Vis kilden til Haugfoss Træsliberi

<onlyinclude>{{thumb|Haugfossen.JPEG|Haugfossen i Simoa, Modum|Sindre Skrede|13. juli 2005}}
'''[[Haugfoss Træsliberi]]''' ved [[Haugfoss]] i elva [[Simoa]] ved [[Åmot (Modum)|Åmot i Modum]] produserte tremasse for papirindustrien. Sliperiet ble anlagt i [[1894]] og lagt ned etter en brann i [[1926]]. </onlyinclude>

<onlyinclude>Oppstarten skjedde mens [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]] sang på det siste. Initiativtager var verkets direktør, [[Benjamin Gottschalk]], som foreslo ovenfor de tyske verkseierne å anlegge et tresliperi i stedet for å legge ned verket. Lønnsomheten ved Blaafarveværket hadde vært stadig synkende, og produksjonen var over mange år trappet ned. Anleggelsen av et tresliperi ved Haugfossen ble derfor hilst med glede av [[Nymoen (Åmot)|Nymoen]]s innbyggere. Haugfoss var det siste tresliperiet som ble anlagt i Drammensdistriktet under tremassens store æra. </onlyinclude>

<onlyinclude>Gottschalk ble direktør for begge bedriftene og hadde nok hatt en skjult agenda med opprettelsen av tresliperiet. Hans plan var at tresliperiet skulle skaffe kapital, slik at bergverksdriften skulle fortsette, men produksjonen ved verket ble lagt helt ned og avsluttet i [[1898]].</onlyinclude> 

== Haugfoss Træsliberi ==
{{thumb|104. Ringerike, Haugsfos - NB bldsa AL0104.jpg |Haugfossen omkring 1890|[[Axel Lindahl]]}}
Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294&nbsp;000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.

Haugfoss hadde den ulempen at den lå et stykke fra [[Åmot stasjon]]. Tremassen måtte derfor kjøres med hester til stasjonen og lagres der. Selv disponerte verket fire hester, men også innleide hester ble benyttet for transporten. En del av massen var avsatt til papirfabrikker langs [[Drammenselva]] og en del ble eksportert til Tyskland, Holland og England.

I [[1897]] kjøpte de tyske eierne også [[Kongssagene Brug]] og dermed var begge tresliperier langs Simoa under samme administrasjon. Prisene på tremasse steg i [[1900]], falt i [[1903]], for så  stige uavbrutt til [[1908]]. Da ble det oppnådd priser man ikke hadde sett siden første halvdel av [[1890-årene]]. Haugfoss moderniserte ytterligere rundt [[1908]]–[[1909]] og økte produksjonen fra 7000 til 9000 tonn. Da hadde de tre kaldslipemaskiner og en varmslipemaskin, men de var fortsatt små i markedet. Gjennomsnittskapasiteten ved sliperiene i [[Buskerud]] var 16&nbsp;000 tonn årlig i årene før første verdenskrig.

== Modum kommunale Bruk ==
I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier og Blaafarveværkets eiendommer, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2&nbsp;100&nbsp;000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale Bruk''. 

Kommunens intensjon med kjøpet var først og fremst å sikre seg fossene med tanke på kraftutbygging. På overtagelsestidspunktet var det gode konjunkturer, så til tross for kraftutbyggingsplaner og hard fortsatte kommunen å drive sliperiene. For Modum kommunale bruk var underskuddet i [[1921]] på over en halv million. Etter ytteligere ett kriseår skaffet bedriften balanse og overskudd i regnskapene. I [[1923]] var overskuddet 100&nbsp;000 kroner og fram mot [[1925]] lå både produksjon og avsetning på et bra nivå og nok en opprustning til 110&nbsp;000 kroner fulgte.

I desember [[1926]] brant sliperiet. Det vesentlige av maskineriet ble ødelagt, og dette sammen med lavere priser på tremasse ble dødsstøtet for Haugfoss Træsliberi. Skadeerstatningen var bare på 165&nbsp;000 kroner, mens en gjenreisning avtresliperiet be kalkulert til 204&nbsp;300 kroner. Dette, sammen med et avslag på et lån av 350&nbsp;000 kroner bidro til at tresliperiet aldri ble gjenoppbygd,

I de årene kommunen hadde drevet sliperiene hadde ikke driften kastet nok av seg til å forrente den store gjeldsbyrden til kommunen. Total gjeld for Modum kommunale Bruk var i [[1927]] på 2&nbsp;763&nbsp;041 kroner, mens aktiva ved overtagelsen i [[1919]] var på 2&nbsp;163&nbsp;839 kroner. Bedriften hadde med andre ord et akkumulert underskudd på 599&nbsp;202 kroner. I lokalsamfunnet bredte det seg en mistillit til de kommunale næringsinteresser. Det ble stadig referert debatter i pressen om underskuddsforetakene. Formannskapet foreslo i [[1930]] å selge alt gods og fabrikkene, men dette ble ikke noe av.

Krisene i bankvesen og eksportindustrien bidro til at gjenoppbygningen av Haugfoss aldri ble påbegynt. Selskapets direksjon fattet riktignok ikke noe formelt vedtak om nedleggelse, men ønsket tvert imot å fortsette driften. En ny bestyrer ble ansatt og han fikk som oppgave å lede gjenoppbygningen av Haugfoss og å foreta en eventuell utvidelse av Kongssagene. Høsten [[1927]], før man rakk å gjøre noe med disse planene, falt prisen på tremasse til under det halve. Til tross for dette fortsatte driften ved Kongssagene. En medvirkende årsak til dette skal ha vært hensynet til arbeidsløsheten som var sterkt stigende. Etter brannen hadde haugfossarbeiderne måttet søke fattigunderstøttelse, og de falt dermed kommunens økonomi til last.

== Kilder ==
* {{Kilde bok
|forfatter=Eli Moen
|utgivelsesår=1993
|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver
|utgivelsessted=Modum
|forlag=Modum kommune
|isbn=82-992991-0-1}}



[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1894]]
[[Kategori:Opphør i 1926]]
{{F1}}