Vis kilden til Enga (Nesna gnr. 20)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = [[Enga (Nesna gnr. 20)|Enga]]
| bilde         = Enga Hugla Hugeløya Nesna 28.08.2007.JPG
| bildestr      = 
| bildetekst    = Enga. Bildet er tatt på [[Handnes (Nesna gnr. 6)|Handnes]] i [[2007]]
| altnavn       = 
| førstnevnt    = [[1567]]
| sted          = 
| kommune       = [[Nesna kommune|1828 Nesna]]
| fylke         = [[Nordland|18 Nordland]]
| gnr           = 20
| bnr           = 
| postnr        = [[8720 Vikholmen]]
}}

'''[[Enga (Nesna gnr. 20)|Enga]]''' er en [[gård]] med tidligere [[skipper]]- og [[lensmann]]ssete på [[Hugla]] (Hugeløya) i [[Nesna kommune]], [[Nordland]]. Enga består av brukene [[Enga (Nesna gnr. 20/1)|nr. 20/1 Enga]], [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|nr. 20/2 Svaleng]] og [[Nordstrand (Nesna gnr. 20/3)|nr. 20/3 Nordstrand]]. Det er flere [[gårder i Nesna]] som heter det samme, nemlig [[Engen (Nesna gnr. 48)|nr. 48 Engen]], [[Engen (Nesna gnr. 78)|nr. 78 Engen]] og [[Engen (Nesna gnr. 79)|nr. 79 Engen]].

== Opprinnelse ==
Navnet tyder på at Enga opprinnelig var [[slåtteland]] under en av de andre gårdene på Hugla. Senest fra [[1567]] kjennes Enga som selvstendig gård, men kan stamme fra [[Tidlig middelalder|tidlig]] eller [[høymiddelalder]].<ref>Jenssen 1996:39.</ref> [[Øyvind Jenssen]] ([[1996]]) mener at alderen er forbausende gammel, det vil si eldre enn man ut fra gårdens beskaffenhet kunne forvente.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> [[Jord]]veien på Enga var nemlig liten og måtelig, og lå i hovedsak i bratt lende: [[Ann Kristin Klausen]] ([[2009]]) har beskrevet gården som en «jordflekk i et karrig landskap». Dessuten var Enga avsideliggende uten veiforbindelse.

Det bør dermed ha vært gårdens nærhet til sjøen, herunder [[Nordfarleia|skipsleia]], som gjorde den tidlig bebodd. Tidlig på [[1600-tallet]] var Enga sete for [[skipper]] Hans, som i [[1610]] betalte skipper- og styrmannsskatt.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Gården var på denne tiden [[skyld]]satt til to [[våg]]er,<ref>Jenssen 1996:130.</ref> noe som etter forholdene var mye. I [[1802]] ble gården taksert til 70 [[riksdaler]], noe som også var høyt.<ref>Jenssen 1996:131.</ref>

== Brukere ==
{{Thumb|Enga Hugla Hugeløya Nesna bnr. 2 Svaleng.png|[[Lensmann]]sgården på [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|Svalenget]]}}

Utover kort tid som [[skipper]]sete forble Enga en alminnelig [[bygsel]]gård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av [[fiskeri]] og [[jordbruk]], herunder med [[bekkekvern]]. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest til rundt [[1668]] og enken Anna senest til [[1673]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref>

Fra [[1690]] var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På [[1700-tallet]] kjenner man Per Kristensen som bruker, som var [[høvedsmann]] på en større båt, og som i denne sammenhengen hadde [[bergensgjeld]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref>

Under Ole Kristoffersen og [[Karen Johansdatter (d. 1825)|Karen Johansdatters]] brukertid fra rundt [[1778]] hadde folket på Enga nær forbindelse til [[Nesna prestegård]], herunder [[Fredrik Christian Vogt Bernhoft]] og [[Dorothea Antonette von Hadelen]].<ref>Nordenstjerne 2018:1.</ref> Ole var for øvrig en av dem som i [[1814]] undertegnet Nesnas [[adresse og fullmakt]] til [[Christian Frederik]]. Ole døde i [[1834]]. Gården ble da drevet videre av sønnen Kristoffer Olsen, som selv døde i [[1838]].

Fra [[1835]] til [[1854]] bygslet Simon Jonsen gården.<ref>Jenssen 1998:391.</ref> Simon er for øvrig kilde til huldrefortellinger fra Enga.

Halvor Johannessen på Enga druknet i [[1856]] eller i [[1865]] da en hval veltet båten som han satt i.<ref>Jenssen 1998:157.</ref>

== Husmenn ==
I tillegg har Enga hatt to [[husmann]]splasser.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Den ene er Ørnneset, som ligger vest for gårdstunet. Den andre er [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|Svalenget]] på østsiden, som senere ble eget bruk: fra [[1891]] til [[1913]] med betegnelse som [[lensmann]]sgård da [[Birger Motzfeldt]] flyttet inn.<ref>Jenssen 1998:258.</ref> Under Enga lå for øvrig det som ble hetende Prestbøen. [[Olaus Petri]] var [[sokneprest]] i Nesna, og druknet i [[1638]] da båten gikk på skjær ved Svalengneset. Liket ble for øvrig funnet ute i [[Træna kommune|Træna]].

Det var i [[1610]] to husmenn under Enga.<ref>Jenssen 1996:49.</ref>

== Eiere ==
Frem til [[1666]] var Enga [[krongods]].<ref>Jenssen 1996:49.</ref> Gården gikk deretter over til [[Jochum Irgens (1611–1675)|Jochum Irgens]]. Langt senere kom Enga inn under [[Dønnesgodset]]. Der forble gården frem til et [[arveskifte]] i [[1885]], da den ble utlagt til [[Husbygodset]].<ref>Jenssen 1998:27, 245.</ref>

== Sitater ==
{{Sitat|Enga og Svaleng og [[Vik (Nesna gnr. 26)|Vik]]. Dæ va 'kje mæ [[Nordbustad (Nesna gnr. 25)|Nordbustad]] lik|ordtak<ref>Jenssen 1996:139.</ref>}}

{{Sitat|[…] men gaar det saavidt at man politi trænger, blir man jo nødt til at gaa noget længer, og skal man fastsættes med jærn og tænger, da maa man gange til gaarden Svaleng|[[Per Tønder]] ([[1904]])<ref>Jenssen 1998:258.</ref>}}

== Referanser ==
<small>{{Reflist|4}}</small>

== Litteratur ==
* [[Peder Hansteen|Hansteen, Peder]] [[1979]]. «Enga – på Hugløya». ''[[Helgelands Blad]]'', [[2. juni]].
* {{Jenssen 1996}}
* {{Jenssen 1998}}
* Klausen, Ann Kristin [[2009]]. «En jordflekk i et karrig landskap». ''[[Helgelands Blad]]'', [[15. april|15.]]-[[16. april]], 14-15.
* {{Nordenstjerne 2018}}

== Databaser ==
* {{Folketelling|bf01058470002545|Engen|1801|1828P Nesna prestegjeld}} 

{{DEFAULTSORT:Enga (Nesna gnr. 20)}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Lensmannskontor]]
[[Kategori:Nesna kommune]]
{{bm}}