Vis kilden til Eksonym og endonym

'''[[Eksonym og endonym]]''' er betegnelser på navn som er gitt henholdsvis utenfra og innenfra stedet eller gruppa det gjelder. Særlig eksonymer kan i mange tilfeller være fremmede for de som omtales, og de kan i en del tilfeller være nedsettende betegnelser.

==For folkegrupper==

To tydelige eksempler på forskjellen mellom eksonym og endonym i Norge er eksonymene ''tater'' og ''signøyer'', som er storsamfunnets navn på henholdsvis [[romanifolk]] og [[rom]]. I begge tilfeller har gruppene flere endonymer, egne navn, på folkegruppene.

Vi finner det samme når det gjelder samer, der norsk ord som ''lapp'' og ''finn'' ofte er brukt om samene.

Mange eksonymer for folkegrupper har rasistiske undertoner, eller må sies å være direkte rasistiske. Av respekt for forskjellige folkegrupper er det i dag vanlig at man enten bruker endonymet eller et nytt eksonym som er basert på endonymet, dersom eksonymet er krenkende.

==For steder==

Mange eksonymer er helt nøytrale, og må tolkes som tilpasninger av stedsnavn til andre språk. På norsk er det i mindre grad enn i mange andre språk tradisjon for å fornorske stedsnavn i andre land, men vi har eksempler som ''Themsen'' for ''The Thames''. Tidligere var det også vanlig å bruke danske endonymer på norsk, som ''Venedig'' for ''Venezia'', ''Neapel'' for ''Napoli'' og så videre. 

For landsnavn er det noe vanligere med eksonymer på norsk, f.eks. ''Tyskland'' for ''Deutschland'' og ''Storbritannia'' for ''Great Britain''. Det er også vanlig at navneledd med spesiell betydning oversettes, f.eks. ''Folkerepublikken Kina'' og ''Den tyske demokratiske republikk'' (der forkortelsen DDR ble brukt parallelt).

I enkelte tilfeller har også historiske eksonymer som ligger lettere for oss festa seg i språket, f.eks. ''Vest-Pommern'' for ''Zachodniopomorskie''. Når det gjelder Polen er det også mange som bruker tyske navn på enkelte byer, som ''Stettin'' for ''Szczecin'' og ''Danzig'' for ''Gdansk''. Dette er spesielle tilfeller; i og med at de tyske formene brukes uendra, vil de være endonymer når man omtaler perioden da de var under tysk kontroll, men eksonymer om man omtaler dagens byer – og i det siste tilfellet potensielt fornærmende for polakker.

Det finnes også eksempler på at eksonymer for steder kan være problematiske. I Norge gjelder dette ikke minst samiske stedsnavn, som i mange tilfeller har fått norske eksonymer. ''Sameland'' er et eksonym for den kulturelle regionen samene lever i, mens ''Sápmi'' er endonymet for det samme området. Forøvrig gjelder det samme den andre veien, der det er laget samiske eksonymer for steder som ikke har noe opprinnelig samisk stedsnavn. For eksempel er ''Fuassko'' og ''Fuossko'' samiske eksonymer for ''Fauske'', som er et gårdsnavn av norrøn opprinnelse.

==Eksonymer for norske stedsnavn==

Det finnes eksempler på at man i andre språk har eksonymer for norske stedsnavn. Under [[andre verdenskrig]] ble det produsert kart og veiskilt med det tyske eksonymet ''Drontheim'' for ''Trondheim'', og også enkelte andre stedsnavn som var vanskelige å uttale på tysk ble tilpassa.

==Etymologi==

Felles for eksonym og endonym er andreleddet -onym, fra gresk ''onyma'', som betyr 'navn'. Førsteleddene er også greske; ekso- betyr 'utenfor' og endo- betyr 'innvendig/innafor'. 

[[Kategori:Stedsnavn]]
[[kategori:Navn]]
{{bm}}
[[Kategori:Ordforklaringer]]