Vis kilden til Hestene står salet

{{thumb|Hestene står salet.png|Forsiden til ''Hestene står salet''.}}
'''''[[Hestene står salet]]''''' ble gitt ut i 1936 og er debutromanen til [[Per Imerslund]] (1912–1943). Romanen utkom først på tysk på det store tyske forlaget Insel Verlag i Leipzig med tittelen ''Das Land Noruega''. Imerslund skrev boken på tysk, da han hadde noe svake norskkunnskaper etter å ha bodd store deler av oppveksten i Tyskland og Mexico. Av skolegang i Norge hadde han bare to år ved [[Hamar katedralskole]], kun få mil fra hans barndoms sommerparadis i [[Løten]].

[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] lot seg imponere av utgivelsen på det prestisjetunge forlaget og engasjerte Per Imerslund til å få den oversatt til norsk. Den norske utgaven utkom samme året og fikk god kritikk i hovedstadspressen.

Boken er til dels selvbiografisk, og skildrer en ung norsk mann («jeg»-personen) som har tatt arbeid som oppsynsmann over de indianske arbeiderne på plantasjen ''Las Humedades'' («det fuktige landet», plantasjen eksisterer) på vestkysten av Mexico, for øvrig i det området faren hadde kjøpt en mindre gård, etter at han hadde gått konkurs og blitt enkemann. Det gis få skildringer av den norske mannen utover hans tanker og opplevelser, bortsett fra at han som Imerslund selv er høy, lys og med blå øyne. Plantasjens krevende, fuktige klima, malariaen og arbeidets regelmessige, monotone preg, virker drepende på de tre europerne som arbeider der, briten og lederen Arrow og bokføreren, tyskeren Papenhofer og «jeg»-personen. Han observerer etter hvert dette, noe motstrebende, og merker at han etter noen måneder er i ferd med å synke ned å samme dystre passiviteten som de to andre.

Et besøk fra tre omflakkende handelsmenn fra fjellene, og som ved en feil har havnet her ute ved kysten, gir et signal om et friere liv. «Jeg»-personen blir invitert til å følge med dem, noe han da avslår. Etter ni måneder uteblir budet som skal komme med lønningene, og dette får fram et handlingsmoment hos «jeg»-personen da han bestemmer seg for å reise inn til byen for å finne ut hva som har skjedd med det ellers pålitelige budet. Sammen med et dusin andre fra plantasjen reiser de inn til byen og ordner opp, og denne turen virker forløsende på den unge mannens handlekraft og eventyrlyst og han kommer ut av den passive tilstanden fra plantasjen. Han møter i byen en av handelsmennene som tidligere hadde besøkt plantasjen, og siste halvdel av boken skildrer deres opplevelser sammen, land og folk med den unge mannens øyne. De kommer opp i Cristoskrigen (1926-1929) i byen Colima og området rundt denne, hvor Imerslund selv hadde bodd med familien i årene 1927-1928.

Boken er preget av en idyllisert framstilling av Norge fra «jeg»-personens side overfor sine mexicanske venner, en fremstilling som han vet er feil, men er et uttrykk for en lengsel hjem og hvordan det kunne ha vært. På bakgrunn av Imerslunds senere politiske aktivitet, kan man se sentrale elementer av en drøm om hvordan Norge kan bli, faren med mett og selvstilfreds handlingsløshet, betydningen av å kjenne frykt og bli utsatt for farefulle utfordringer, betydningen av å stå i kamp og den renselse dette medfører, nærhet/avhengighet/tryggheten av å ha våpen, nærheten til jorda og kameratskapet.

==Litteratur==

* Imerslund, Per: ''Hestene står salet''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1936. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121124002}}.

[[Kategori:Bøker]]
[[Kategori:Mexico]]
[[Kategori:1936]]
{{bm}}