Statland1

[[Fil:[[Fil:Eksempel.jpg|bildetekst|thumb]][[Fil:Eksempel.jpg|bildetekst|thumb]]|bildetekst|thumb]]HISTORIEN OM EN MOTORKUTTER "STATLAND 1"
Kj.signal: LHKV(MRQH) 

Av Hans Georg Knutsvik

Det er en av kystens slitere jeg vil fortelle om. En kjent medspiller i en epoke av vår kystkultur som nå er slutt. 
Det er ikke mange tiår siden at en kunne både høre og se dem langs kaiene i alle havner på kysten. De lå side om side og ventet på å losse eller laste, eller de rett og slett lå på været. Og Rubb, Rapp, Union, Grei og Lysekil er navner som burde vekke minner og hendelser for den eldre garde. 
Det var mange av disse relativt små fartøyene som slingra seg langs den urene norskekysten kysten i fraktfart eller råstoff-farten sammen med "STATLAND 1". Den norskbygde "CHILE" og engelskmennene "LILY MAUD", "SJØMANN 1" og "PROGRESS 2" var andre kjente Stavangerkuttere i samme farten. Men det er bare "STATLAND 1" på Masfjordnes som seiler fortsatt som den siste råstoffkutter fra Stavanger. 
Det røynet hardt på mange ganger vintersdag med kuling og noen få plank fribord der de tøffet seg hjemmover med 1500 sjeppekasser til "Brislingcompaniet 1914". Natt og dag seilte disse små skutene for at fabrikkene skulle ha nok råstoff. Det skulle mye til for at en råstoffskipper ble liggende på været. Så rart var det ikke at "STATLAND 1" sleit ut både en 50 hk. Grei og en 50 hk. Union. Båtene hadde ikke fryserom som idag. De hadde heller ikke radar. Og radiotelefonen fikk de ikke før etter krigen, en Robertson med den såkalte fiskeribølgen. Men de kom fram med sine enkle hjelpemidler. Det må være herfra tittelen "kokekyndig maskinist, godt kjent på kysten" kommer fra. Kjent på kysten var de uten tvil.

Ingolf Bru var med på "STATLAND 1" som kokk første gang vinteren 1936 og ble værende til 1969. Han likte livet på kysten, selv om det ofte røynet hardt på. "Men slik var det for oss alle som gikk i den farten, vi viste ikke bedre". 
Det ble lite søvn når de seilte, Ingolf stod i styrehuset opptil 2-3 døgn. Han fikk seg kansje noen få timers søvn, så var det på igjen hele uka igjennom.
"Jeg hadde lært meg til å stå med en hammer i neven på nettene. Duppet jeg av, våknet jeg av at den falt i dørken. En gang var vi i Norfjord og håvet glemmer jeg aldri, jeg hadde allerede stått i styrehuset i flere døgn og jeg var dautrøtt. Jeg sovnet mens jeg sto å pusset brillene. Jeg merket ikke at vi hadde kurs mot land. Baugen traff i en slakk helning slik at vi sklei oppover uten å ta skade. Bare noen meter til hver side var det bratte ura. At det gikk bra er et Guds under".
"Som mannskap hadde jeg lenge med meg to Dalaker brødre fra Rennesøy. Du snakke meg om fartøykarer "av det grova slage". Kristoffer Dalaker var ualminnelig godt kjent på kysten. En gang glemmer jeg aldri; Han styrte oss fra Bergen til piren i Stavanger etter kompasset. Det var grautskodde. Han traff en stake som han viste om og fant ikke innløpet til Haugesund med det samme. Men det gikk godt. Da vi kom nedover Karmsundet lettet det litt så vi kunne se at en av "Brisene" til DSD stod på grunn på nordsida av Bokn. På sørsida stod "STAVANGER 1" på grunn. Men vi kom oss iallefall til piren i Stavanger".


Kutteren ble bygget i 1917 av Mikal Haugen, Herand i Hardanger Den ble bygget for Salamon Eltvik og Andreas Osmundsvåg, begge Måløy. Den var 32.9 brutto, 58 fot lang og 17.5 brei. Motoren var en 50 hk Grei, en stor motor etter datiden. Kutteren ble hovedsaklig brukt til sildeseiling og drivgarnsfiske. Andreas Osmundsvåg drev også med fiskeeksport. Han druknet druknet desverre i 1921 og firmaet ble oppløst. Ulvesund kredittbank eide kutteren en kort periode før den ble solgt til Stavanger.
Den 24.8.1923 ble "STATLAND 1" registrert i skibsregisteret på Ingebret Bru Larsen,1/2 part, Jonas k. Lunde 1/4 part, Hundvåg og Peder Pedersen,(senere Smedvig) 1/4 part, Stavanger. Ingebret Bru seilte i råstoff-farten frem til 1940.
Den 9.12.1940 ble den registrert på Olav Hodne, Bru søskenbarn av Ingebret, som seilte videre i samme farten. Han fikk tilnavnet "Ola-Statland" som han ble kaldt på hele kysten.

En gang på høsten i 1949 blåste det opp til storstorm og kutteren lå fortøyd på Bru. Ingolf Bru, som var manskap gikk da ned sammen med 2 andre for å se om båten. På vei ned så de at akterfortøyningene røyk. De måtte få flyttet til en bedre havn. Ingolf kom seg ombord for å starte opp. "Grei'en" hadde akkurat startet da kjølen slo nedpå, både ankerkjetting og trosser var røket. Det var bare å komme seg på land igjen, hvor de stod å så at "STATLAND 1" blåste langt inn på land. Direktør Torvaldsen på Rosenberg Verft, som hadde landsted på Bru, lånte ut både krane og slepebåt for å få kutteren på sjøen igjen, forsikringsselskapet hadde ikke råd. Deretter ble "STATLAND 1" slept mellom "CHILE"(R 11 R) og "HERTA"(R 34 R) til Galeivågen Slipp (Vasstveit og Tønnesen) for å bli tettet. Deretter gikk de til Øklandsnes for å få ny kjøl. Ny 50 hk. Union ble montert i Melandsvågen.



I 1950 seilte de til Lyngstrand i Hardanger for ombygging og samtidig kjøpte Ingolf Bru 1/2 parten av Olav Hodne. Det var bare de gamle spanta igjen av det gamle treverket, båten ble forlenget til 66 fot, og bruttotonnasjen ble 49.84. De ble akkurat ferdige til sildefisket i 1951. Innimellom sesongene gikk de i lausfrakt. De gikk også en stund med margarinfett for Denofa i Fredrikkstad og Sandar i Sandefjord. I 1962 døde Olav Hodne og Ingolf Bru overtok resten av båten alene.
"STATLAND 1" seilte igjen i råstoff-farten, denne gang for Brislingcompaniet 1914. I begynnelsen av 60 årene ble Unionen byttet ut med en 50 hk RUBB, type K. Denne motoren var det mye trøbbel med. Den kunne rase ut når som helst og var ikke til å stole på. Etter et par år ble den byttet med en lik motor. Den kom ifra Boknskøyta "VENADIS" (Peder Alvestad).
Mot slutten av 60-årene kom frysebåtene, og råstoff-farten på den gamle måten gikk mot slutten.
Den 13.januar 1969 ble "STATLAND 1" solgt til Karl Sigmund Vestbø, Finnøy. Han gikk i frakt på fjordene i ryfylke med matrialer, kraftfor og gjødsel.
Den 16.3.1984 ble "STATLAND 1" solgt til Ola Tytlandsvik og sønnen Per Åge. De gikk i løsfrakt og grov sjølsand.
Den 17.8.1987 ble kutteren solgt til Kjell Åsvald Levarskjær, Hundvåg og i 1988 ble "STATLAND 1" solgt til en Nilsen i Bergen. Han solgte videre til Kåre Solbakken, Storebø.
I mai 1992 ble "STATLAND 1" solgt til Jan Færevåg, Masfjordnes. Han har siden seilt i fraktfart, oftest med fiskefor. I 1993 ble den koselige "RUBBEN" tatt ut og erstattet av en V12 GM 380 hk. Med den burde det gå så det hyler. Den gamle skuta blir fortsatt holdt i pussen og nå sist fikk den nye rekkestøtter og noe av skandekket.

Mye har skjedd siden "STATLAND 1" ble bygget. Mange eiere og mannskap har skiftet, og mang en kuling og storm er gjennomseilt. Men nå er slutt på slitet for den gamle traveren. Dagens farvann må vel sies å være rene stuegolvet sammenlignet med Lista og Statthavet. Nå i det siste har de seilt litt med turister og turfolk, og folk storkoser seg ombord. La oss håpe at dette er liv laga for kutteren og dens eiere i fremtiden.
Lykke til videre.


Dette er et brev jeg fikk oversendt nå i Februar mens jeg planla saken om kaileia på Loggen. For meg er det meget forundelig at dette skulle dukke opp akkurat nå. Men dette er et meget kjærkommet brev jeg setter meget stor pris på. 

Denne båten har et liv laget. Den er nå nyoppusset og snart klar for fremvisning men sin tid i Tønsberg er borte. Her var den et kjent syn for mange og var en av båtene som var forbundet med loggen kystlag. I dag er den kastet ut. For at den begynte å se sliten ut og ikke var i bruk. Av en enkel grunn. Den kom ikke ut for den satt fast i løse drivene tau fra båtene som lå vedsiden av den  og for at brygga var på vei til å falle fra hverandre
Loggen driver ikke lenger med kystkultur. De driver med utleie og forettningsdrift.