Vis kilden til Hvitebjørn (Nordre Follo gnr. 248)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Hvitebjørn
| bilde         = 0217-0270005 Hvitebjørn.jpg
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| sted          = [[Svartskog]]
| kommune       = [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]]
| fylke         = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr           = 248 (48 i Oppegård)
| bnr           = 
| postnr        = 1420
}}

<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (Nordre Follo gnr. 248)|Hvitebjørn]]''' har gnr. 248 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Nordre Follo kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Oppegård kommune]]). Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Anthoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter (1723–1786)|Peder Holter]]. Etter ham  M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]]. 

1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved [[Bunnefjorden]] som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. 
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En [[akershusisk stue]] i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak.  Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
</onlyinclude>

'''Plasser under Hvitebjørn:'''
*[[Holmen under Hvitebjørn|Holmen]]
*[[Smedberget under Hvitebjørn|Smedberget]]
*[[Kruttstua under Hvitebjørn|Kruttstua]]
*[[Kruttmølla under Hvitebjørn|Kruttmølla]]
*[[Verkstedet under Hvitebjørn|Verkstedet]]
*[[Øvresaga under Hvitebjørn|Øvresaga]]
*[[Sandbukta under Hvitebjørn|Sandbukta]]

== Kilder ==
*Folketellingene 1801-1900

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://www.oppegard.folkebibl.no/artikler/otto-brathen-hvitebjorn-gard Oppegård bibliotek:Hvitebjørn gård]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS20267%404597=on Om gårdsnavnet i Oluf Rygh: Norske Gaardnavne]

{{Oppegård leksikon}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Ljansbruket]]
[[Kategori:Svartskog]]
{{F1}}
{{bm}}