Vis kilden til Hird

'''Hird''' er en betegnelse på kongens hånggangne menn i [[middelalderen]], spesielt i perioden fra dannelsen av en egen norsk stat på [[1200-tallet]] til [[Håkon V Magnusson]]s død i [[1319]]. Hirdmedlemmene hadde en sosial status som var på linje med [[adel]]en i andre land, og kan i det minste fra [[Magnus Lagabøte]]s tid sies å ha utgjort et verdslig aristokrati.

==Organisasjon==

Hirden var delt inn i tre korporasjoner:
* Hirdmenn, hirdens ledende sjikt
* Gjester, kongens vakt- og politikorps (garde)
* Kjertesveiner, pasjer ved kongens hoff

En fjerde gruppe, huskarene, ble muligens regnet til hirden, men kildene er her uklare.

Den øverste gruppen, hirdmennene, ble videre inndelt i tre grupper: Lendmenn, skutilsveiner og menige hirdmenn. 

==Rettigheter og plikter==

I [[1270-åra]] ble hirdmedlemmenes rettigheter og plikter definert i Magnus Lagabøtes [[Hirdskråen|hirdskrå]]. De ble videre utviklet i kongelige forordninger, hvorav den viktigste er Håkon V Magnussons [[retterbot]] av [[17. juni]] [[1308]]. 

De egentlige hirdmennene hadde ulike rettigheter og plikter etter hvilken av de tre undergruppene de tilhørte. Lendmennene utgjorde en elite, som hadde rett til å holde førti væpnede huskarer, til å være kongens rådgivere og til å motta [[veitsle]] tilsvarende 15 [[mark]] sølv fra kongen. De fremste stillingene i staten ble bekledd av lendmennene. Utover dette hadde alle hirdmenn militære forpliktelser, edsvoren troskap til kongen og de måtte utføre visse tjenester for kongen. De hadde begrenset skattefritak, og hadde ikke domsmakt. Deres privilegier var beskjedne sammenlignet med adelen i Sverige og Danmark. 

==Titler og våpen==

Inspirert av den europeiske hoffkulturen ble det i [[1277]] innført kontinentale titler. Lendmennene ble [[baron]]er, mens skutilsveiene ble [[ridder]]e. Begge grupper skulle tituleres «herre». 

[[Våpen (heraldikk)|Våpenskjold]] og segl ble også innført etter europeisk mønster.

==Oppløsningen av hirden==

I [[1308]] avskaffet Håkon V lendmannsverdigheten. Det ser videre ut til at det var under hans tid at hirden ble omstrukturert etter europeisk mønster til to grupper, riddere og [[væpner]]e. Dette og andre endringer, som personalunionen med Sverige under [[Magnus VII Eiriksson]] etter Håkon Vs død, førte til en gradvis oppløsning av hirden. De siste kjente hirdmøter fant sted i begynnelsen av Magnus Erikssons regjeringstid. Det finnes dog noen senere referanser, som en sogning som i [[1452]] ble omtalt som kongens hirdmann<ref>«Englike Jenssøn hyrdman konungx» i [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4386&s=n&str= DN IV nr. 928]</ref>

I [[skattland]]ene samt i [[Jemtland]] ser det ut til at hirden overlevde noe lenger i form av lokale kongsmenn. På [[Færøyene]] nevnes dette sist i [[1479]]<ref>DF s. 52</ref>. 

De høyest rangerte hirdmedlemmene ble etterhvert opphavet til [[senmiddelalderen]]s høyaristokrati, mens andre hirdmedlemmer inngikk i en lavadel. I motsetning til situasjonen i andre land var det i Norge ofte svært utydelige grenser mellom denne lavadelen og de ledende bondefamiliene; avstanden mellom disse to gruppene var langt mindre enn avstanden mellom lav- og høyadel.

==Kilder==

* [[Leksikon:Adel|Adel]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]

==Referanser==

<references/>

[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Middelalderen]]