Vis kilden til Kjeldearkiv:Osvald Røhr (1936-)

'''Intervju med Osvald Røhr - Osvald forteller til bygdeboka''' ([[Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]).  

Osvald Røhr, f. 1936, er oppvokst på [[Dalseng (Vang gnr. 34)|Dalseng]] og er yngste sønnen til Aksel Røhr.

Faren, Aksel Røhr, kom fra garden Store Røhr på Byflaten i Veldre. Mora Agnes Scherpen kom fra Gjøråsen i Moelv. Faren tok jordbruksutdannelse og de var på utkikk etter gard på slutten av 1920-tallet. Dalseng var i markedet og de kjøpte garden i 1929 for 56 000 kroner. Dette var en høy pris på denne tida. Mølla var med i handelen. Garden hadde ligget litt for forfall. Det var mange hus, men de var i dårlig stand. Bolighuset var fra 1725 og trekkfullt. «Det var itte nødvendig å setta opp vinduer før å lufte», kunne Osvald fortelle. Der vokste Osvald opp.

Han husker den gamle låven brant. Den hadde matklokke med fine inskripsjoner, men klokka smeltet i brannen.

Hesteavl var en viktig del av gardsdrifta. Aksel var svært opptatt av hester og Osvald måtte tidlig ta del i hestelivet. Broren, Per, ble sendt av gårde alene med hest helt til Veldre da han var bare fem år! Osvald var heller ikke gammal da han var sendt alene med hest til Veldre eller Bergsetsaga. Hestene på Dalseng var «kveke», så det kunne gå fort. Det var tidlig klart at det var Per som skulle bli neste bruker, sier Osvald. Han omtaler seg sjøl som «skrapa kaku eller oppsop, som måtte ta de genene som vart att».

Garden hadde seter i Vangsåsen, Nysetra i Åstdalen, men den ble lite brukt til egen seterdrift. Den ble bortleid til familien Nordby. Osvald var likevel ofte på setra for å være sammen med lekekamerater, sjøl om arbeidet på garden var viktig å ta del i. Åge Nordby var bestekameraten. Osvald var bare 10 år og Åge enda yngre. Det var et fritt liv, og de utforsket området rundt på egenhånd – mye fisking.

Det var en naturlig del å være med i fjøset og stallen. «Vi temte mye hest, og det var hestkjøring». Faren temte og solgte mange unghester. «Det var det han greide seg på» og han kunne få opptil tusen kroner for en god arbeidshest. Det var ei hel årslønn den gang. Mange i bygda kom til Aksel for å få hjelp til å få skikk på arbeidshestene sine. Han hadde et eget lag og gemytt med hestene. Hesten fikk beste høyet. Kua fikk klare seg med dårligere høy. For oss unga var en del av de daglige gjøremål å følge kua til beiteområdet i Bokalsveen.

Han far hadde premierte dyr av mange slag, helt til brannen i 1967. Etter gjenoppbyggingen ble det slutt på husdyrholdet.

Da Per tok over garden, drev han i hovedsak med poteter og korn. Etter hvert solgte han også grus i konkurransen med Korsbrekke og Lorck. Denne konkurransen ble dårlig butikk for Per, sier Osvald.

Osvald forteller at etter hvert måtte han ta seg arbeid utenfor garden. Det var ikke noe lønn å få på garden så han begynte i Vang allmenning og tjente sine første penger der. Hjemme hadde han bare «kost og losji». Det ble skogplanting, jord- og skogbruksskole på Sæther på Kongsvinger og så på Evenstad. Siden ble det et langt liv i skogen – hestekjøring, fløting, vanlig skogsarbeid og arbeid som skogvokter. Han begynte straks etter han var konfirmert i 1951 og avsluttet arbeidet i almenningen som løypekjører med maskin for Hedmarken turistløyper.

Osvald forteller at det var mye skiaktivitet i Veståsen og det var mange gode skiløpere der i hans oppvekst. Det var flere med etternavnet Busterud og Dufset. Gjørsliberget var den store hoppbakken, men Skjesetbakken, hvor en hoppet 25-30 meter, ble vel mest brukt. Sjøl forteller Osvald at han ikke var noen stor skihopper.

Osvald er bevisst på å ikke framheve seg sjøl. Det er inntrykket vi satt igjen med etter intervjuet.


''Intervju ved Knut Heiberg, mars 2023, for Vang historielag''
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
[[Kategori:Personer]]