Vis kilden til Kjeldearkiv:Ulvetider i Klæbu

{{Infoboks kjelde
| målform       = bm
| bgfarge       = 
| tittel        = Ulvetider i Klæbu
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| type          =
| navn          =
| forfatter     = [[Ole Svaan]] (1924-1990), [[Reidar Grendstad (1900-1978)|Reidar Grendstad]]
| født          =
| død           =
| tema          = 
| sted          = [[Klæbu]]
| tidsrom       = 1800-tallet
| nedtegnet     = 2014
| metode        = 
| nedtegnetav   = [[Bruker:Astrid Grendstad|Astrid Grendstad]]
| beskrivelse   = 
}}
'''''[[Kjeldearkiv:Ulvetider i Klæbu|Ulvetider i Klæbu]]''' er en fortelling som er muntlig overlevert i generasjoner i Målsjøgrenda i Klæbu kommune. [[Ole Svaan]] (1924-1990) har nedskrevet historien, som er supplert med [[Bruker:Astrid Grendstad|Astrid Grendstad]]s gjenfortelling av det hennes onkel, [[Reidar Grendstad (1900-1978)|Reidar Grendstad]] (1900-1978), fortalte henne. Han var amatørskuespiller og god til å fortelle historier.''

== Bakgrunn om ulv i Klæbu==

Det var mye ulv i området frem til rundt 1900-tallet. Det ble jaktet på ulv, og ulv ble felt. Den siste ulven ble skutt på Kneppet ved [[Hyttfossen]] like etter 1900 av [[Ingebrigt Maalsjøås (1875-1904)]]. En elg hadde da dødd av seg selv under berget på Kneppet. Det var regn og mye fukt i lufta den høsten. Ingebrigt satt vakt og gjorde klart geværet, en børse som måtte lades manuelt med krutt og kule. Da han trykte av, gikk børsa i stykker på grunn av det fuktige kruttet. Ingebrigt ble skadet og fikk ødelagt en finger og hånda den kvelden. Ulven mistet livet. Han ble operert på kjøkkenet på Målsjøåsen. [[Jo Hyttsagen]] tørket ulveskinnene under brokarene på Trangfossbrua. 

Også på [[Målsjøen]] var det ulv. Gjennom hele det forrige århundret har vi sikre beretninger om rovdyr av forskjellige slag, som forekom både i flokker og som streifdyr. Som barn hørte vi de voksne fortelle om dette. Til rundt 1920-årene var det vanlig å ta heim husdyra over natta, på grunn av rovdyr. Helt opp til våre dager har vi sikre beretninger om streifdyr av bjørn og gaupe i Vassfjellmarka. Ja, til og med moskusdyr er observert her. [[Jo Hyttsagen]] forteller til journalist [[Sigurd Skaun]] i ''Jakter og ferder'' (1937) at han skjøt den siste bjørn og den første elg sørom byen.<ref>Skaun, Sigurd: ''Jakter og ferder''. Utg. F.Brun. Trondhjem. 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012111206009}}.</ref> Det var i 1860-årene. Vargen begynte å avta for alvor i 1870-årene, men så seint som i 1902 ble det observert varg på Hyttfossen. I 1890-årene økte vargbestanden. På [[Tangvold]] tok den 11 geiter, senere 23. I Brøttemsmarka drap den 6 elger. En varg ble tatt ved Hyttfossen.

===Dette hendte for rundt 200 år siden: ===

På 1800-tallet var navnet på Nideng-mannen, Arnt (1762-1815). Arnt hadde lenge tenkt å ta en tur til [[Flå]] for å hente et griseslakt, som han hadde bestilt for lenge siden. En gråkald januarmorgen tok Arnt fatt på den lange turen, ca. 2 mil over Flåskogen. Det bar ivei innover bygda. Vinterføret var fint og [[Selbusleden]] med sine flytmeier fulgte veileia godt etter Brunen. Kvernbakkene ved Forset var som vanlig tunge, men turen videre gikk over flatt lende stort sett, - forbi Tullusgårdene, Storsve, over Vullubekken og Rasveita. Derfra var det radige veien over Målsjøen og fram til bestemmelsesstedet. I det han for over Målsjøen kunne Arnt høre ulvene hyle borti åsene øst for Målsjøen, men de var ikke i farlig nærhet. Turen fortsatte over Flåskogen, og han var framme i Bollandsåsen ved middagsleite. 

Arnt hadde med seg en stor stamp på sleden for å ha griseslaktet i. Etter en matbit, gikk turen heimat. Langs med Langvatnet, og ved Finnaunet la han leia ned på isen på Målsjøen etter den [[Gamle Målsjøvei]]. Han hadde da allerede hørt ulveflokken ule på Bjørgan, og de kom nærmere og nærmere. Det lyste i vinduene i Målsjøgården, men han forstod at så langt rakk han ikke før ulvene var hakk i hæl. Nå var gode råd dyre. Hesten, han Brunen ble løsnet fra sleden i en fart. Brunen hadde alltid hatt godt heimvett. Arnt løsnet reipene som holdt stampen og griseslaktet, veltet stampen over ende og krøp selv under stampen sammen med grisen. Dro tollekniven opp av sliren. I mens hadde ulvene begynt å forsøke å komme under stampen med labbene. Arnt skar i labbene, og det resulterte i at ulvene selv angrep hverandre i stedet. Ulvene ga til slutt opp, og trakk seg tilbake. Hvor lang tid dette tok, visste ikke Arnt i ettertid. Men hesten Brunen ble først sett på Tulluan søndre, komme i trav med reimene og sjekerne hengende løst etter seg. Folket på gården forstod raskt at noe alvorlig hadde skjedd, og de dro for å lete. 

Arnt ble funnet under stampen på Målsjøen. Han berget griseslaktet og maten til folka på gården på denne måten. 

==Fotnoter==
<references />
[[Kategori:Personlige minner]]
[[Kategori:Rovdyr]]
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
{{bm}}