Vis kilden til Fredrik Henrik Schønnebøl

'''[[Fredrik Henrik Schønnebøl]]''' (født [[1656]], død trolig [[1725]]) var lagmann i [[Nordlandenes amt|Nordlandene]] fra 1689 til 1725.

==Embetskarriere==

Han fikk bestalling på embetet 23. april 1689 etter å ha vært viselagmann under forrige lagmann siden 1. mai 1686.<ref>Søknaden var datert København 22. april 1689. ''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:165 og 1689:89.</ref>  

==Lagmann==

Fredrik Henrik Schønnebøl videreførte farens skepsis mot eksekusjoner i livssaker. 

I 1693 var en kvinne dømt til døden for blodskam fordi hun hadde avlet flere barn med sin mors halvsøsters enkemann. Schønnebøl ba om at eksekusjonen måtte stilles i bero. Han la vekt på at hun ikke visste at hun var besvogret med ham i forbudne ledd og at hun trodde på hans løfte om ekteskap.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1693:105.</ref>  

I en sak i 1701–1702 som var pådømt på hjemtinget av sorenskriver Nils Hansen på Vardø, var to kvinner, Ingrid Hansdatter og Elen Iversdatter som hadde hatt samleie med Hans Iversen, Ingrids far og Elens morbror, dømt til døden. Ingrid ble dømt til bål og brann. Hun ble senere henrettet. Også Elen ble senere henrettet. Hans Iversen tok livet av seg i fengsel. Kroppen ble brent. Ingen av de to «finne qvindfolk» kunne gjøre rede for katekismen og snakket knapt norsk, men kunne svare for seg på «det Carelske sprog». Schønnebøl forela saken for Kongen fordi han var i tvil om dommen var forsvarlig. Særlig knyttet lagmannens tvil seg til hvordan man skulle forholde seg til tiltalen mot Ingrid Hansdatter fordi hun knapt var 16 år og fordi det ikke var bevist at hun fødte barn, men at hun var utsatt for farens trusler. Også Elen ble utsatt for vold av Hans Iversens. 
Begge dommene ble eksekvert trass i Schønnebøls inngripen.

Fredrik Henrik Schønnebøl avgav rapport i 1702 i forbindelse med suspensjonen av res.kap. [[Mikkel Heggelund]] i [[Karlsøy]]. Da en kvinne, som var dømt til døden for barnefødsel i dølgsmål, ble ført til retterstedet, «skal han udi kredtsen som om hende blev slagen, have understaaet sig, hende med een hans drenge til ægteskab at trolove». Eksekusjonen ble utsatt. Flere rapporter ble innhentet. Det teologiske fakultet mente at kvinnen burde få appellere til en høyere rett.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:33.</ref>  

==Kommissæ==

Den 20. juli 1697 ble Schønnebøl oppnevnt i en kommisjon sammen med viselagmann [[Gjert Lange]] i [[Skien]] og tidligere fogd på [[Helgeland]], [[Peder Christoffersen Brock]]. De skulle fremskaffe opplysninger om kremmerleiene i Nordlandene og avskaffe alle overflødige og nyopprettede kremmerleier fordi de var til «almuens store skade og fordærvelse».<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1697:128.</ref>  

==Familie==

Schønnebøl var født i 1656 som sønn av lagmann [[Mandrup Pedersen Schønnebøl]]. Han døde trolig i 1725. Han var ugift.

==Bosted==

Lagmann Schønnebøl bodde på [[Steigen (lagmannsgård)|Steigen]].

==Viselagmenn==

[[Christian von Eschen]] fikk bestalling som viselagmann 23. april 1689 med ekspektanse.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:90.</ref>  

[[Mandrup Mandrupsen Schønnebøl]], lagmann Fredrik Schønnebøls bror, fikk bestalling som viselagmann den 13. november 1700. Han skulle fungere som lagmann når lagmannen hadde forfall, men uten å ha rett på embetsinntektene. Mandrup Schønnebøl fikk ekspektanse på embetet, men han døde i 1704.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:222.</ref>  

[[Peter Lorentzen Angell]] ble viselagmann den 3. mai 1704.

[[Thomas Bredal]] ble viselagmann 1. oktober 1718.

==Referanser==

<references/>

{{DEFAULTSORT:Schønnebøl}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Steigen kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1656]]
[[kategori:Dødsfall på 1700-tallet]]
{{bm}}