Vis kilden til Jan Eeg-Henriksen

'''[[Jan Eeg-Henriksen]]''' (født [[27. mai]] [[1922]] i [[Kristiania]], død [[15. mai]] [[1969]] i USA<ref>Johansen, Ivar 1979: 69-72</ref>) var en norsk jurist og etterretningsoffiser. Han var aktiv i [[XU]] under [[andre verdenskrig]], og i Central Intelligence Agencys tjeneste under Vietnamkrigen. 

==Slekt==
Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (1782–1827)|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref>

== Andre verdenskrig==
Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til).  Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

== Etterkrigstiden ==
Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel <ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>. Høsten 1946/våren 1947 var han med kapteins grad, på oppdrag i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland for å samle inn opplysninger om mulige framtidige spioner. I 1949 fullførte han jus-studiet.<ref>Møller, Tryggve Juul 1965</ref>

== 1950–1965 ==
Han studerte sosiologi som [[Fulbright-programmet|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, og var den som satte tidligere medstudent Erik Rinde i kontakt med Vilhelm Aubert da [https://no.wikipedia.org/wiki/Institutt_for_samfunnsforskning Institutt for samfunnsforskning] skulle etableres. Fra 1950 til 1963 arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S). I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' 1990: 17</ref><ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref>

== Vietnamkrigen ==
I 1966 gikk Eeg-Henriksen i [[USA|amerikansk]] tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for [[Central Intelligence Agency|CIA]] under [[Vietnamkrigen]]. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.<ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59-60</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur og kilder ==
* ''Dagbladet'' 2015: «Quislings brev til Hitler», 21. juli, side 8. [http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=05500720150721d7c796f44606eec2e92aee78ef783573&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging)
* ''Dagens Næringsliv'' 1990: «Onklenes smarte aksjekjøp», 2. juni, side 17. [https://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=055008199006020024&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging)
* Dahl, Hans Fredrik et al. 1995: ''Norsk krigsleksikon'' side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}. 
* Johansen, Ivar 1979: «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», i Agee, Philip og Louis Wolf, ''CIA i Europa'', Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8.
* Møller, Tryggve Juul 1965: ''Studentene fra 1940'', side 118. Bokkomitéen for studentene fra 1940. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061906012}}.
* Ottosen, Rune 1996: ''Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn]'', side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080400068}} 
* Pedersen, Helge 1997: ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011081708000}}
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/ ''regjeringen.no'' 2015: «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar] (besøkt 2. oktober 2015)
* Synstnes, Hans Morten (2016) Den innerste sirkel, Dreyer, ISBN 978-82-8265-169-1
* Sæter, Einar 1995: ''XU: i hemmeleg teneste 1940-1945.'' [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) . {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022704026}}.
* Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen'' side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
* Ulstein, Ragnar 1992: ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes''. 3. Bind av ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45'', side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014051906143}}.
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=15861081 ''Wikipedia'' på bokmål og riksmål: Versjonen som ligger til grunn for lokalhistoriewikiartikkelen «Jan Eeg-Henriksen»]

{{wikipedia}}

{{DEFAULTSORT:Eeg-Henriksen, Jan}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etterretning]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1922]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]