Vis kilden til Frivillige organisasjoner i Fet

<onlyinclude>Mellom 1835 og 1910 ble det stiftet 44 [[Frivillige organisasjoner i Fet|frivillige organisasjoner]] i [[Fet kommune|Fet]] på [[Romerike]]. Dette skjedde i en tid da det sosiale samværsmønsteret ble endret i bygde-Norge. Mens en i det gamle bondesamfunnet hadde løse former for samarbeid og samvær, vokste det fra 1840-åra fram frivillige organisasjoner med et fastere mønster. De gamle samværsformene familie, slekt og nabolag ble avløst av nye grupper med langt mer begrensede funksjoner. De nye organisasjonene hadde frivillige medlemmer, regelmessige møter, kontingent, dagsorden, vanligvis et avgrenset formål, demokratisk valgt styre og protokollføring som det viktigste. Begrepene organisasjon, forening og lag blir her benyttet om hverandre som synonymer. </onlyinclude> 

Organisasjonsveksten hadde sammenheng med overgangen til markedsøkonomi, by- og tettstedsutvikling, kommunikasjonsutbygging og økt opplysningsnivå. Den var samtidig et produkt av de liberalistiske ideene om at flere oppgaver som vanligvis var offentlige, skulle løses privat. Derfor ble det naturlig at de frivillige organisasjonene tok seg av mange av de nye samfunnsoppgavene da det offentlige trakk seg mer tilbake. 

Oversikten nedenfor viser at det vokste fram flere typer organisasjoner som kan deles inn i flere undergrupper, men organisasjonene som ble stiftet i Fet mellom 1835 og 1910, deles her inn i to grupper. Den ene hadde bakgrunn i økonomiske forhold, og det gjaldt f. eks. Fet Spareforening, Fetsund Meieri, Fet Brandassuranceforening og Gansdalens Indkjøpslag. Den andre typen var av mer folkelig slag. Til denne hørte Fet Skytterlag, Fet Ungdomsforening, Gansdalen Hornmusikkforening, Fet Idrettslag, Fet Samtaleforening og Fet Arbejderforening. Dette er lag og foreninger med ulike formål. 

I foreningene hadde ulike samfunnsgrupper anledning til å delta i debatter, men hvor mange fra de lavest sosiale lagene som var medlemmer i Fet, sier kildene lite om. Kanskje kontingenten satte en stopper for et medlemskap? Av de få jubileumsskriftene som finnes i Fet fra denne perioden, går det fram at de samme personene ofte satt i ledelsen og dominerte i  debattene i flere foreninger. 

De fleste foreningene var for menn. Men indremisjonsforeningen fra 1885 var en rein kvinneforening, vanligvis med soknepresten som formann, mens både kvinner og menn var medlemmer i ungdomslaget. Fet Arbejderforening fra 1894 hadde kontingentsatser både for kvinner og menn, og det viser at de var åpne for kvinner. I foreningene drev ikke medlemmene bare med det som stod i statuttene. Flere foreninger arrangerte fester, turer og andre sosiale sammenkomster.
 
Når folk møttes i organisasjonene til en fast dagsorden, f. eks. i jordbruksforeningen, sangkoret eller skytterlaget, var det ikke alltid saklista ble fulgt. Grunnen var de mange nye impulsene og aktuelle samfunnsspørsmåla som preget det norske samfunnet i siste halvdel av 1800-tallet. Og når motsetningene kvesset seg til på Stortinget, nådde disse raskt ut til bygdene omkring hovedstaden, og lag og foreninger ble naturlige diskusjonsforum. Her fikk en anledning til å lufte sine meninger, her lærte en seg å diskutere, en fikk opplæring i demokratiske spilleregler og her tilegnet en seg grunnleggende samfunnskunnskap. Organisasjonene ble dermed også en politisk skole for medlemmer som ble valgt inn i kommunestyret og kommunale komiteer.
  
Ved at Fet Spareforening, Handelslaget Samhold og Fet ungdomslag leide ute gratis møtelokaler til organisasjonene, og at de krevde lav leie av kommunen for formannskaps- og kommunestyremøter, ble en helt ny type møtevirksomhet sentralisert til tettstedet Fetsund. Tettstedet ble på denne måten et viktig møtested og et sentrum i bygda for diskusjoner av nye impulser og ulike samfunnsspørsmål. 


Tabell over organisasjoner, lag og foreninger i Fet 1835 til 1910.

{|class="wikitable"
|-
!Stiftelsesår
!Organisasjonens navn
!Merknad
|-_
|1835
|[[Fet Sogneselskab]]
|
|-
|1847
|[[Fet og Rælingen Sparebank]]
|
|-
|1851
|[[Fet Arbeiderforening]]
|Var tilknyttet [[Thranebevegelsen]]
|-
|1860
|[[Fet Skytterlag]]
|
|-
|1860
|[[Gansdalen Sangkor]]
|
|-
|1864
|[[Gansdalens Hornmusikkforening]]
|
|-
|1864
|[[Fet Musikkorps]]
|
|-
|1869
|[[Fet Indkjøpslag]]
|
|-
|1869
|[[Fet Jordbrugsforening]]
|
|-
|1869
|[[Fet Spareforening]]
|
|-
|1870
|[[Fet Husholdningsselskab]]
|
|-
|1880
|[[Fet Samtaleforening]]
|
|-
|1882
|[[Fet Brandkasse]]
|
|-
|1885
|[[Fet Indremisjon]]
|
|-
|1886
|[[Fet Birøkterlag]]
|
|-
|1887
|[[Fet gjensidige brandforsikringsforening for løsøre]]
|
|-
|1888
|[[Fet Brandassuranceforening]]
|
|-
|1890
|[[Fet Læseselskab]]
|
|-
|1891
|[[Fet Hagebrugsforening]]
|
|-
|1891
|[[Fet Forsvarsforening]]
|
|-
|1893
|[[Fet Ungdomsforening]]
|
|-
|1894
|[[Fet Arbejderforening]]
|
|-
|1894
|[[Fet Arbejderforenings Sygekasse]]
|
|-
|1895
|[[Fet Dyrebeskyttelsesforening]]
|
|-
|1895
|[[Dalen Meieri]]
|
|-
|1895
|[[Gansdalens Indkjøbslag]]
|
|-
|1895
|[[Gansdalen blandede kor]]
|
|-
|1895
|[[Fet Byggebank]]
|
|-
|1896
|[[Fet Travselskab]]
|
|-
|1896
|[[Fetsund blandede kor]]
|
|-
|1896
|[[Fetsund Meieri]]
|
|-
|1897
|[[Gansdalens Handelsforening]]
|
|-
|1898
|[[Gansdalens Mandskor]]
|
|-
|1898
|[[Nerdrum Handelsforening]]
|
|-
|1898
|[[Handelslaget Samhold]]
|
|-
|1898
|[[Fet Sangkor]]
|
|-
|1899
|[[Gansdalens Barnekor]]
|
|-
|1900
|[[Fet Idrettslag]]
|
|-
|1900
|[[Ungdomsforeningens Sangkor]]
|
|-
|1904
|[[Øens Musikkforening]]
|
|-
|1904
|[[Lændsearbeidernes Fagforening]]
|
|-
|1907
|[[Fetsund Lændsearbeiderforening]]
|
|-
|1907
|[[Fet Arbeiderparti]]
|
|-
|1910
|[[Dalen Ungdomslag]]
|
|-
|}
 
==Kilder og litteratur==
*Foreningsprotokoller og jubileumsskrifter i Fet.
*Burås, Henry 1979: ''Musikklivets historie. En oversikt fra 1860 til ca. 1970''. Manuskript i Fet folkebiblioteks lokalhistoriske samling.
*Nærbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1870-1915''. Oslo 1999.
*Pryser, Tore: ''Norsk historie 1800-1870''. Oslo 1999.
*Seip, Jens Arup: ''Utsikt over Norges historie, bind 2. Tidsrommet ca 1850-1884''. Oslo 1981.
*Våge, Nils Steinar: «Frivillige organisasjoner i Fet 1835-1907.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2008''.
[[Kategori:Foreningsliv og aktivisme]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Fet]]
{{bm}}