først i 1957. Rystad var på 40-tallet forbundet med Sydal med robåt over sydalspollen, så det var også stort nok kundegrunnlag for en butikk. 

Samvirkelaget fikk stor betydning for bygda, og folk støttet opp. Daliglivet ble enklere etter at butikken kom, og bygda fikk sin egen samlingsplass. Lokalpatriotismen var like sterk i første halvdel av 1900-tallet, som den i det 21. århundre: Etter at Sydal fikk sin egen butikk, ble det nærmest regnet som et svik å handle hos konkurrenten i Gravermark. 

===Utvikling i medlemsmassen===
[[Bilde:Medlemsprotokoller IMG 8335.JPG|thumb|Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. Originalene finnes i arkiv.]]Sydal s-lag hadde en jevn vekst i medlemsmassen: I 1943 var det 63 medlemmer, jamført medlemsprotokoll nr. 1. I 1967 hadde medlemstallet økt til 94, jamført protokoll nr. 2. 
I 1977 var det 123 medlemmer, og i 1980 hadde medlemstallet økt til 126. Dette tallet inkluderte 4, 5, 6 og 8 klasse ved Sydal skole, samt ”spareklubben rundtomkring” . Skoleklassene hadde kollektivt medlemskap, der det ble spart til turer og lignende. Denne medlemsmassen utgjorde en ganske stor prosentvis andel av befolkningen i Sydal. 
 
Samvirkelaget hadde en trofast medlemsmasse: 49 av de 63 opprinnelige medlemmene fra 1943 var fremdeles medlem i 1967. Som et lysende eksempel, var medlem nr. 1 Birger Pedersen fra Sydal, medlem i hele butikkens ”livsløp”, fra 1943 til 1987 .<ref>Sydal s-lag medlemsprotokoll nr. 1-4</ref>

==Mange bestyrere fram til 1962==
Før oppstarten i 1945 ble søkt etter bestyrer i en tid, og den første bestyreren het Molnes, og var tilflytter til bygda. en av kildene bak denne framstillingen, Kåre O. Larsen, kan 65 år senere fremdeles huske da Molnes gjorde entre - i nikkers. Molnes ble værende i Sydal noen år, før han ble avløst av bestyrer Hansen. Molnes tok siden arbeid som fjøsbestyrer på Kvaløya i Troms.<ref>Kåre odd Larsen</ref> 

I 1949 begynte det igjen ny bestyrer, denne gang fra Hamarøy. Denne ble bare værende en kort stund, før Selmer Olli fra Indre Billefjord i Porsanger overtok i 1950. Olli forlot etter hvert Sydal for å begynne i jobb som bestyrer ved s-laget på sitt hjemsted. Han byttet senere navn til Rennemyr. 
Muntlige kilder husker Olli som en populær og trivelig bestyrer, og han beskrives som ”kvikk”. Olli var sportsinteressert og en aktiv fotballspiller. Dessuten var han den første i Sydal som eide et par fotballsko.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref>

Nils Nilsen var bestyrer på den tiden en av kildene, Bjørnar M. Pedersen jobbet på s-laget en kort periode i 1956. Mellom Olli og Nilsen var det en ung bestyrer(ukjent navn), med ”nervøs mage”, og som av denne grunn bare spiste havregrøt.
Han igjen, ble avløst av Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Bjørnar minnes at han i sine ”guttedager” hadde spilt W. Benjaminsen diverse pek, og at han derfor tidvis var lite populær på samvirkelaget mens denne var bestyrer.
Jamført revisjonsprotokollen må Benjaminsen ha sluttet i 1958, da han ble avløst av Egil Øyvann(født 29. 08. 1928). Øyvann er i lønnsboka registrert som bestyrer fra 23. 01. 1958 og fram til senhøsten 1962. Til sist ble Øyvann avløst av Roald Reinholdsen, fra Vesterålen(født 17. 07. 39)som var den siste bestyreren. Reinholdsens regjeringstid varte fra 1962 til 1987. 

===Underslag  ===
Det skal ha vært en underslagsepisode på s-laget. 

En av de muntlige kildene bak denne artikkelen, Terje Nilsen, fortalte i intervju at s-laget på et tidspunkt ble beskjemmet med en lei episode, idet en av bestyrerne gjorde underslag. Framstillingen av denne hendelsen har blitt bekreftet av en annen kilde, Bjørnar M. Pedersen.<ref>Bjørnar M Pedersen 31. 01. 2010</ref> Denne episoden fant sted mens s-laget holdt til nede ved sjøen, altså innenfor tidsrommet 1945-1962. Av hensyn til ettermælet identifiserer jeg ikke vedkommende bestyrer, men det er klart at dette var en kjedelig affære for et relativt nystartet samvirkelag. 

Saken ble ikke politianmeldt eller etterforsket. Det ble i stedet funnet en ordning, der det ble ordnet opp i minnelighet - på lokalt plan. Den aktuelle bestyreren ble avskjediget etter episoden .<ref>Bjørnar M. Pedersen, Terje Nilsen, Kåre odd Larsen</ref>

== Referanser ==
<references/>