Vis kilden til Emilie Bernhoft (1830–1910)

'''[[Emilie Bernhoft (1830–1910)|Emilie Bernhoft]]''' (født 2. februar 1830 i [[Ytterøy kommune|Ytterøy]], død 30. desember 1910 på [[Lillehammer]]) var slektsforsker. 

Hun var datter av sokneprest [[Jørgen Bernhoft (1794–1855)|Jørgen Bernhoft]] (1794–1855) og [[Barbara Thode Bernhoft (1800–1875)|Barbara Thode Helsing]] (1800–1875), og var det tredje av deres fem barn. Faren tilhørte slekta [[Bernhoft]]. Selv ble hun ikke gift. 

Faren ble sokneprest til [[Ytterøy prestegjeld]] to år før hun ble født. Det året, i 1828, fikk foreldrene ei datter som ble hetende Emilie, men hun døde baren to uker gammel. I 1840 flytta familien til Ringebu, da faren ble sokneprest der. Hun beskriver foreldrene som svært musikalske, og nevner at det på kveldene alltid pleide å være musikk i hjemmet. Det ble spilt både fiolin og pianoforte.  

Etter at faren døde flytta mora til Lillehammer. Der finner vi Emilie Bernhoft sammen med henne i [[folketellinga 1865]]. Adressa er oppgitt som «ved østre side av den nye gade», gård nummer 146. I 1875 hadde hun sitt eget hushold og flere leieboere på Lillehammer; mora hadde gått bort i løpet av det året. i 1885 finner vi henne i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 9 i [[Kristiania]], men innen 1891 hadde hun flytta tilbake til Lillehammer. I 1900 og 1910 er hun oppført med adressa [[Kirkegata (Lillehammer)|Kirkegata]] 146 på Lillehammer. Hun var fortsatt bosatt der da hun døde helt på slutten av 1910. Emilie Bernhoft ble gravlagt på Ringebu kirkegård, der hennes foreldre også hvilte. 

Hun er fra 1875 og senere oppført som en som lever av sin formue, så arven etter foreldre kombinert med utleieinntekter har nok vært stor nok til at hun kunne leve et selvstendig liv.  

I 1885, altså sammenfallende med at vi finner henne bosatt i Kristiania, ga hun ut boka ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Den bærer preg av grundig forskningsarbeid. I forordet nevner hun også noen av sin tids fremste slektsforskere og arkivarer, blant annet [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Erik Andreas Thomle]]. Hun har altså ikke bare gjort grundig arbeid selv, men også søkt kontakt med profesjonelle. Boka dekker i tillegg til den [[Agnat|agnatiske]] slekta også alle [[Kognat|kognatiske]] greiner hun kunne identifisere, og i tillegg til rent slektshistoriske opplysninger oppgir hun også andre biografiske data der det fantes. [[Henning Sollied]] omtalte boka sammen med [[Nils Rosing Bull (1838–1915)|Nils Rosing Bulls]] bok om slekta [[Bull]] som «for sin tid meget gode arbeider».<ref>Sollied 1944: 43.</ref> Boka ble forøvrig anonymt utgitt: På tittelbladet står hun som «E.B.» og etter forordet undertegnet hun som «Nedskriveren». En beklagelig konsekvens av denne beskjedenheten er at vi vet forholdsvis lite om hennes liv ut over det folketellinger og andre slike kilder kan fortelle oss - men heldigvis ble det raskt kjent hvem det var som sto bak boka, slik at henne bidrag til norsk slektsforskning ble knytta til rett person. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur og kilder ==

* {{Hbr1-1|pf01038053001609|Emilie Bernhoft}}.
* Bernhoft, Emilie: ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.
* Sollied, Henning: ''Norsk slektsforskning i senere tid''. Utg. Cammermeyers boghandel. Oslo. 1944. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017101048045}}.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Slektshistorikere]]
[[Kategori:Ytterøy]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Ringebu kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1830]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
{{DEFAULTSORT:Bernhoft, Emilie}}