Vis kilden til Kanon

:''For en annen betydning, se [[Leksikon:Kanon]].''
En '''kanon''' (ant. fra [[latin]] ''canna'', rør) er et tungt [[skytevåpen]]. Den moderne, militærtekniske definisjonen er at det er et våpen med riflet løp med kaliber på minimum 20 mm som beskyter mål med direkte ild. Historisk og i dagligtale brukes begrepet også om andre former for tunge skytevåpen, som [[mortér]]er og [[haubits]]er, som beskyter målene indirekte, om tunge våpen med uriflet løp og om våpen med kaliber på mindre enn 20 mm. I historisk kontekst kan det derfor være mer praktisk å definere en kanon som et skytevåpen som er for tungt til at et menneske kan holde det når det avfyres. 

Kanoner ble laget i Europa fra [[1300-tallet]], og var den første type ildvåpen man tok i bruk. De eldste kanonene var enkle rør som avfyrte kuler av stein eller jern. De var forladere, dvs. at krutt og kule ble stappet ned et uriflet løp. Man begynte tidlig å lage bakladerkanoner, der kruttladningen ble lagt ned i et uttagbart kammer nær kanonens bakende. Løpene ble laget av bronse eller jern. I Norge kjenner man bronsekanoner fra [[1500-tallet]]; før dette ser det ikke ut til å ha blitt brukt kanoner her i landet. 

[[Kategori:Artilleri]]
[[Kategori:Skytevåpen]]