Vis kilden til Johan Christopher Hempel (d. 1727)

{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 er en av bygningene Hempel er mest kjent for.|Olve Utne|2008}}
{{thumb|Trondheim gamle rådhus plakett 01.JPG|En plakett på Trondheims gamle rådhus, nå folkebiblioteket, forteller at det var Hempel som var arkitekten.|Chris Nyborg|2014}}
'''[[Johan Christopher Hempel (d. 1727)|Johan Christopher Hempel]]''' (død [[1727]] i [[Trondheim]]) var murmester og arkitekt, og hadde sitt virke i Trondheim fra 1680-åra. Han kom til Trondheim i forbindelse med gjenreisinga etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], og leda da blant annet arbeidene på [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] som hadde fått skader i brannen. Han var også involvert i restaurering av [[Nidarosdomen]]. Bygningene han er mest kjent for, som ble oppført etter hans egne tegninger, er [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]], [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] og [[Trondheims gamle rådhus]] i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 2.

==Slekt og familie==

Hempels opphav er usikkert. I ''Norsk kunstnerleksikon'' antas det at han var fra [[Nederland]], men navnet peker mer i retning av tysk opphav. 

Han ble omkring 1695 gift med [[Inger Ludvigsdatter (d. 1730)|Inger Ludvigsdatter]] (omkr. 1675–1730). Vi kjenner bare til ett barn, dattera [[Anna Cramer (d. 1776)|Anna Christophersdatter Hempel]] (omkr. 1700–1776) som ble gift 1) Hammer og 2) Cramer.

==Liv og virke==

Trolig kom Hempel til Trondheim etter invitasjon fra kommanderende general [[Johan Vibe (1637–1710)|Johan Vibe]] etter bybrannen i 1681. Han fikk blant annet ansvar for oppmåling og inspeksjon, noe som var viktig for å sikre at det nye brannforskriftene ble fulgt. I 1684 omtaler [[Trondheims magistrat]] ham som «vore murmester», og samme år hadde han ansvaret for restaureringa av Vår Frue kirke. Fra 1709 til 1711 var han brannmester i byen, og fra 1722 til sin død var han [[oldermann]] i murerlauget.

Rådhuset begynte han å tegne omkring 1688, men da det ble oppført etter at kontrakt ble undertegna i 1702 ble bygningen langt enklere enn først planlagt. I 1694 oppførte han en ny kommandantbolig på [[Munkholmen]]; her sto han bare for bygginga, mens ingeniøroffiser P. Wilster sto for tegningene. Hospitalkirken ble oppført 1704–1705. I 1706 målte Hempel opp deler av Nidarosdomen, og forslo å senke kortaket. Han utførte flere reparasjoner for å avstive ruinen. I 1717 leda han så ei gruppe som vurderte mulighetene for å gjenreise skipet fra middelalderen. Det ble for kostbart å gjennomføre det prosjektet, så det ble med noen mindre restaureringsarbeider. 

I 1715 sto Bakke kirke klar. Den var bygd etter samme mønster som Hospitalskirken, men var en del større med 350 sitteplasser mot 250 i Hospitalskirken. Hempel fikk i 1719 satt opp en barokk tårnhjelm over oktogonen i Nidarosdomen. Den ble fjerna ved den senere restaureringa. Tegninger av Johan Vibes bygård i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og lystgården hans på [[Lade (strøk)|Lade]] er tilskrevet Hempel.

Brannmester i Trondheim 1709–11; oldermann i murerlauget 1722–27. 

Hempel bodde i [[Hempelgården]]. Den er forlengst revet, og sto der vi i dag finner [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] 15.

==Litteratur==

* [https://snl.no/Johan_Christopher_Hempel Johan Christopher Hempel] i ''Store norske leksikon''.
* Nermo, Per: [http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000097.html#I71748 Johan Christopher Hempel].
* Sørensen, Einar: [https://nkl.snl.no/Johan_Christopher_Hempel Johan Christopher Hempel] i ''Norsk kunstnerleksikon''.

{{DEFAULTSORT:Hempel, Johan Christopher}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1727]]
{{bm}}