Vis kilden til Fredriksborg (Oslo)

{{thumb|B 52c ballong.jpg|Ballongoppstigning fra Fredriksborg. Xylografi (tresnitt) juli 1852.}}
'''[[Fredriksborg (Oslo)|Fredriksborg]]''' var en del av Ingstadløkken på [[Bygdøy]] som ble skilt ut som [[Langvik]], senere det fremste forlystelsesstedet i [[Kristiania]] og kalt Fredriksborg. Russen hadde store studentfester på Langvik etter at [[kong Oscar I|Oscar I]] i 1852 hadde bevertet flere hundre nordiske studenter på et nordisk [[studentmøte]] i Kristiania.

{{thumb|B 52a fredborg.jpg|Annonse for Fredriksborg Tivoli i Adresseboken 1861.}}Fredriksborg [[Tivoli]] ble bygd i tilknytning til Langvik i 1850-årene. Tivoli hadde mange [[serveringssted]]er med varieteforestillinger og et stort dansegulv under tak. Utendørs var det karuseller, lykkehjul og markedsløyer med sterke menn og damer.

Om søndagene var det stor utfart til Fredriksborg. Hele familier dro på landtur med barnevogn og nistepakker så de kunne nyte hele sommerdagen ute i det fri. Da måtte det settes inn ekstrabåter for å greie trafikken, slepebåtene «Basken» og «Vulkan». De gikk fullastet fra tidlig morgen til langt på natt, ofte med et orkester med hornmusikk og en mann som gikk rundt med hatten. Det gikk også an å ta fergemann fra [[Pipervika|Piperviksbryggen]]. Flere fergemenn hadde store snekker med god plass og satte opp plakater «Ro 8, seile 6». Det tok omkring 45 minutter å bli rodd fra Pipervika. Betalingen var ikke stor, 20 øre for voksne og 10 øre for barn.   

Vel fremme var det god plass med ubebygd areal og skogholt. Sankthansaften var det bål overalt, trekkspillåt, latter og dans og hus under hver busk.  Høydepunktet var [[ballongoppstigning]]er. Tusenvis av mennesker samlet seg både innenfor gjerdet og utenfor for å se de tapre mennene som svevet over dem i gassfylte ballonger. Men nettopp det at ballongene like gjerne kunne sees uten å betale inngangspenger, førte til en økonomisk katastrofe for etablissementet, som ikke fikk inn penger til å betale for gassen.

[[Einar Onsum]] skriver om Fredriksborg: «Forlystelsesstedet «Fredriksborg» var alltid en «torn i kjødet» på løkkeeierne. Særlig søndag fra middagstid og utover natten var det stor trafikk der. «Ompamusikk» i ett kjør fra dansesalen, spetakkel fra fritidsforlystelsene, særlig da fra musikken fra «styrkeprøve», hvor sterke karer ustanselig slo den svære klubben «i bånn», for å drive flymerket til topps på masten.» 

Populariteten gikk i bølger, høydepunktet var i 1897 med revyen «Fra Vika til Ekebergtoppen» med skuespillere, sangere og dansere fra Kristiania som opptrådte for fulle hus 130 ganger. Revyen var skrevet av [[Theodor Løvstad]], fast husdikter og kapellmester på Fredriksborg og bosatt på Bygdøy.

Publikum kom med båt fra byen. Båtene var ofte fulle, så det hendte at de ikke hadde plass til alle som ville hjem igjen om kvelden. Mange danset til den lyse morgen. Om vinteren hadde Fredriksborg «opvarmede værelser med kold og varm spise til afbenyttelse for dem, der ønsker beværtning, noget eller intet».
  
[[Bygdø Vel]] sendte gang på gang innstilling til formannskapet om å nekte Fredriksborg ølrett. Ved møtet i mars 1907 i Aker herredsstyre forelå det protester både fra Hukselskapet og fra naboer, men herredsstyret vedtok alminnelig skjenkebevilling for «øl, vin, fruktvin og mjød» for [[Bygdønes]] Fredriksborg, så vel som for [[Norsk Folkemuseum]], [[Bygdøy sjøbad]], [[Sæterhytten]] og restauranten [[Dronningen (Frognerkilen)|Dronningen]].
  
{{thumb|Fredriksborg Tivoli.jpg|Postkort fra Fredriksborg Tivoli}}
Til slutt tok naboene affære; de hadde både penger og vilje til å bruke dem. I 1916 slo «en del herrer på øen» seg sammen, og kjøpte det noe forfalne stedet «for derved en gang for alle at bli kvitt den forstyrrelse som stedets trafikk medførte.  A/S Fredriksborgtomtene kjøpte Fredriksborg i 1916 for 273.000 kroner. To år senere kjøpte skipsreder [[Laurits Kloster]] hovedbølet, rev huset og bygde det murhuset som hans enke senere skjenket som [[menighetshus]].
 
[[Edvard Bull d.e.]] skriver i ''Akers historie'' at særlig i villastrøkene førte vellene en forbitret kamp mot alle utfartssteder og forlystelsessteder som kunne skape mer trafikk og uro enn villaeierne satte pris på. «Ivrigst i denne kamp har visstnok Bygdø Vel været, og det har også lykkedes denne udprægede overklasseforening å få drept et av de for Kristiania verdifulleste udfartssteder, Bygdønes.»  En Bygdøy-beboer ville ha sagt Fredriksborg. 

==Kilde==
* Bull, Edvard: ''Akers historie'', Kristiania 1918.
* Berthelsen, Herman: ''Forlystelser på Bygdøy'', Oslo 2015.
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
{{bm}}