Vis kilden til Hesteskosmia (Strømmen)

{{thumb|Mølleparken 1970.jpg|Området som i dag kalles Mølleparken slik det så ut i 1970. Hesteskosmia i forgrunnen, bak fra venstre Gisledal mølle, Stalsberg mølle og Spinneriet. Sagmesterboligen Taarnet i bakgrunnen.|Ukjent fotograf og kilde}}
'''Hesteskosmia''' lå rett nedenfor [[Gisledal mølle]]. I skifte på gården [[Ryen (Skedsmo)|Ryen i Skedsmo]] i [[1669]] nevnes ''1 gammel smie'', og dette var antagelig denne smia. Den hadde opp gjennom årene et jevnt godt besøk av bønder som passet på å sko hesten mens de ventet på å få malt kornet sitt.

Ved folketellingen i [[1865]] er smeden Kornelis Arnesen [[Gislebakken]] nevnt. Den neste smeden vi kjenner til er Nils Petter Nordberg, [[1856]]-[[1928]], han drev smia fra [[1890]] til rundt [[1917]]. Etter Nordberg var det Karl Bernhard Olsen som overtok, han holdt på fram til sin død i [[1945]]. Den siste smeden i Gisledal var Peder Stensbodding, opprinnelig fra [[Nes på Romerike]]. Han drev smia til sin død i [[1961]]. Smia ble ødelagt av brann i [[1963]].

<gallery>
Image:Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950.png|Denne kartskissen 1950 viser at Hesteskosmia lå midt i mellom den øvrige bebyggelsen Sagdalen. 
Image:Møllene Sagdalen ca 1970.jpg|Møllene i Sagdalen rundt 1970. Smia nærmest. Bak til venstre Gisledal mølle, videre Stalsberg mølle og Spinneriet.
Image:Sagdalen Møllebebyggelsen 1972.jpg|Hesteskosmia forrest, bak Nedre mølle og Spinneriet.
Image:Smedens patentoppheng for urolige hester.jpg|Smeden i Gisledal hadde sin egen løsning for urolige hester.
</gallery>


Enkelte av hestene likte dårlig å få på seg jernsko. Hovene var sjelden helt like, så hver av de fire skoene måtte tilpasses individuelt, med gløding i essa innimellom. Dermed kunne jobben ta noe tid, og enkelte hester ble urolige. Men smeden hadde rigget til en praktisk anordning for dette. En seilduk var festet med fire taustumper til et spiltau i taket – dermed kunne hestene heises slik at de ikke hindret smeden under arbeidet med skoningen. 

Knut Ryen ([[1940]]-) hadde sin oppvekst rett ved mølleområdet. Han fikk sjelden lov til å være i mølla – den var for farlig for en liten gutt. Heller ikke fikk han være i Grammofonplatefabrikken – der kunne han ødelegge akkorden. Derfor endte det med at han var mye hos Stensbodding. Her var det mye spennende å se på og høre på – og så var det så mange ukjente og rare lukter der. En herlig blanding av hest, bonde, svidde hover, mannesvette, varmt jern og trevirke – lukter som bare var der i smia! Han lurte fælt på hvorfor ikke hestene reagerte når smeden slo inn hesteskosømmene i hovene. Men smeden skulle ikke gjøre store feilen før hesten rykket i benet! 

==Muntlig kilde==
Knut Ryens minner er referert i [[Kjeldearkiv:Luktene i Gisledal]].

==Litteratur==

* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.


[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Smier]]
{{bm}}