Vis kilden til Formuesskatten 1789

{{thumb|Formueskatten 1789 Bergen 1.jpg|En side fra skatteprotokollen for Bergen. Fra Digitalarkivet.}}
'''[[Formuesskatten 1789|Formuesskatten av 11. mars 1789]]''' påla det norske folk en engangsavgift av formue, inntekt og næring.<ref>Arkivmagasinet 1/1997, s. 22-26.</ref> Den skulle gå til å dekke utgiftene til den militære utrustningen av Danmark-Norge, og en omtrent likelydende forordning ble samtidig gitt for Danmark og [[hertugdømmene]]. Skattelister og selvangivelser i forbindelse med formuesskatten oppbevares i [[Riksarkivet]].

== Forordningens bestemmelser ==

=== Avgift av formue ===
Avgift av formue skulle betales av alle og enhver, uansett rang, stand, alder eller kjønn.  

Som formue regnet man alt rørlig og urørlig gods, penger eller finansielle eiendeler. Dette ble nærmere spesifisert som all kapital, enten i kasse eller utlånt, all jord og grunn, gods og [[tiende]]r, hus, fabrikker, verk og bruk, skip og fartøyer, varer og effekter samt inventar og besetninger. Men det var likevel noen'' unntak''. Det viktigste unntaket for folk flest omfattet bohave og husgeråd til eget bruk. Dette inkluderte forarbeidet gull, sølv, kobber eller annet metall, tøyer og klær, bøker, naturalie- og kunstsamlinger, møbler samt husholdnings- og håndverksredskaper, men ikke mur- og naglefaste ting eller inventar og maskiner. De øvrige unntakene gjaldt midler og eiendom som tilhørte offentlige eller religiøse stiftelser, privilegerte kompanier, umyndiges formue under 100 [[riksdaler]], eller formue inntil 4000 riksdaler som man hadde stående i egen næringsdrift og betalte næringsavgift av. 

Verdien på eiendommene, varene og effektene skulle ansettes etter gjeldende pris. Beregningen av hva som hørte til den enkeltes formue og verdien av den, skulle hver og en foreta selv, på tro og lov, med god samvittighet og under ed. Det var for å slippe å at andre skulle undersøke ens formuesforhold. Av formuen skulle det så, når all gjeld var trukket fra, betales ½ %, dvs. 48 skilling av hver 100 riksdaler. Avgiften skulle så angis skriftlig på ferdig trykte formularer, kalt angivelser, eller muntlig når man ble innkalt til kommisjonen. De ferdig trykte angivelsene fantes i to utgaver, én for dem som skulle betale avgift og én for dem som ikke hadde noe å skatte av. 

=== Avgift av inntekt ===
Alle med offentlige [[embete]]r og forretninger betale avgift av inntekt i penger og varer, nytte og bruk av hus, jord eller eiendom, samt offentlig pensjon over 100 riksdaler. Videre skulle det betales av inntekt av [[Beneficium|beneficier]], donasjoner, legater o.l. der inntekten stammet fra grunn, bygninger eller kapital som skattebetaleren ikke eide selv.  Av disse inntektene, som mottakeren selv skulle anmelde på de ferdigtrykte formularene, skulle det betales 5 %. Dessuten skulle de som sto i privat tjeneste og ikke tilhørte den alminnelige klasse av tjenestefolk og daglønnere, betale 5 % av årslønnen når den oversteg 20 riksdaler for menn og 15 riksdaler for kvinner. Dette skulle anmeldes av husbonden.

=== Avgift av næring ===
Alle som drev borgerlig eller annen lovlig næring i byene, for eksempel handel, håndverk, fabrikk, sjøfart, fiskeri, vertshushold og [[høker]]i, skulle betale avgift av næringen. De skulle betale 5 % av den årlige, avgift av forventet inntekt, etter at nødvendige utgifter til drift var trukket fra. De som bodde på landet og drev med tilsvarende næringer eller hadde verk, grunn eller annen eiendom i forpaktning, skulle betale det samme. 

De som ernærte seg av jordbruk eller fiskeri skulle ikke betale næringsavgift. 

De som drev næring og betalte formuesskatt av en formue på 4000 riksdaler eller mer, slapp å betale næringsskatt, mens de som hadde en formue på under 4000 riksdaler stående i sin næringsdrift, slapp å betale formuesskatt av denne hvis de betalte næringsskatt.

[[Underoffiser]]er, [[dragon]]er, soldater og matroser som høsten før hadde vært utkommandert, eller deres eventuelle enker, skulle være fritatt for næringsskatt. Likeledes var de utkommanderte offiserene fritatt for inntektsskatt. 

=== Innkrevingen ===
Det skulle nedsettes kommisjoner som skulle utrede avgiften. I byene skulle de bestå av byfogd eller [[magistrat]] samt to [[eligerte menn]], og på landet av [[fogd]] og sorenskriver samt sognepresten og hans medhjelpere i det enkelte prestegjeld. Det var disse kommisjonene som var pålagt å utarbeide manntalls- og skatteprotokoller. 

Når så «alle og enhver» i byene ble innkalt for å avgi angivelse, skriftlig eller muntlig, ble kommisjonene utvidet til også å omfatte stiftamtmannen. Deretter beregnet og fastsatte den utvidete kommisjonen alle avgiftene. 

På landet skulle manntallsprotokollene utarbeides for hvert fogderi på grunnlag av prestenes opplysninger. Kommisjonen møtte i hvert enkelt prestegjeld for å motta angivelser, skriftlig eller muntlig, fra alle som det var aktuelt å kreve inn fra. De skriftlige angivelsene skulle nummereres og nummeret skulle føres inn i manntallsprotokollene ved personens navn sammen med kommisjonens anmerkninger om de anså opplysningene for riktige. Videre skulle kommisjonen fastsette nærings- og inntektsavgift av dem som sto i privat tjeneste. Deretter skulle fogden sende manntallsprotokollen og angivelsene til [[amtmann|amtmannen]] som skulle gå sammen med to pålitelige menn i amtet i en amtskommisjon. Denne kommisjonen skulle så bedømme protokollenes riktighet og fastsette de øvrige avgiftene etter de innhentede opplysninger. 

Avgiften kunne også angis direkte til amtskommisjonen, i forseglet konvolutt via fogden. De som drev større handelsvirksomheter og hadde stor formue kunne også sende angivelsen direkte til Rentekammeret hvis de ikke ønsket at deres økonomiske situasjon skulle bli kjent.

De som ikke møtte ved innkallelse til kommisjonene skulle ilegges en mulkt på fra 1 til 4 riksdaler for hver dag de uteble.

Når kjøpstads- og amtskommisjonene hadde avsluttet sitt arbeid, skulle protokollene, samt en utførlig ekstrakt av disse, sendes til [[Rentekammeret]] som deretter skulle utstede ordre om innkreving av avgiftene. Som en lettelse for befolkningen ble det bestemt at avgiftene kunne betales i to terminer. I byene skulle halvparten betales innen 31. juli og resten innen 31. desember, mens på landet skulle halvparten betales på siste skatteting samme år og resten på første skatteting neste år.

==Arkivmaterialet==
Arkivmaterialet etter formuesskatten av 1789 ligger i arkivet etter Rentekammeret, hvor det er registrert under Skatteregnskaper i serien Mindre regnskaper. Materialet utgjør 28 pakker, og det er ordnet alfabetisk etter navn på geografisk område, fogderier og byer om hverandre. Bare [[Finnmark]] mangler, uten at man kan se at det er noen lovregulert bakgrunn for det. Hver pakke inneholder flere geografiske enheter, den første pakken inneholder f.eks. både [[Aker og Follo fogderi]] og [[Arendal]]. 

Materialet fra hvert område består av en eller flere manntalls- og skatteprotokoller samt en del løse dokumenter. Protokollene har ferdigtrykte rubrikker som kan variere litt fra sted til sted, men hovedtrekkene er de samme. Den første rubrikken er for fogderi, prestegjeld, gård og sted og den andre for personenes navn, stand og næring. Deretter kommer en rubrikk for henvisning til angivelsesmåte og nummer på angivelsen, så kommer én med plass for anmerkninger, og til slutt er det kolonner for avgiftsbeløpene, én for hver av avgiftene. Noen ganger er det to protokoller, den andre inneholder da et tynnere ekstrakt hvor bare de som skal betale skatt er innført. Dokumentene består av selve regnskapet for skatten med noen vedlegg og de innleverte angivelsene i egen nummerrekke, som er numrene det henvises til i protokollene. Den siste pakken i serien gjelder ikke et bestemt område, den inneholder diverse brev og brevfortegnelser samt andre dokumenter i forbindelse med skatten.

== Opplysninger ==
Materialet gir opplysninger om navn og yrke på alle hovedpersoner i byene, mens på landet er det som oftest bare dem som har noe å angi, som blir navngitt. 

Det er ikke oppgitt hvor stor formue eller inntekt folk hadde, men avgiftenes beløp ble oppgitt, og ut fra skattesatsene på henholdsvis 1/2 og 5 % kan man regne seg til verdiene.

Det kan også komme frem tilleggsopplysninger i rubrikken for kommisjonens anmerkninger. Blant de løse dokumentene kan det av og til ligge mer utførlige redegjørelser for enkeltes økonomiske situasjon. 

Materialet har vært brukt som kilde til studier av formuesforholdene på Vestlandet.<ref>Heimen, bd. 33 1996, s. 111-124.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=Formueskatt+1789&fra=&til= Skattelister og selvangivelser er registrert i Arkivportalen.] 
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=Formueskatt+1789&fra=&til= Skannet versjon av formuesskatten finnes i Digitalarkivet.]

[[Kategori:Skatt]]
[[Kategori:1789]]