Vis kilden til Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)

'''[[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)|Hesjebråtan]]''' er en eiendom under gården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Opprinnelig var dette en del av gårdsbruket [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]], men i 1804 ble den utskilt som egen eiendom med matrikkelløpenummer 601. I den nye matrikkelen fra 1886 ble dette bruksnummer 30.
<br />
<br />

===1804-1849: Iver Olsen og Gjertrud Andersdatter===
Rasmus Olsen, som eide [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]], solgte i 1804 plassen Hesjebråtan til broren Iver Olsen for 280 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a: Rasmus Olsen skjøde til Iver Olsen på et jordstykke Hæsjabraaten af denne gård 280 rd. Dat.12.12.1804, thl.12.12.1804</ref>  Eiendommen fikk løpenummer 601 med skyld 1 daler 19 skilling. I 1820 kjøpte han desuten eiendommen Biringvad, med skyld ¼ lispund, av Ole Sørensen.

Iver Olsen Sønju (1778-1848) var sønn av Ole Rasmussen (1747-1800) på Fram-Sønju og Kari Pedersdatter Ristved (1747-1817). Han ble gift med husmannsenken Gjertrud Andersdatter (1778-1863), som var enke etter Tosten Christensen Hovengen fra Modum. Fra det første ekteskapet hadde hun minst ett barn:<ref>Basert på notater fra Tom Anders Ingebo - hva er kilden?</ref>
*Siri Tostensdatter, født ca.1801 - gift med Anders Gulbrandsen Bergan
Iver og Gjertrud fikk også flere barn sammen:
*Torger Iversen, født ca.1805
*Kari Iversdatter, født ca.1811 - gift med Ole Torgersen Torrudeie
*Peder Iversen, født 1816<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 3/3-1816</ref>
*Anders Iversen, født 1816<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 3/3-1816</ref>
*Rasmus Iversen, født 1819<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 30/5-1819</ref>
<br />
<br />

===1849-1863: Torger Iversen og Anne Nilsdatter===
Iver Olsen døde i 1848, og ved skiftet etter ham ble sønnen Torger eier av Hesjebråtan. Han var gift med Anne Nilsdatter (1802-1879) fra [[Hedmark|Hedemarken]]. Som unge var de bosatt i [[Aker prestegjeld|Aker]], der flere av barna var født:
*Cathrine Torgersdatter, født 1838, konfirmert på Eiker i 1852<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 17/10-1852</ref>
*Henrik Torgersen, født 1839 i Aker, konfirmert på Eiker i 1854<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 30/4-1854</ref>
*Johannes Torgersen, født 1845 i Aker, konfirmert på Eiker i 1860<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 30/9-1860</ref>
<br />
<br />

===1863-1869: Henrik Torgersen===
Da Torger Iversen døde i 1863, var det sønnen Henrik som overtok Hesjebråtan. Han var ugift, og han bodde sammen med moren på en annen plass under Sønju - muligens Biringvad.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038091012844 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22, liste 94]</ref>  Hesjebråtan var ikke bebodd, men ble drevet som et underbruk av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]] (LN 583), og det ble avlet ¼ tønne bygg, 2 tønner havre og 2 tønner poteter på plassen.
<br />
<br />

===1869-1889: Anders Olsen Hærebro===
Våren 1869 gikk Hesjebråtan på tvangsauksjon, og ny eier ble Anders Olsen (1821-1897). Han var fra Sigdal og var gift med Anne Larsdatter (f.1841). Før han kjøpte Hesjebråtan i 1869 hadde han vært møller ved Hærebru.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038091013126 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 23, liste 17</ref>

Anders og Anne flyttet til Hesjebråtan, og ved folketellingen i 1865 er han oppført som gårdbruker, selveier og møller. De hadde da fem barn, som alle var født på Eiker:
*Olaf Andersen, født 1865
*Lauritz, født 1865
*Marie, født 1867
*Jacob, født 1869
*Anders, født 1874

I 1889 solgte Anders bruket til de to eldste sønnene, tvillingene Lauritz og Olaf, for 1500 kroner. De var ugifte og bodde sammen på plassen [[Holtebrekka (Søndre Holte)|Holtebrekka]] under [[Søndre Holte (Øvre Eiker)|Søndre Holte]] (gnr.170). Faren flyttet inn hos dem, og trolig bodde han der siste 7-8 årene av sitt liv. Ved folketellingen i 1891 mottok han delvis fattigunderstøttelse.<ref>Folketellingen 1891: Øvre Eiker herred - krets 10, liste 1</ref>
<br />
<br />

===1890- : Asle Jensen og Anne Kittilsdatter===
Alt året etter at de hadde overtatt Hesjebråtan, solgte Lauritz og Olaf eiendommen til Asle Jensen Hagen (f.1854)m - han brukte også etternavnet Jokstad. Han var opprinnelig fra Sigdal og livnærte seg som skomaker ved siden av at han drev gårdbruket. Han bosatte seg på Hesjebråtan sammen med kona Anne Kittilsdatter (f.1854) fra Lyngdal og en stor barneflokk:<ref>Folketellingen 1891: Eiker prestegjeld - krets 10, liste 79</ref>
*Jens Aslesen, født 1878 i Lyngdal
*Kittil Aslesen, født 1879 i Lyngdal
*Peder Aslesen, født 1881 i Sigdal
*Kari Aslesdatter, født født 1885 i Sigdal
*Martinius Aslesen, født 1887 i Sigdal
*Olaf Aslesen, født 1890 i Øvre Eiker

I september 1896 ble det avholdt en skifteforretning der Hesjebråtans rettigheter i Sønjuskogen (bnr.1, 3 og 4) avløst med en engangssum på 500 kroner. Bruket beholdt derimot retten til havnegang.<ref>Panteregister III-2, s. 23: Udskiftning hvorved d.Es Rettigheder i bno.4 er afløst med 500 kr - Havnegangen uberørt - hvorfor 8 øre av d.Es skyld tillægges bno.4. Udskiftning hvorved d.Es Rettigheder i bno.1 og 3 er afløst med Skogstykker - Havneretten uberørt. Thl 7 nov 1896</ref> Samme høst solgte Asle Jensen eiendommen til Ole Olsen Sønju.
<br />
<br />

===1896-1905: Ole Olsen og Jørund Sønju===
Den nye eieren, Ole Olsen, var født på Modum i 1864, men han hadde vært til sjøs i ungdommen. Ved folketellingen i 1891 bodde han på [[Danielsplassen (Sønju)|Danielsplassen]] under Biringvad, og leveveien hans var oppgitt til å være «gårdbruger, selveier og matros».

Ved folketellingen i 1900 bodde han på Hesjebråtan, og han var da «Gaardbruger, selveier, tømmerhugger, elvearbeider». Han og kona Jørund (f.1862), som var fra Lyngdal,  hadde seks barn ved folketellingen i 1900. Alle var født på Eiker:
*Ole Olsen, født 1885 -  skogs- og elvearbeid
*Signe Olsdatter, født 1890
*Olga Olsdatter, født 1892
*Thea Olsdatter, født 1894
*Kristian Olsen, født 1896
*Margit Olsdatter, født 1898
<br />
<br />

===1906-1923: Nils Helgesen Kinnes===
Høsten 1905 solgte Ole Olsen Hesjebråtan til Anton Andersen Sønju, som var eier av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]]. Året etter ble det skilt ut en skogeiendom på nesten 100 mål - [[Tangen og Setervollstykket (Øvre Eiker, 180/41)|Tangen og Setervollstykket]], og den beholdt Anton Sønju da han seinere samme år solgte Hesjebråtan videre til Nils Helgesen Kinnes.

Nils Helgesen (1858-1935) var fra Sigdal. Han var gårdbruker og hustømmermann og bodde som enkemann på [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]] før han bosatte seg på Hesjebråtan. I 1910 bodde han der alene sammen med tjenestejenta Helene Ødegaard (f.1870). Han var eier av Hesjebråtan fram til 1923, og da han solgte eiendommen, forbeholdt han seg rett til oppvarmet husly resten av livet.<ref>Ifl foranst skjøde tgl 6 juni 1923 har sælgeren forbeholdt sig frit opvarmet hus paa d.e sammen med gaardens eier - dat 22 mai tgl 6 juni 1923</ref> Trolig bodde han der til han døde i 1935.
<br />
<br />

===1923-1954: Johan A. Lie, Ragna f. Kinnes og sønnen Asbjørn Lie===
Det var Johan A. Lie (1888-1980) som våren 1923 kjøpte Hesjebråtan for 12.000 kroner. Han var sønn av Anders E. Lie og Andrine f. Sønju i [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Humlehagen]] (bnr.29). I 1919 giftet han seg med Ragna Kinnes (1889-1990), som var Nils Helgesens niese og fosterdatter. Johan og Ragna fikk barna:<ref>Norske Gardsbruk</ref>
*Rakel Lie
*Ruth Lie
*Anders Lie
*Asbjørn, født 1922
*Erling, født 1924
*Reidar Lie
*Anna Marie Lie

Den nye eieren kom etter hvert i økonomiske vanskeligheter, og i september 1933 gikk Hesjebråtan på tvangsauksjon. Det lyktes imidlertid å få til en ordning slik at sønnen Asbjørn, som da bare var 11 år gammel, fikk skjøte på eiendommen. Dermed kunne familien bli boende.
<br />
<br />

===1954-2007 : Erling og Sigrid Lie===
Det ble imdilertid den yngre broren Erling som overtok gårdsdriften, og i 1954 overdro Asbjørn Hesjebråtan til ham for kr.18.000,-. Han giftet seg først i 1975, da han var over 50 år gammel, med Sigrid Borgen (f.1922) fra Fyresdal i [[Telemark]]. De hadde ingen barn. Erling Lie døde 1988, mens Sigrid levde til 2007.<ref>Slekt og data (disnorge.no/gravminner)</ref>
<br />
<br />

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070105300482.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 23]
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070108390787.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 91-92]
*Eiker Historielags gotiske gruppes registrering av kirkebøkene på Eiker.
*Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallmeldinger.
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058275000979 Folketellingen 1801: Eiker prestegjeld - bostednr.47 (Sønju)] 
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038091012935 Folketellingen 1865: Eiker prestegjeld - krets 22, liste 111]
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052123010889 Folketellingen 1875: Eiker prestegjeld - krets 24, liste 39]
*Folketellingen 1891: Eiker prestegjeld - krets 10, liste 79
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01037119001027 Folketellingen 1900: Eiker prestegjeld - krets 12, liste 9]
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036473008215 Folketellingen 1910: Eiker prestegjeld - krets 17, liste 9]


{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Bingen (Buskerud)]]