Vis kilden til Drammens Tidende (1832-)

{{thumb|Faksimile Drammens Tidende 9. juli 1945 forsiden.JPG|Faksimile fra forsiden av Drammens Tidende 9. juli 1945.}} 
'''[[Drammens Tidende (1832-)|Drammens Tidende]]''' ble startet  allerede i 1832 og er Norges nest eldste nålevende avis. 
Avisen,  som   opprinnelig het ''Tiden – Offentlig Drammens Avis af blandet innhold'' ble utgitt første gang  mandag 2. januar 1832. Utgiver og redaktør var [[Jacob Wulfsberg]], sønn av [[Niels Wulfsberg (1775–1852)|Niels Wulfsberg]] . Niels Wulfberg  hadde grunnlagt [[Morgenbladet]] i [[Christiania]] i 1819. 

De første årene kom ''Tiden'' ut to ganger i uken, men fra  1839 ble den utgitt tre ganger i uken. Fra  1. juli 1840 utkommer ''Tiden'' fire ganger i uken.
Den 28. mars 1841 offentliggjorde ''Henrik Wergeland'' ett av sine mest kjente dikt; ”''Mig selv''”  i ''Tiden''.

Den  2. januar 1845 forandrer  Tiden navnet Drammens Tidende, og Jacob Wulfsberg overlater det redaksjonelle arbeidet til [[Fredrik Wilhelm Berg]]. Allerede ett år senere går avisen tilbake til å utkomme tre dager i uken.  Avisen kom ut på onsdag, fredag og søndag. 

Fra nyttår 1851 utkommer Drammens Tidende hver dag ”''med undtagelse af de dager der følger på en Helligdag''”. Samtidig blir  [[Paul Hjelm-Hansen]] ansatt som  redaktør.  Han er kjent for  å knytte dikteren [[Aasmund Olavsson Vinje]] til avisen som Christiania-korrespondent. I løpet av de åtte årene som  Vinje var Drammens Tidendes  mann i hovedstaden, skrev han mellom 700 og 1000 brev til avisen.

Drammens Tidende hadde gjennom 1860 og 1870-årene en rekke forskjellige redaktører, og i august 1883 endres  utgivelsen av Drammens Tidende fra morgenavisen til aftenavis.

Drammens Tidende får store økonomisk problemer mot slutten av 1880-årene, og avisen makter ikke å hevde seg i konkurransen med [[Buskeruds Blad]] og [[Drammens Blad]], og høsten 1890 selges halvdelen av trykkeriet og avisen til redaktør [[H. Alfstad]]. I 1892 blir Wulfsberg-familien helt utløst, og avis og trykkeri går over til aksjeselskap.
I 1897 fikk avisene Drammens Tidende og Buskeruds Blad samme eier, og [[Lars Raknerud]] blir i 1901 redaktør også for Drammens Tidende. Han var redaktør av begge de samkjørende aviser i 18 år. Begge avisene gjennomgikk en enorm utvikling under hans ledelse. Raknerud blir ofte kalt ”''mannen som skapte Tiden og Busken''”.
 
På våren 1913 tar avisen i bruk sin første settemaskin, og en ny 16-siders rotasjonspresse settes i gang 25. september. Denne er bygd i [[Tyskland]], og er den første avispresse i landet som kan trykke farger.
Ved utgangen av året er det samlede opplag for Drammens Tidende og Buskeruds Blad cirka 15 000.

Avisene blir nå utskilt fra [[Harald Lyche & Co.]] i 1914
I 1918 er antall fast ansatte i Drammens Tidende og Buskeruds Blad er nå kommet opp i ni. Fire av disse er ansatt i redaksjonen.
I Lyches trykkeri arbeider en del av de ansatte hovedsakelig med avisproduksjon. Disse  overtas i 1939 av Drammens Tidende og Buskeruds Blad som dermed får sitt eget trykkeri.
Nå er avisens samlede opplag er oppe i 20 400.

1. september går [[Tyskland]] til angrep på [[Polen]], og en ny verdenskrig er i gang, Den 9. april angripes [[Norge]] av Tyskland. 
Den 11. april kommer de første soldatene til [[Drammen]] og redaktørene i byens aviser innkalles til sjefen for de lokale besettelsestropper. Den 12. april besettes [[Kongsberg]].

Samme dag som tyske tropper innleder overfallet på Norge, ankommer Drammens Tidende  og Buskeruds Blads nye rotasjonspresse til brygga i Drammen. Den er tysk,og med en kapasitet på 38 sider i enkeltproduksjon. Den første avis blir tykket på denne pressen 14. november.

Natten mellom 7. og 8. mai 1945 kapitulerer Tyskland, og den siste tyske soldaten  forlater Drammen 12. mai. Den 14. mai kommer Drammens Tidende og Buskeruds Blad ut igjen etter en kort pause i forbindelse med frigjøringen, da den hjemmefrontgodkjente fellesavisen ”Fritt Norge” noen dager var den eneste avisen i Drammen.

Direktør [[Tord Wikborg]] konstitueres som ansvarlig redaktør for Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Han avløses 20. september av [[Torolv Kandahl]] som tidligere var politisk redaksjonssekretær i [[Aftenposten]]. Under krigen var han sjef for det norske informasjonskontor i [[New York]].
I 1954 tas den såkalt ”telesetting” i bruk. Settemaskinene blir nå ”matet” med perforerte bånd som besørger settingen, og produksjonen på settemaskinen økes vesentlig.
Drammens Tidende og Buskeruds Blad, som hittil har vært utsendt som to separate aviser, slås nå sammen til én avis som først gang utkommer 1. februar 1961.

[[Laagendalsposten]] i [[Kongsberg]] kommer i økonomiske vanskeligheter i 1972, og overtas av Drammens Tidende og Buskeruds Blad A/S den 1. desember.
    
I 1973 kjøper Drammens Tidende og Buskeruds Blad tomt på [[Åssiden]] sammen med avisa [[Fremtiden]].
Lokalavisen [[Eikværingen]] for [[Øvre Eiker kommune]] startes av Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Lokalavisa utgis hver 15. dag  fra 7. desember

I 1975 blir Oslo-kontoret nedlagt, og Ringerikskontoret blir omdannet til  hjemmekontor.
Året etter starter Drammens Tidende og Buskeruds Blad utgivelse av [[Smånytt]] fra [[Røyken kommune|Røyken]] og [[Hurum kommune|Hurum]] hver 14. dag.
Tre år seinere går avisen går over til offset, og flytter inn i eget avishus på Åssiden i Drammen.

Den nye offset-rotasjonspressen er laget i Frankrike, og kan produsere 48 sider med en hastighet på 25 000 aviser i timen i enkeltproduksjon med en mengde fargesider. Man bruker nå i underkant av to timer på å trykke et brutto-opplag på over 40 000 eksemplarer. Et nytt pakkeri med moderne utstyr tas i bruk samtidig.

I 1979 er netto-opplaget oppe i 35 895 eksemplarer og annonsemengden er 11000 spaltemeter.

1. januar 1980 overtar Drammens Tidende og Buskeruds Blad A/S eierinteressen i avisen [[Telen]] på [[Notodden kommune|Notodden]], og [[Telen A/S]] startes, og 1. juni tar avisen i bruk sin nye logo, to trykksylindre. Logoen er blitt et kjent trekk i det lokale mediebildet.

2. januar 1982 er Drammens Tidende 150 år. Jubileet feires over en hel uke. Drammens Tidende og Buskeruds Blad A/S engasjerer seg sterkt i etermedier ved å kjøpe [[A/S KA-TEL]] og [[Hønefoss kabel-TV]]. 

3. juli 1983 er Buskeruds Blad 100 år. Jubileet feires på [[Modum Blaafarveværk]]. Nytt produksjonsutstyr med redaksjonelle skjermer blir tatt i bruk, og netto-volumet har passert 37 000 og annonsevolumet 13 000 spaltemeter.

I 1996 oppfører [[Orkla Trykk]], hvor Drammens Tidende og Buskeruds Blad er deleier med 33 prosent, et nytt avistrykkeri med pakkeri i [[Borgeskogen]] i [[Stokke i Vestfold]]. Dette betyr at avisens trykkeri og pakkeri på Åssiden i Drammen ble nedlagt høsten 1998.

Fra år 2000 fikk avisen daglig-navnet Drammens Tidende, mens fullt navn er Drammens Tidende og Buskeruds Blad.   
Alle journalister og fotografer bruker digitale kameraer, og fremkallingsmaskinen er kastet ut.

I 2001 blir hele avisen flyttet tilbake til Drammen sentrum. I splitter ny lokaler som er tilpasset et moderne mediehus for å publisere nyheter på internett, radio, TV og avis
Fra høsten 2001 til 2009 kom avisen ut 7 dager i uka. Drammens Tidende eide også lokal-TV-stasjonen [[TV Drammen]].

2. januar 2004 gikk Drammens Tidende over til tabloidformat. 
I 1998 ble nettavisen dt.no opprettet.
 
Avisen dekker i dag hele Buskerud fylke, men med hovedvekt på Drammen. Avisen kommer ut hver dag unntatt søndag, og opplaget var i år 2000 rundt 50 000. I 2016 har opplaget sunket til ca. 25000. Avisen eies i 2010 av [[Edda Media]].

== Kilde ==
*Nettstedet til [http://medielab.dt.no/expose/sites/dtmedielab/default.asp?s=1&id=25 Drammens Tidende]

[[Kategori:Viken fylke]]
[[Kategori:Viken fylke]]
[[Kategori:Buskerud]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Etableringer i 1832]]