Vis kilden til Falch (slekt i Trondheim)

<onlyinclude>'''[[Falch (slekt i Trondheim)|Slekta Falch]]''' nedstammer fra [[Adrian Rotgertssøn (Falkener)]], nevnt som [[Leksikon:Borgermester|borgermester]] i [[Trondheim]] mellom [[1547]] og [[1594]]. Slektas eldste ledd er sist drøftet av [[Erik Lie]] i en artikkel i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' i [[2002]],<noinclude><ref>Lie (2002).</ref></noinclude> og denne artikkelen må regnes for å utgjøre forskningsfronten når det gjelder Falch-slekta på [[1500-tallet]].</onlyinclude>

==Teorier om slektas opphav==
Det har vært hevdet at slekta Falch skulle stamme fra en ''Jan van Valckenier'', omkring 1500 bosatt i hansabyen Kampen i Heerlijkheid Overijssel, et område som på den tid var en av «De sytten nederlandske provinsene». Han skulle visstnok ha en sønn ''Laurens van Valckenier'', død 1513 i Trondheim, som igjen skulle være far til Adrian Rotgertssøn (Falkener). En annen teori går ut på at en ellers ukjent ''Rockert van Valckenier'' må inn som mellomledd mellom Laurens og Adrian. Erik Lie påpeker at da verken Rockert eller Laurens kan påvises i kilder, må disse teoriene avvises. [[Gudrun Johnson Høibo]], som skrev om slekta Falch i [[1962]], kunne heller ikke finne grunnlag for disse teoriene.<ref>Lie (2002), s. 144-146.</ref>

Lie holder det likevel for mest sannsynlig at Adrian Rotgertssøns «opprinnelsessted må søkes i det østnederlandske og vestnedersaksiske området». Som argumenter framfører han navnene Adrian og Rotgert, Adrians opprinnelige yrke (falkefenger) samt en familietradisjon.<ref>Lie (2002), s. 150-151. Sitatet er fra s. 151.</ref>

==Adrian Rottgertssøns barn==
Adrian hadde med sikkerhet seks sønner og ei datter. Deres fødselsår og innbyrdes rekkefølge er ikke kjent:

* ''Petter Adrianssøn'', som døde [[29. august]] [[1569]] i [[Bergen]]. Han ble stukket med kniv av [[Leksikon:Lagmann|lagmannen]] i [[Stavanger]], Christopher Nielssøn (Grønn), og døde noen dager etter. Bakgrunnen for knivstikkinga var at Petter hadde rost russerne og deres varer, noe lagmannen tydeligvis ikke satte pris på. Han skjelte ut både russernes og hollendernes varer, noe som antakelig satte Petters sinn i kok.<ref>Denne episoden er referert i [[Absalon Pederssøn Beyer]]s dagbok.</ref> Petter Adrianssøn synes å ha vært involvert i handel på Nord-Russland.<ref>Lie (2002), s. 159-164.</ref> Han var gift med ''Gunhild Sevaldsdatter'', som ennå var i live i 1615, og hadde to barn med henne:<ref>Lie (2002), s. 166ff.</ref>
** ''Margrete Pettersdatter'', død [[24. november]] [[1622]], angivelig 66 år gml. Hun var gift med ''[[Jacob Pedersen (1536–1633)|Jacob Pederssøn Ibsen]]'', født 1536 i Vammen på Jylland, død [[3. september]] [[1633]] på Vestnes. Han var blant annet lagmann i [[Trondheim len]] og Jemtland 1609-1623. Etterslekt.
** ''Rotgert Petterssøn'', død senest 1620, borger og i Trondheim. Etterslekt.

* ''Cornelius Adrianssøn'' var til stede da broren Petter ble knivstukket i 1569. Han døde hos søstera Anna i Bergen [[20. februar]] [[1572]].

* ''Jens Adrianssøn'', død hos søstera Anna i Bergen [[4. oktober 1567]].

* ''NN Adrianssøn'', død i Bergen [[12. oktober]] [[1567]].

* ''Rottgert Adrianssøn'' (''Richardus Adriani''), sogneprest til [[Ørlandet]].

* ''Michel Adrianssøn'', borger i Bergen, gift med ''NN Gottskalksdatter'' og far til:
** ''[[Margrethe_Mikkelsdatter_Falkener|Margrete Michelsdatter]]'', gift med ''Anders Jonssøn'', sogneprest i [[Skånevik]]. Etterslekt.

* ''Anna Adriansdatter'', gift (1) med kirkeverge i Bergen, ''Gjert Borkartssøn'', og (2) med kjøpmann og byfogd samme sted, ''Claus Miltzow''. Det er kjent én oppvoksende sønn fra hvert ekteskap:<ref>Lie (2002), s. 173ff.</ref>
** ''Borkart Gjertssøn'', borger i Bergen og kongelig russisk tolk. Han døde [[1602]] og var gift med ei ''Rebekka''.
** ''Gjert Claussøn Miltzow'', borger i Bergen fra 1610, gift med ''Margrete Iversdatter (Mørk)'' og far til [[Henrik Gjertssøn Miltzow]], som var sogneprest på [[Voss]].

Det er i alle fall ytterligere tre personer som ''kan'' ha vært Adrians barn:

* ''Wibike Adrians''. I [[1597]] nevnes det at Adrian Rottgertssøn hadde bygd et nytt hus mellom det gamle huset der enka bor og Wibike Adrians' hus.

* ''Helvig Adriansdatter'', nevnt mellom 1597 og 1615 og gift med ''Hartvig Madssøn, fogd i [[Namdalen]] 1591-1596. Det er Helvigs [[Leksikon:Patronym|patronym]] som har gjort at man forestiller seg at hun kan ha vært datter av Adrian Rottgertssøn.

* ''Johan Adrianssøn'', borger i Trondheim i 1559. Også for hans del er det patronymet som er grunnlaget for å tro at han kan ha vært sønn av Adrian Rottgertssøn.

==Slektsvåpen==
Fra siste del av 1800-tallet har slektsmedlemmer brukt et slektsvåpen som [[heraldikk|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I blått skjold en flygeferdig sølv falk sittende på det midterste og høyeste av tre grønne trær. På hjelmen en flygeferdig falk sittende på et grønt tre. I slekten er også ført mange personlige våpen med falk i skjold og på hjelm, kombinert med andre figurer.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 93.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Kåre Hasselberg|Hasselberg, Kåre]]: «Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag», ''[[NST]]'', bd XXXVII, Oslo (2000), s. 188-197.
* [[Gudrun Johnson Høibo|Høibo, Gudrun Johnson]]: ''Slekten Falkener, Falch, Falck'', Oslo (1962).
* [[Erik Lie|Lie, Erik]]: «Falch'er i flere farvann», ''[[NST]]'', bd XXXVIII, Oslo (2002), s. 143-197.
*[[Arnt O. Åsvang|Åsvang, Arnt O.]]: ''Slekten Falch I'', Brønnøysund (1979).
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 93

{{F1}}
{{DEFAULTSORT:Falch, slekten}}
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
{{ikke koord}}
{{bm}}