Vis kilden til Klæbu bygdemuseum

{{thumb|Klæbu bygdemuseum.JPG|Låna på Klæbu bygdemuseum.|Astrid Grendstad}}
{{thumb|Låven på Teigen.JPG|Låven på Teigen.|Astrid Grendstad}}
'''[[Klæbu bygdemuseum]]''' er et museum i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]].

Museet ble grunnlagt i [[1975]], men først i 1978 og 1979 ble eiendommene vi forbinder med museet innkjøpt av daværende [[Klæbu kommune]] som eier. I 2011 ble museet drevet av [[Klæbu historielag]], som har avtale om drift og vedlikehold av museet. Dette gjelder også Teigtangen og Bjørklitangen. I løpet av året er en del faste arrangement lagt til museet som St. Hans feiring, friluftslivsgudstjeneste og familiedagen i kulturuka. Om sommeren er det åpent på søndager og det er mulighet for å kjøpe kaffe. Andre som bruker museet er brudepar og konfirmanter til fotografering, skoleklasser og barnehager. 

[[Ole Svaan]] (1924-90) kjøpte i sin levetid opp gjenstander til bruk for museet. Årlig er det noen som donerer gjenstander til bruk i museet. 

== Husene ==
=== Våningshuset ===
Våningshuset er oppført i [[1830]] av tømmer i to etasjer. [[Leksikon:Lån|Låna]] plassert slik at gavlenden vender i sør-nord retning, og slik at langsiden har utsikt mot [[Selbusjøen]]. Inngangsparti inn mot tunet. Det er to innganger på låna, en hovedinngang midt på, og en mindre inngang i nord. Dette er tradisjonell rominndeling for [[trønderlån]]. En kjeller murt i stein, og som siden er pusset. Grunnflate på 75 kvadratmeter. 


Fra hovedinngangen kommer man inn i en gang, med trapp opp til loft. Fra gangen inn til kjøkken rett fram, stue i sør og finstue i midten. Har gjennomgang til den andre inngangen, der det er trapp opp til loft. Et kammers rett frem. Loftet har full takhøyde, og har følgende rom; Loftsgangen over hovedinngangen har dører som vender i sør til et lite soverom, gjennomgang til et større i sør og kjøkkenloftet. Et soverom over finstua, som har gjennomgang til den mindre loftsgangen og et kammers. Det er 7 rom, 3 kjøkken og to verandaer ifølge Norges bebyggelse fra [[1950-tallet]]. Landhandelen var i første etasje i stua som vendte mot sør. Klæbu bygdemuseum driver fortsatt landhandel på stedet, som er åpen i forbindelse med arrangement på museet. Grua i kjøkkenet er fortsatt i våningshuset. Av de opprinnelige møblene er en møbelgruppe i finstua. 

Følgende historie skal ha funnet sted en gang på 1800-tallet da [[Bardo Teigen]] levde:
:«Bardo ville gjerne være litt finere av seg og fremtidsrettet, eller moderne. Da han var i [[Trondheim]] og fikk se linoleum som gulvbelegg for første gang, syntes han det var særs vakkert. Noe slikt ville han ha i finstua på Teigen å. Så han fikk handlet linoleumen og lagt golvbelegget etter alle kunstens regler. Det synets han gjorde seg godt på Teigen. Han likte å be heim naboer for å vise frem dette nymotens oppfinnelse, som gjorde gulvvasken mye enklere. Bonden i Bjørklia ble bedt, og jo det var jo fint syntes han også. Han hadde det med å være litt sjalu av seg bjørklibonden og likte å gjøre pek. Det hører med til historien at han hadde trefot bjørklibonden. Han festet en nagl under trefoten. Neste gang han kom på besøk, så etterlot han seg hakk i linoleumen. Hva som så skjedde sier historien lite om, men man kan vel bare tenke seg hva Bardo Teigen gjorde.»

=== Jordkjeller ===
{{thumb|Stabbur og jordkjeller.JPG|Jordkjeller og stabbur|Astrid Grendstad (2014)}}
Dette er en kjeller som delvis er dekket av jord. Den er bygd som en hvelvkjeller i metertykke steiner. Plassert slik at inngangen vender ut mot tunet. Videre i bakken opp mot hovedveien. 

=== Stabbur ===
[[Stabbur]]et er tradisjonelt bygget i stilen som er brukt i Klæbu. I to etasjer, der første etasje er blitt brukt til matoppbevaring, og loftet til diverse annet. Mange steder i bygda stod vevstolen på bursloftet. Buret er  i 2013 fylt med gjenstander knyttet til buret. 

=== Låven ===
Låvebrua vender inn mot tunet. Bygget er i to etasjer, der det i andre etasje er en midtgang, med rom på hver side. Kornet ble tresket på gulvet i midtgangen. I første etasje er det stallplasser og samme romdeling som på låven. Låven er tømret.

Låven kom opprinnelig fra gården Jesmo på Tiller. Den ble i juli 1977 plukket ned på Jesmo og fraktet til Teigen, stokk for stokk. Tømret lå lagret over vinteren, og høsten i 1978 ble den satt opp ved tunet. En av stokkene har årstallet 1830 skåret inn. 

=== Mastu II ===
{{thumb|Kaia på Teigen 2.JPG|Steinkaia ved Teigen|Astrid Grendstad|2015}}
Denne mastua er bygget av Ingebrigt Jonsen (1830-1908) på Teigtrøa. Den er en tømret mastue, 4 x 4 meter, med ildsted i et av hjørnene. Den ble bygget for klesvask, baking av flatbrød, og enkelt snekkerarbeid. Ole Svån fikk mastua til Bygdemuseet. Den lå i mange år lagret, men er nå (2014) for noen år siden reist opp igjen. Ingebrigt Jonsen var en flink tømrer og snekker, og skal ha bygd alle husene på Teigtrøa.

'''Steinkaia'''
En meget gammel steinkai ligger i strandsonen ved Teigen. Dette er et yngre anløpssted for båttrafikken, [??] enn et kaianlegg som ligger ca. 300 meter lengre øst ved Storsand. Den er bygget ved hjelp av trekasser i tømmer, laftet sammen i hjørnene og fylt med stein (samme metode som middelalderkaiene i Trondheim). I løpet av 2015 vil det foreligge en datering av kaia.

== Kilder ==
* ''Klæbu bygdemuseum'' av Håvard Huseby, Årskrift for Klæbu historielag 2011.

[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Museer]]
[[Kategori:Friluftsmuseer]]
[[Kategori:Etableringer i 1975]]
{{bm}}