Vis kilden til Johan H. Heitmann (1664–1740)

[[Fil:En-gammel-norsk-los-Dreier-utsnitt.jpg|miniatyr|Ein los i uniform frå før 1800, av Johan Friedrich Leonard Dreier, ca 1812-1815.]]
'''[[Johan H. Heitmann (1664–1740)|Johan H. Heitmann]]''' <ref>https://nbl.snl.no/Johan_Heitmann Johan Heitmann i Norsk Biografisk Leksikon</ref>(fødd [[1664]], død [[6. juli]] [[1740]] i [[København]]) var skippar, los<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Los Los</ref>, kartograf, [[Leksikon:Kaper|kaperkaptein]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Samfunn_og_sjøfart_etter_1814#Kaperfart Kaperfart: private skip fekk i krigstid lisens til å angripa fiendtlege skip mot at overskotet frå dei kapra skipa – prisene - blei delt med kongen</ref>, salmediktar og forfattar.

[[Fil:Fargelagt Else Marie Walnum Hersleb - Hemnes omkring år 1800 - GammelkulturpåHelgelandColdevin1986s34.jpg|miniatyr|"Hemnes omkring år 1800. I forgrunnen Sund." Akvarell av Else Marie Walnum Hersleb (1776-1838),<br>svart/kvit kopi i bokutgåva, <br>fargelagt av Øyvind Heitmann 2023.]]
[[Fil:En Nordfar Jagt i Udladning - Dreier - utsnitt.jpg|miniatyr|"En Nordfar Jagt i Udladning", Jekt i nordfarhandel under avlessing, Johan Friedrich Leonard Dreier, ca 1812-1815]]
==Slekt og familie==
Johan Hansson Heitmann var son av Hans Henriksson Heitmann (ca 1636-1696), namnet på mor hans er ukjent.<br>
Johan hadde søskena Else(?) f. 1660, Jacob f. 1666, Svend f. 1671 og Hans f. 1689(?).

Hans Henriksson var [[Leksikon:Borgerskap|borgar]] av [[Trondheim]], [[Leksikon:Utligger|uteliggarborgar]], handelsmann, [[Jekt|jekteeigar]] og gardbrukar. Nokre hevdar at han også var lensmann, men dette er ikkje klart ut frå kjeldene. Han dreiv gardsbruket Sjøgarden<ref>https://caolsson.wiki.zoho.com/063-Sund.html Hemnes Gård og Slekt, Erling Nordli 1992, side 347-366, her i digital versjon ved Hemnes kommune, Rana slektshistorielag, Carl-Anders Olsson 2012</ref> på Sund ved Hemnesberget i [[Hemnes kommune|Hemnes i Rana]] frå 1675 til 1700. Ei kongeleg forordning av 1685 tillet vintersitting i [[Leksikon:Borgerleier|borgarleiet]] (overvintring utanfor byen), på vilkår av at borgaren ikkje dreiv [[Omførselshandel|omførselshandel]] med varene, og at han frakta nordover minst 10 lester kornvarer i kvar jekteladning. Det kan derfor vera at familien ikkje var fast busett i Sund før 1685.
<br>

I 1700 blei Johan gift med Anna Marie Nordborg, to år seinare fekk dei sonen Andreas. Same året gjekk huset deira tapt i ein [[bybrann]], då flytta den vetle familien til [[Oslo|Christiania]].  
Dei fekk sidan også sønene Henrik, Daniel og Johan. Henrik døydde kanskje som ung, sidan han berre er nemnt denne eine gongen:  
<br>8. oktober 1706 var det dåp i [[Oslo domkirke|Oslo Domkirke]], for ''Jan Hansen Heitman og Anne Marie Anders Daatters Barn Hendrich''<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/95 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 123, Fødte og døpte 1706</ref>.
<br>Knapt to år etter, 4. august 1708, var det dåp for tvillingane Daniel og Johan<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/7231/108 Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 136, Fødte og døpte 1708</ref>. 10. oktober same året var det storbrann i Oslo, då mista dei igjen alt dei eigde.<br>

Som vaksen fekk eldstemann Andreas stilling i [[Generalforstamtet]] som holzförster (forstmann, skoginspektør)<ref>https://dokumenteneforteller.wordpress.com/2016/02/10/generalforstamtet/ Generalforstamtet</ref> i [[Nedenes amt|Nedenes]] (Aust-Agder) ved sida av å vera [[Leksikon:Skipper|skippar]] og kartmakar som faren. Daniel og Johan var elevar ved [[Oslo katedralskole|Katedralskulen i Christiania]], og sidan studentar ved [[Københavns Universitet|Universitetet i København]]. Daniel blei engasjert i landbruket i Danmark og skreiv fleire artiklar om [[Leksikon:Utskiftning|utskifting]] og nye arbeidsmetodar. Han blei sidan utnemnt til dansk [[Leksikon:Krigsråd|krigsråd]] (det er uvisst om han berre fekk dette som ein ærestittel, eller om han var med i det kollegiet som styrte forsvaret av landet saman med kongen). Johan jr. var med faren på iallfall ei sjøferd, med Den Gyldne Løve i 1730<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996</ref>. Elles veit vi lite eller ingenting om han.<br>

==Liv==
Kjeldene<ref>https://www.nb.no/items/e4345f09b6114ddc3558147b5f6d297e?page=11 Fra Helgeland til Ballybunion - Johan Heitmanns liv og skjebne, Sjur Mykletun i: Årbok for Helgeland 1983 (Ballybunion er feil for Ballyheigue, som ligg 25 km lengre sørvest.)</ref> er noko usamde om Heitmann var fødd i Trondheim eller i Hemnes i Rana. Også fødselsåret 1664 kan vera litt usikkert. Det er uansett klart at det var ein gut med spesielle evner, som faren gjerne ville senda på [[Trondheim katedralskole|Katedralskulen i Trondheim]], men det blei ikkje noko av. Han arbeidde truleg saman med faren i [[Leksikon:Jekt|jektefart]] og [[Kjøpmann|handel]], og blei med det godt kjent på kysten frå [[Bergen]] og nord i [[Finnmark]]. Han vaks opp i ei vanskeleg tid<ref>https://www.nb.no/items/782ce7792dbe7de6c65ae5ffbd8ec17a?page=121 Petter Dass: Nordlands Trompet, her digital versjon av "Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhjems Stift : Først udgivet under Titel: Nordlands Trompet", 1835</ref><ref>http://www.borgos.nndata.no/Lilleistid.htm Meir om vanskelege tider for nordlendingane</ref> for [[Nordlending|nordlendingane]], og forsto sikkert også kor farleg livet på sjøen var når det ikkje fanst kart eller [[fyr]], knapt nok sjømerke å hjelpa seg med.

I 1698 drog han til Andreas Laus (Louson), ''[[Jakobsstav|Navigationens]] Mester'' i Bergen, for å læra ''Styrmands Konsten''. Ferdig utdanna segla han frå [[Tanaelva]] i nord til [[Nederland]] i sør og vann seg ry som ''den bedste Pilot'' (los) i Noreg.<br>
 
I 1713 var familien Heitmann ein av berre tre skatteytarar i [[Gamlebyen (Oslo)|''"Gammel Byen"'' i Christiania]], og dei betalte 3 riksdalar i skatt<ref>https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/oslo/christiania-bys-befolkning-1624-1730/kilder-fra-christiania-1680-1730/ Kjelder til Christiania 1680-1730</ref><ref>https://web.archive.org/web/20071210195658/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1713.html Manntall for byskatten i Christiania 1713
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2002.
Utgave 31.05 2002. Gjengitt etter original i Statsarkivet i Oslo, Christiania Magistrat, Skatter, A. Manntall, nr. 1. 1688-1750.
Christianiæ Byeskatt Mandtal for Anno 1713</ref>.
I 1716 var familien flytta til eit hus i det litt betre og travlare ''Vestre Qvarteer'', no betalte dei 5 riksdalar i skatt. Dette tydar på at dei var komne over kneika økonomisk<ref>https://web.archive.org/web/20071210195703/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1716.html Manntal for Christiania 1716</ref> I 1720 var han ført opp i manntalet for Christiania med borgarbrev <ref>https://web.archive.org/web/20071210195731/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1720mt.html Manntal for Christiania hausten 1720</ref>. 
I 1721 budde dei i same området og skatta som før. Gamlebyen var då vakse til 7 familiar, medan det var over 80 familiar i "Westre Qvarteer". <ref>https://web.archive.org/web/20071210195740/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1721.html Manntal for Christiania 1721</ref> Skatten var lik også året etter <ref>https://web.archive.org/web/20071210195746/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1722.html Manntal for Christiania 1722</ref>.
Manntalet for 20. mai 1722 omtalar han som ''Johan Heitman, Söe Capitain og har Skibspart'', framleis i "Westre Qvarteer"<ref>https://web.archive.org/web/20071210195751/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1722mt.html Manntal for Christiania 20. mai 1722</ref>.

I 1730 fekk han stilling som kaptein i Dansk Ostindiske Kompagni<ref>https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/ostindisk-kompagni Dansk Ostindisk Kompagni</ref>, som då var på veg til å skipast oppatt som Asiatisk Kompagni<ref>https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/asiatisk-kompagni Asiatisk Kompagni</ref>, og flytta med kona til [[København]]. Der var allereie sønene deira Daniel og Johan flytta for å studera. 

===Kart og handel===
[[Fil:Los eller kartmakar ca 1650.jpg |miniatyr|Los eller kartmakar med vanleg utstyr ca 1650.<br>Th. Jacobsz.: 't Nieuwe en Vergroote Zee-Boeck /<br>Dat is Loots-Mans Zee-Spiegel, Amsterdam 1657. ]] 
I åra 1702-08 laga Heitmann kart over norskekysten på oppdrag frå [[Frederik von Gabel|visestatthaldar Frederik von Gabel]] <ref>https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63081/Master_Velsand.pdf Gamle dansk-norske kart over Norge En undersøkelse av konteksten for tegningen av norgeskart i Danmark-Norge på 1700-tallet, Andreas Velsand UiO 2018</ref>. Oppmålinga til karta gjorde han på handelsreiser ("''[[Leksikon:Koffardi|koffardis]]''")<ref>https://www.nb.no/items/7edbdadf4373169f447f09febaa182e7?page=209 "Han fór til koffardis..."</ref><ref>https://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi Koffardi = handelsreiser</ref> han ordna seg når det var ver til å segla, og så lagde han karta ferdig heime i Christiania om vintrane. 
Heitmann førte i 1704 hukkerten "Den flyvende Mercurius"<ref>https://www.nb.no/items/7edbdadf4373169f447f09febaa182e7?page=209 Norsk salmesang bd 1, Blom Svendsen 1935, opplysning frå Major Gunnar Isachsen, Norsk Sjøfartsmuseum</ref> på 21 lester for statthaldar Gabel. I november 1708 førte han "Engelen Gabriel" av Christiania<ref>https://www.nb.no/items/82d2879b8f39eec070314bff7403b493?page=459 Den norske sjøfarts historie bd I, s. 453, 1923</ref>, 248 lester, som eitt av fire skip frå Oslo i retning Spania, Portugal eller Kanariøyane. Han hadde mest truleg med trelast, og skulle ta salt med heim.

Sidan von Gabel døydde i juni 1708, fekk ikkje Heitmann lenger støtte til arbeidet med kartverket. Derfor reiste han til Amsterdam same året for å få karta sine utgitt, og dette gjorde etterkvart til at Johannes van Keulen trykte dei første utgåvene av karta over [[Nordsjøen]] i 1710 og [[Oslofjorden]] i 1714.

I 1713 kom [[Jonas Danielsen Ramus|Jonas Ramus]] med ei ny utgåve av boka "Ulysses & Outinus unus & idem", og då var det komme med eit kart som byggjer på kartmateriale frå Johan Heitmann, det såkalte [[Halogia_Saxoni|Halogia-kartet]]<ref>{{Ramus 1713}}</ref>. 
Det store anonyme kartet bak i "Norriges Kongers Historie" av Jonas Ramus, København 1719<ref>https://www.nb.no/items/ee126beb3a374e564e9d7aec92113b2b?page=357#0 "Norriges Kongers Historie", Jonas Ramus, København 1719, s 357</ref>, skal også byggja på Heitmann sitt arbeid, noko som kjem tydeleg fram av skildringa av Nordland fylke<ref>https://www.nb.no/items/7edbdadf4373169f447f09febaa182e7?page=209 Norsk salmesang bd 1, Blom Svendsen 1935, s 201</ref>.
Dette kartet blei også brukt i eit tysk atlas utgitt ca 1750 av Moritz Bodenehr.<ref>http://www5.kb.dk/maps/kortsa/2012/jul/kortatlas/object65318/en/ Atlas Major Bd. 62, Tvl. 66, Kobberstik "antiquiora, quæ apud scriptores rerum Norvegicarum plerumq. occurrunt, locorum nomina repræsentans M. Bodenehr sculps Dresden", ca 1750</ref>

Ein ny versjon av Oslofjordkartet med meir av ytre delen av fjorden blei gitt ut av van Keulen i 1726. Dette er også i store trekk Heitmann sidan det har med detaljar som eit skipsvrak ved "Missing", og landformene er også mykje like den første versjonen.

====Kartgalleri====
<gallery>
Fil:Nordsjøkartet på Nasjonalbiblioteket.jpg|miniatyr|Nordsjøkartet av Johan H. Heitmann på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Det finst ulike utgåver, den første kom i 1710.{{byline|Øyvind Heitmann 2022}}
Fil:Nordsjøkartet- detalj-utgivaropplysningar-Iohannes Loots-Capt Ioan Heyteman.jpg|miniatyr|Nordsjøkartet av Johan H. Heitmann på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Detalj: utgivaropplysningar, Iohannes Loots og kartmakaren Capt Ioan Heyteman.{{byline|Øyvind Heitmann 2022}}
Fil:Nordsjøkartet-detalj-Oslofjorden-breddegrader.jpg|miniatyr|Nordsjøkartet av Johan H. Heitmann på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Detalj: Oslofjorden og breddegrader.{{byline|Øyvind Heitmann 2022}}
Fil:Nordsjøkartet-detalj-tileigna Chr Carl von Gabel-Underdanigst offeret af J Heitman.jpg|Nordsjøkartet av Johan H. Heitmann på Nasjonalbiblioteket i Oslo, detalj: tileigna Chr Carl von Gabel<ref>https://da.wikipedia.org/wiki/Christian_Carl_Gabel Christian Carl Gabel, dansk viseadmiral, overkrigssekretær og stiftamtmann. Heitmann kan ha blitt kjent med Gabel i 1716, då dei begge var med i flåten mot svenskane. Han var son av Frederik Gabel som gav Heitmann oppdraget med kartlegging av norskekysten.</ref>, "Underdanigst offeret af J Heitman".{{byline|Øyvind Heitmann 2022}}
Fil:Nordsjøkartet-detalj-Vestlandet-misvising-kompassrose.jpg|miniatyr|Nordsjøkartet av Johan H. Heitmann i Nasjonalbiblioteket på Oslo, detalj: Vestlandet, misvising, kompassrose. {{byline|Øyvind Heitmann 2022}}
Fil:Standard Halogia-Ramus.jpeg|Halogia-kartet av Johan H. Heitmann, fins no på Nasjonalbiblioteket i Oslo: Kart over Nord-Noreg, "Halogia Saxoni sive Halogaland subse comprehendens Helgeland, Salten, Lofoden, Vesteraalen" kartlagt av Johan Heitmann, bearbeida av Joachim Frederik Ramus<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Frederik_Ramus Joachim Frederik Ramus</ref>, utgitt av Jonas Ramus 1713.
Fil:Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heÿteman van Christiania - no-nb krt 00642.jpg|Oslofjordkartet av Johan H. Heitmann på Nasjonalbiblioteket i Oslo.       Kartet er gitt ut av Gerard van Keulen i Amsterdam i 1714 og denne delen viser indre Oslofjorden.
Fil:Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heÿteman van Christiania - no-nb krt 00641.jpg|Oslofjordkartet av Johan H. Heitmann på Nasjonalbiblioteket i Oslo.       Kartet er gitt ut av Gerard van Keulen i Amsterdam i 1714 og denne delen viser del av ytre Oslofjorden og kysten.
Fil:Delineatio Norwegiae novissima Jonas Ramus Johan Heitmann 1719 RMC2009 0124.jpg|miniatyr|"Delineatio Norwegiae novissima", Jonas Ramus og Johan Heitmann 1719
Fil:Van Keulen Heitmann Ytre Oslofjord 1726.jpg|miniatyr|Ytre Oslofjord, Gerard van Keulen og Johan Heitmann, 1726, Vestfold og Telemark fylkeskommune

</gallery>

===Kaperkaptein===
[[Fil:Forsiktig fargelagt tresnitt En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704.jpg|miniatyr|Delvis fargelagt tresnitt, detalj frå forside, tittelblad, En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704. <br>fargelagt av Øyvind Heitmann 2023.]]
I heile 17 år, frå 1712 til 1729, hadde han [[Leksikon:Kaperbrev|privilegiebrev]], "''bestalling som extraordinair [[Leksikon:Commisfarer|commis-capitain]]''"<ref>https://www.nb.no/items/7edbdadf4373169f447f09febaa182e7?page=209 Norsk salmesang bd 1, Blom Svendsen, 1935</ref>. Løyve fekk han frå sjefen for den danske flåten, [[Ulrik Christian Gyldenløve]], fram til denne døydde i 1719. Ein kaper eller kommisfarar er ein som får beslagleggja fienden sine skip i eit "statsautorisert sjørøveri".<ref>http://www.fredsakademiet.dk/ordbog/kord/k9.htm Kaper</ref> Kaprarskipa var handelsskip utrusta med våpen, og dei fungerte i tillegg til kapringa i det minste som ein slags reserve for den eigentlege marinen. I 1716 gjorde han seg bemerka ''"for sin kjække Optræden under [[Karl XII av Sverige|Carl XII]]’s [[Beleiringen_av_Akershus_1716|Beleiring]]<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Akershus_festning#Beleiringen Beleiringa av Akershus festning 1716</ref> af [[Akershus slott og festning|Akershus]]"'' <ref>http://runeberg.org/christiani/1909/0197.html Gamle Christiania-Billeder - Ny Udgave med omkring 250 billeder og karter, 1893</ref>. Han blir kalt "Hans Hansen Heitmann" her, men det er feil for Johan : 
<blockquote>"''En af Christianias Borgere, Styrmand og senere Handelsmand Hans Hansen Heitmann, havde, medens de fleste af hans Standsfæller vare flygtede bort, givet en smuk Prøve paa Kjækhed og Aandsnærværelse. Hans Heitmann, der tidligere havde faret som Overkonstabel paa Spanien og Portugal (rimeligvis paa et Defensionsskib), havde under Beleiringen frivillig taget Tjeneste paa Fæstningen og stod her ved den nu ganske sløifede «Myntens» Bastion, hvorfra Kongensgade og Kirkegaden bleve bestrøgne. En Nat var Ild opkommen i et af de nærmest under Akershus liggende Kvartaler, og Røgen og Dampen fra Brandstedet bares af Vinden lige mod Fæstningen, saa at man ikke kunde se, hvad Fienden foretog sig; man maatte altsaa frygte for, at denne skulde benytte Leiligheden til at overraske Akershus. Ingen turde nu vove sig ned i Byen for at dæmpe Ilden, førend Heitmann godvillig tilbød sig at gjøre det, om et halvt Snes Mand vilde følge ham. Kun to vare at formaa dertil, men med dem lykkedes det ham under største Livsfare to Gange efter hinanden at komme hen til Brandstedet og tilsidst at faa Bugt med Ilden. Kommandanten, Klenow, tilsagde ham en Belønning, da han med forbrændte Klæder vendte tilbage, men den udeblev. Først da Heitmann 19 Aar senere ved Autoriteternes saavelsom ved Vidners Erklæringer godtgjorde, hvad han havde udrettet, tilstodes der den, som det synes, forarmede og trængende Mand en aarlig Pension af 20 Rigsdaler.''"<ref>https://no.m.wikisource.org/wiki/Det_gamle_Christiania/9 Det gamle Christiania, Ludvig Daae, 2. utgave, J. W. Cappelens Forlag, 1891 (s. 133-155).</ref>
</blockquote>

Han var året etter kaperkaptein med skipet „Engelen Michael" av 248 Læster (500-750 tonn last) <ref>https://da.wikipedia.org/wiki/Kommercelæst#Tiden_1672-1867 Lest som vektmål</ref>, utstyrt med 24 kanonar, den førte trelast for eigarane som var to enker og to brør<ref>https://www.nb.no/items/82d2879b8f39eec070314bff7403b493?page=491 Den Norske sjøfarts historie bd 1, 1923 s 484</ref>. I denne delen av den store nordiske krigen kjempa også admiral [[Peter Wessel Tordenskjold]] mot svenskane på kysten av Noreg og Sverige. Krigen var slutt i 1720, men ordninga med kaperskip fortsette likevel.
31. august 1723 er Heitmann skipper på ''"Skibet Pagtens Engel, nu paa Reisen til Spanien"''. Også i denne var det plass til 248 læster, og ''"36 Söefolck til besætning behöves"''<ref>https://web.archive.org/web/20060129193158/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1723_skip.html Liste over skip og fartøyer i Christiania tolldistrikt, 31. august 1723</ref>. To år seinare er det notert at han er ''"seiglet til Portugal"'' med den same skuta. Det står også at Pagtens Engel er bygd i Holland og no utstyrt med ''"deffension"'' - dvs kanonar<ref>https://web.archive.org/web/20060129193221/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1725_skip.html Forklaring over skip i Christiania tolldistrikt, 19. juli 1725. Utgave 23.05 2002 (kontrollert). Gjengitt etter original i Riksarkivet, Stattholderarkivet, D X (Ymse pakkesaker 1574-1770), pk 62, 1723, legg 5. </ref><ref>https://snl.no/defensjonsskip Defensjon</ref>

===Forfattarskap=== 
Johan Heitmann var ein ranværing med mange spesielle evner. Han var særleg i Nord-Noreg og på Mørekysten lenge kjent for ei rekke pietistiske salmar, og andaktsboka hans som gjekk under namnet "Sjymainn", var fast tilbehør i kvar skipskiste. Denne boka blei gitt ut i minst 22 utgåver på norsk, og minst ei på tysk. Sjølv den kjente [[Svend Foyn]] hadde "Sjymainn" med seg i Ishavet. Salmane var ikkje alltid hans eigne, det var ofte det at dei var gamle og kjente som gjorde dei populære.<ref>https://www.nb.no/items/ea02cc23297fb7f6e5c025f2555871f7?page=145 Salmediktingi i Noreg : frå dei fyrste kristne tider i vårt land og fram mot vår tid, bd 1, Rynning, 1954 s 147</ref><ref>https://www.nb.no/items/7edbdadf4373169f447f09febaa182e7?page=209 Norsk salmesang b 1, Blom Svendsen, 1935 s 200, referer ein del vers og bønner.</ref> Særleg bønene og versa hans for morgon og kveld dei ulike dagane var slikt som heldt seg lenge i minnet hos kystfolket:<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060824012?page=441 Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet bd 18 del 3 : Nordlands amt Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi, Helland, 1908, s 430</ref><br>

Søndagsrimet:
<blockquote>
''Nu er det søndag, min sjæl vær tilrede<br>
''dig at nedbøie for himmelens Gud.''
</blockquote>
Dette var for laurdag kveld:
<blockquote>
''Nu er atter endt en uge,<br>
''se, saa løber tiden hen !<br>
''Herre, hjælp os vel at bruge<br>
''vores tid, som er igjen.
</blockquote>

Men Heitmann skreiv ikkje berre religiøse tekstar. Han skreiv vitskapleg om nordlyset, om varmen frå sola, om kalenderordningar og om mål og vekt. Han var eit barn av [[Opplysningstida|opplysningtida]], og må ha lese både Descartes<ref>https://snl.no/Ren%C3%A9_Descartes René Descartes (1596-1650) sine verk var kjelder til Heitmann sin kunnskap i matematikk, fysikk og filosofi</ref> og Newton<ref>https://snl.no/Isaac_Newton Isaac Newton (1642-1727) sine verk var kjelder til Heitmann sin kunnskap i matematikk og fysikk, særleg mekanikk og optikk</ref>. Ein god presentasjon av Heitmann sine teoriar finn vi i Juvik: ''Johan Hanssøn Heitmann, en "Hemnesværing" med teorier om sola og nordlyset på 1700-tallet'', i: Årbok for Rana 2000.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021881021_001?page=99 Juvik, Lars Hansen 2000.]''Johan Hanssøn Heitmann, en "Hemnesværing" med teorier om sola og nordlyset på 1700-tallet'', i: Årbok for Rana : med omliggende distrikter, Vol. 33, [[Rana historielag]], 2000</ref> Meir om både forfattarskap og kartteikninga er å finna i Mykletun: ''Fra Helgeland til Ballybunion - Johan Heitmanns liv og skjebne'', i: Årbok for Helgeland 1983.<ref>https://www.nb.no/items/e4345f09b6114ddc3558147b5f6d297e?page=11 Fra Helgeland til Ballybunion - Johan Heitmanns liv og skjebne, Sjur Mykletun i: Årbok for Helgeland 1983 (Ballybunion er feil for Ballyheigue, som ligg 25 km lengre sørvest.)</ref> 

Fleire av tekstane hans blei aldri gitt ut, nokre av manuskripta blei rett og slett borte. Mens han var i Dublin i 1737, fann han tid til å omsetta ei bok om Nord-Carolina. Dette handskriftet blei ikkje utgitt, men finst no på Det Kongelege Biblioteket i København.
<ref>https://soeg.kb.dk/permalink/45KBDK_KGL/1pioq0f/alma99122876036505763 "En Beskrivelse om Nordre Carolina ... Dublin Anno 1737." John Brickell c 1710-c 1745 amr læge og videnskabsmand (Forfatter), Johan Heitman 1664-1740 norskfødt søkaptajn der strandede i Irland 1731-1739 (korrekt identificeret?) (Oversætter), NKS 1113 oktav, Det Kgl. Bibliotek, København, Original tittel : "The Natural History of North-Carolina : with an Account of the Trade, Manners, and Customs of the Christian and Indian Inhabitants : illustrated with Copper-Plates, whereon are curiously Engraved the Map of the Country, several strange Beasts, Birds, Fishes, Snakes, Insects, Trees, and Plants, &c.," 408 sider, utg. Dublin 1737</ref>

Salmesamlaren og andaktsdiktaren Heitmann var sikkert påverka av [[Petter Dass]]. Riktignok blei alle Dass sine verk utanom eitt dikt utgitt etter han var død i 1707, men innhaldet var nok kjent i Nordland før dei blei trykte. Viktigare er det at Petter Dass var residerande kapellan i Nesna<ref>https://www.nb.no/items/52d90ecc4b582bced6f704315191af7d?page=29 Hemnes kirke 1872-1997: med tilbakeblikk til eldre tider, Kjell Jacobsen, Hemnes menighetsråd, 1997, s 29ff</ref> frå 1681, og dermed faktisk også prest kvar fjerde helgedag i Hemnes kirke. Derfor har Johan Heitmann heilt sikkert opplevd Dass på preikestolen. Bygdediktaren Per Davesa ([[Per Davidson Forsmoen]], ca 1695-1777) frå nabobygda [[Elsfjord]] imiterte stilen til Petter Dass, men kan også ha vore inspirert av Heitmann.<br>
Forøvrig er det sannsynleg at Heitmann kjente andre samtidige nordlendingar som [[Hans Egede]] og [[Povel Juel]]. <br>
<br>

<gallery>
Fil:En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704.png|En Ny Viise Om de Søefarendis veemodige Klagemaal, Johan Heitmann 1704, henta frå Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996

Fil:Forside tittelblad Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller aandelig Lysthauge, Johan Heitmann 1797, Årbok for Helgeland 1983.png|Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller aandelig Lysthauge (andaktsboka "Sjymainn"), Johan Heitmann 1730 (utg. 1797), henta frå Årbok for Helgeland 1983

Fil:Forside tittelblad Physiske Betænkninger Johan Heitmann 1741 henta frå Årbok for Rana 2000.png|Physiske Betænkninger, Johan Heitmann 1741, henta frå Årbok for Rana 2000

Fil:Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742.png|Johan Heitmans Eenfoldige Betænkninger over den Julianiske og Gregorianiske Calender, Kjøbenhavn 1742, i digital utgåve på Nasjonalbiblioteket, https://www.nb.no/items/e14bd31567562280dd1e53869e5a284f

</gallery>

===Losvesenet===
[[Fil:Betænkning om Lodseriet-2-april-1723.jpeg|miniatyr|Betænkning om Losvæsenet, Johan Heitmann, Jacob Kaae, Gunder Engebretsson, 2. april 1723]]
[[Fil:Signatur-Johan Heitman-1723.jpg |miniatyr|Johan Heitmann sin signatur.<br>
Som vi ser, skreiv han namnet sitt "Heitman".]]
Johan Heitmann var ein av tre som stod bak ein uttale<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/163929/10 https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000776981 Riksarkivet Arkiv:EA-4033 - Forskjellige samlinger, Uplasserte saker i Eldre avdeling, Serie:F - Uplasserte saker i Eldre avdeling, Stykke:L0005 - Losvesenet., Protokollnr./tidsrom: nr. 5 /1723 - 1807: Betænkning om Losvæsenet, Johan Heitmann, Jacob Kaae, Gunder Engebretsson, 2. april 1723</ref> om det nye losvesenet frå ''"fornemme Borgerskap og Skippere"'' i Oslo.
[[Leksikon:Admiralitet|Admiralitetet]] hadde i 1720 innført ein losadministrasjon<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Los Losadministrasjon frå 1720</ref>: Kysten var delt i to overlosdistrikt, desse igjen delt i losoldermannskap, tenesta regulert ved instruksar, og takstar fastsette. Ingen måtte losa utan å ha fått lospatent frå ein av overlosane.
Det var [[Stattholder|statthaldar]] [[Ditlev Vibe (1670–1731)|Ditlev Vibe]] som i februar 1723<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/163929/5 https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000776981 Riksarkivet Arkiv:EA-4033 - Forskjellige samlinger, Uplasserte saker i Eldre avdeling, Serie:F - Uplasserte saker i Eldre avdeling, Stykke:L0005 - Losvesenet., Protokollnr./tidsrom: nr. 5 /1723 - 1807: Ordre frå Vibe til magistratane 19. februar 1723</ref> ba [[Leksikon:Magistrat|magistratane]] i alle kystbyane på Austlandet om å finna ut korleis stemninga i folket var, sidan han hadde oppfatta at det var ein viss motstand mot nyordninga. Folk reagerte på at det ikkje lenger var lov for alle som ville å melda seg som los, og skipparane var ikkje einige i betalinga for losane. 

Borgarane var samla til møte på [[Gamle_rådhus_(Oslo)|Rådstuen]] 19. mars, og etter det sette Johan Heitmann, kjøpmann Jacob Kaae<ref>https://web.archive.org/web/20060129193158/http://www.vigerust.net/oslo/christiania1723_skip.html Jacob Kaae (ca 1682-1762) var skippar på same tid som Heitmann.</ref><ref>https://www.nb.no/items/4f4d8344f017da5bf15062af6adfc155?page=49 Jacob Kaae hadde borgarbrev i Christiania som kjøpmann.</ref><ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708148?page=23&searchText=Kaae Jacob Kaae var ei tid skippar for kommerseråd og trelasthandlar [[James Collett (1655–1727)|James Collett]].</ref><ref>http://runeberg.org/christiani/1893/0171.html Jacob Kaae gav også seinare råd til styresmaktene i viktige saker, her i 1742.</ref> og skippar Gunder Engebretsson<ref>https://www.nb.no/items/4f4d8344f017da5bf15062af6adfc155?page=35 Gunder Engebretsson var skippar og løyste borgarbrev i Christiania i 1704.</ref><ref>https://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-1701/ingebret-sivertsen-1650.htm Gunder Engebretsson var ca 43 år, fødd i Brevik ca 1680.</ref><ref>https://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-1701/ingebret-sivertsen-1650.htm Far av Gunder Engebretsson var fattig skippar på ei lita jakt, og blei tatt til fange av svenskane under den store nordiske krigen.</ref> seg saman for å forfatta skrivet. Dei brukte fine ord, men meininga var klar: Dei ville at ting skulle vera som dei var. Det var best om dei fekk vera los dei som ville vera los, og dei betalte dei som trong los. Eit "losvesen" kom til å bli både dyrt og inngripande. Etter brevet frå dei tre følgjer det i arkivet brev frå mange av kystbyane rundt Oslofjorden, med tildels skarpare formuleringar og kvassare underskrifter. 

Losvesenet blei etter dette innført gradvis. Frå 1725 måtte alle skip i fart til eller frå utlandet, ha los<ref>https://snl.no/los Losplikt frå og til utlandet frå 1725</ref>. Først i 1732 kom det eit tydeleg reglement<ref>https://media.digitalarkivet.no/view/163929/41 https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000776981 Riksarkivet Arkiv:EA-4033 - Forskjellige samlinger, Uplasserte saker i Eldre avdeling, Serie:F - Uplasserte saker i Eldre avdeling, Stykke:L0005 - Losvesenet., Protokollnr./tidsrom: nr. 5 /1723 - 1807: Losreglement 1732</ref> for losane.

===Den Gyldne Løve=== 
[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg|miniatyr|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]
{{Utdjupande artikkel|Den Gyldne Løve}}
Den første turen 66 år gamle Heitmann skulle gjera for Asiatisk Kompagni, var med [[Fregattskip|fregatten]] "[[Den Gyldne Løve]]"<ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi) i India.  Lasta var verdifull, 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdaler eller £ 16.000.

Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> 1730 kom Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor kysten av Irland. Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten. 

Skipet stranda ved landsbyen Ballyheige<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Ballyheigue Ballyheige</ref>, etter at mannskapet med vilje sette det på grunn der. Den lokale godseigaren Thomas Crosbie sende tenarane sine ut for å komma kaptein Heitmann til unnsetning og stansa ei stor folkemengd som prøvde plyndra skipet. Han gav kapteinen og offiserane husly på Ballyheigue House, saman med den store og dyrebare lasta. Med dårleg helse etter å ha anstrengt seg for å redda mannskapet, døydde Crosbie kort tid seinare. Etter nokre månader innleidde enkja Lady Barrymore eit bergingskrav som endte med at ho blei tilkjent 4000 pund. Dramaet var likevel berre såvidt begynt !

Tidleg i juni 1731 blei Crosbie-eigedommen storma av minst 60 menn <ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Pue’s Occurrences, June 1731, Coláiste na Tríonóide, Baile Átha Cliath, Trinity College Library, Dublin, i Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> som slapp unna med dei tolv sølvkistene. Å finna dei ansvarlege for ranet blei ein langdryg affære. Mistanken fall snart på Crosbie-familien og andre jordeigarar. Kaptein Heitmann hadde ikkje noko særleg tillit til domstolen i County Kerry, og han ønska at saka skulle behandlast i Dublin. Saka opna til slutt i Dublin i november 1735 og endte i frifinning av dei mistenkte rikfolka. Heitmann vende endeleg tilbake til Danmark i 1740, 76 år gammal og døydde kort tid seinare.

Restane av vraket kan framleis ligga på stranda i Ballyheigue, men sidan det er så mange vrak i området, er det vanskeleg å vera heilt sikker på kva som er det rette. Eit dokument frå rettssaka viser imidlertid til at skipet blei berga og Sir Crosbie "brought it at sea again and promised to pay therefor."<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996, sjå s 72</ref><ref>Instructions to and reports from von Johnn are in Rigsarkivet TKUA 246 (XI11) and TKUA 93-95.</ref>

==Bibliografi==
* [https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da Juvik, Lars Hansen, 1999.] ''Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Nordlandica; Nordland fylkesbibliotek, 1999

==Referansar==

<references />

==Litteratur og kjelder==
* [https://www.nb.no/items/016c2bf040eedc022c30ccd50999a4cf?page=0  Coldevin, Axel 1986.] ''Gammel kultur på Helgeland'': (jubileumsskrift for) Mo bok- og papirhandel, Meyers gull og sølv, 1906-1986
* [https://mylesdungan.com/tag/johan-heitman/ Dungan, Myles 2015.] ''On this day – 12 June 1730 – The robbery of the Golden Lion in Ballyheigue, Co.Kerry.'', 12.06.2015
* [https://soundcloud.com/irishhistory/12th-june-1731-the-theft-of-the-silver-bullion-from-the-golden-lion Dungan, Myles / irishhistory 2015.] ''12th June 1730 - The theft of the silver bullion from the Golden Lion'', podcast om sølvskatten frå Den Gyldne Løve 
*[https://www.nb.no/items/5f1a54179d7b42291710f53f9d865889 Heltzen, Iver Ancher, 1834.] ''Ranens Beskrivelse 1834'', denne utg: [[Rana_historielag|Rana museums- og historielag]], 1981
* Holzer, Hans, 1967. ''The Lively Ghosts of Ireland'', London 1967, side 32, refererer til artikkel frå 1962 av Patrick Denis O'Donnell i ''Ireland of the Welcomes''.
* [https://www.nb.no/items/a79d208100911e2c442b35e7508acf95?page=149 Juvik, Lars Hansen 1999.]''Johan Hanssøn Heitmann. Sjøkaptein, forfatter, kartograf og naturvitenskapsmann'', i: Årbok for Helgeland 1999 s 147-154
* [https://www.kennellyarchive.com/search/?search=pottery&year=&location=&basic_search=Search&usingmoreoptions=0&topic_a=any&startmonth=01&startyear=1953&endmonth=12&endyear=1973 Kennelly Archives 1966.] ''October 1966;  pottery dig with mugs found near a shipwreck in Ballyheigue, Pat and Des Lavelle, Jerry and Padraig Kennelly Junior, the Evans family'', <br>short URL: https://bit.ly/313eCWb
* MacMahon, Bryan 1991. ''New Light on The Golden Lion and the Danish Silver Robbery at Ballyheigue'', i: Journal of the Kerry Archaeological and Historical Society. ''Vol: 24 pp:113-149'', 1991. <br>Utdrag: This article examines the robbery in 1731 of six chests of silver, part of the cargo of the 'Golden Lion' which was driven ashore at Ballyheigue during the previous year.
* MacMahon, Bryan 1994. ''The Story of Ballyheigue'', Ballyheigue, 1994  ISBN 0-9517658-2-5
* [https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980.] ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980
* Mykletun, Sjur, 1982: ''Sjøkaptein Johan Heitmann og Hans Vise'', i: Håløygminne, nr:16, 1982, side 134 - 141
* [https://www.academia.edu/39767773/The_Ghost_of_Ballyheigue_Castle O'Donnell, Francis Martin, 2019.]''The Ghost of Ballyheigue Castle.'' An extract (4 pages) from the book The O’Donnells of Tyrconnell – A Hidden Legacy, by Francis Martin O'Donnell, published by Academica Press LLC, London and Washington DC, 2019.
* [https://www.radiokerry.ie/news/900-story-kerry-shipwrecks-226870 RadioKerry FM, Tralee, 25. desember 2020, artikkel] ''900 - The Story of Kerry Shipwrecks'', plasserer det ukjente vraket på "Ballyheigue Strand, 310m SW of Ballyheigue carpark"
* [https://img.radiokerry.ie/prod/uploads/sites/16/TricornHat.mp3 RadioKerry FM, Tralee, 25. desember 2020, lydklipp#1] ''Helen O’Carroll, curator of the County Museum'', describes what artefacts they have from this wreck
* [https://img.radiokerry.ie/prod/uploads/sites/16/BrianStory.mp3 RadioKerry FM, Tralee, 25. desember 2020, lydklipp#2] ''Local historian Brian McMahon'', tells us more about The Golden Lion
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Ranens_Beskrivelse Ranens Beskrivelse], Wikipedia
* [https://www.sa.dk/daisy/m2r?id=16036054 Rigsarkivet, København, Arkivfunktionen for samlinger af kopier dannet af Rigsarkivet (1730-1784).] ''Arkivserie: D-film nr. 24: Dokumenter i British Museum vedr. Dansk Handel i fjernøsten (1730 - 1786)'' Seddelregistratur 3, nr. 24, Bemærkninger: Mikrofilm. Indeholder to manuskripter fra British Museum. 1) Beretning ang. skibet "Gyldne Løve"'s stranding i Irland (1730). 2) Rapport ang. officielle danske klager over told (1786). Udskilt fra Filmsamling D.
* [https://catalogue.nli.ie/Record/vtls000754361 The Crosbie Papers], ''Letters and papers relating to the Danish Silver Robbery, 1731-1735'', i "Talbot Crosbie Papers", tidlegare referert til NLI MS 5033, rett referanse er : Call Number: MS 50,545/12 (Manuscripts Reading Room), Collection: Talbot Crosbie Papers. XII. Letters and papers relating to the Danish Silver Robbery, 1731-1735. Notes: Papers relating to the robbery of the cargo of the Golden Lyon from the property of Thomas Crosbie in 1731. Physical description: 6 folders (c.70 items), Leabharlann Náisiúnta na hÉireann / National Library of Ireland, Baile Átha Cliath / Dublin
* [https://www.irishtimes.com/news/10-000-shipwrecks-listed-off-coast-1.410781 The Irish Times, 31. januar 2005] ''10,000 shipwrecks listed off coast'', "Vi skal no begynna å undersøkja funnstadene", seier Mr Fionnbarr Moore, senior arkeolog ved Avd for undervassarkeologi ved The National Monuments Service. Moore skal prøva finna ut om to vrak som har dukka opp ved lågvatn dei siste vekene på Banna Strand, Co. Kerry, kan vera av store handelsskip som forsvann tidleg på 1700-talet.<br>	
* Titley, Walter: ''Titley Papers - By Walter Titley, British Resident Minister at the Court of Denmark.'' Referert hos Foreningen Trankebar, linken er daud per 7. mars 2023: http://www.trankebar.net/history/golden-lion/titley.htm

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skippere]]
[[Kategori:Loser]]
[[Kategori:Kartografer]]
[[Kategori:Fødsler i 1664]]
[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Hemnes kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Irland]]
{{nn}}