Vis kilden til Kulturdepartementet

{{thumb|Akersgata i Oslo R5.JPG|Kulturdepartementet holdt til i R5 fram til 2016.|Chris Nyborg|2013}}
'''[[Kulturdepartementet]]''' ble etablert i 1982 som ''Kultur- og vitenskapsdepartementet''. Fram til dette hadde kulturfeltet ligget under [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] helt siden opprettelsen av dette i 1818.

== Bakgrunn ==

Det var [[Kåre Willochs regjering]] som delte Kirke- og undervisningsdepartementet og la saker vedrørende kultur, høyere utdanning og forskning til det nye Kultur- og vitenskapsdepartementet. En del av bakgrunnen for dette var utnevnelsen av [[Lars Roar Langslet]] som statsråd. For å være kirkeminister må man være medlem av [[Den norske kirke]], og som [[Den katolske kirke|katolikk]] kunne ikke Langslet ha det saksområdet. Departementet ble derfor splitta opp. 

I 1990 ble så departementene omorganisert, slik at kulturfeltet ble lagt sammen med kirkesaker i Kirke- og kulturdepartementet, mens høyere utdanning og forskning ble lagt til [[Utdannings- og forskningsdepartementet]]. Kirkesakene ble allerede i 1991 tatt ut igjen, og overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 

I 2002 gikk man så tilbake til ordninga som hadde vært 1990–1991. Utdannings- og forskningsdepartementet fikk tilbake det navnet, mens kultur- og kirkesaker ble lagt under Kultur- og kirkedepartementet – altså samme saksfelt, men motsatt rekkefølge på navnedelene. Dette het departementet ut 2009. Fra 1. januar 2010 har det så hatt navnet Kulturdepartementet.

Departementets lokaler er i [[Grubbegata 1 (Oslo)|Grubbegata 1]]. Fram til 2016 holdt det til i [[R5]]. Under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ble den bygningen påført store overfladiske skader, men kunne raskt tas i bruk igjen. 

==Statsråder==

Den første statsråden ble utnevnt i 1981, men det er en sterk tradisjon for at endringer i departementsstrukten alltid skal finne sted 1. januar påfølgende år av budsjett- og arkivhensyn.

* [[Lars Roar Langslet]] (H), 1981–1986.
* [[Hallvard Bakke]] (Ap), 1986–1989.
* [[Eleonore Bjartveit]] (KrF), 1989–1990.
* [[Åse Kleveland]] (Ap), 1990–1996.
* [[Turid Birkeland]] (Ap), 1996–1997.
* [[Anne Enger (f. 1949)|Anne Enger Lahnstein]] (Sp), 1997–1999.
* [[Åslaug Haga]] (Sp), 1999–2000.
* [[Ellen Horn]] (Sp), 2000–2001.
* [[Valgerd Svarstad Haugland]] (KrF), 2001–2005.
* [[Trond Giske]] (Ap), 2005–2009.
* [[Anniken Huitfeldt]] (Ap), 2009–2012.
* [[Hadia Tajik]] (Ap), 2012–2013.
* [[Thorhild Widvey]] (H), 2013–2015.
* [[Linda Hofstad Helleland]] (H), 2015–2018.
* [[Trine Skei Grande]] (V), 2018–2020.
* [[Abid Raja]] (V), 2020–2021.
* [[Anette Trettebergstuen]] (Ap), 2021–2023.
* [[Lubna Jaffery]] (Ap), 2023–.

Departementet skiller seg ut ved at et stort flertall av statsrådene som har sittet der har vært kvinner – per 2018 tolv av femten. Den sene opprettelsen, som fører til at man ikke får ei lang rekke med mannlige statsråder før den første kvinnelige kommer inn, er selvsagt en del av forklaringa. Samtidig kan man ikke helt se bort fra at Kulturdepartementet ofte regnes som et «lett» departement, en ufarlig inngang til statsrådjobben der det har vært noe større vilje til å plassere kvinner enn i andre departement - i hvert fall fram til 2000-tallet.

==Avdelinger==

Departementet har per 2018 følgende avdelinger:

* Administrasjon.
* Avdeling for sivilsamfunn og idrett. Forvalter blant annet overskuddet fra [[Norsk Tipping]] og har ansvar for tiltak overfor frivillig sektor.
* Avdeing for tro, livssyn og kulturvern. Forvalter tros- og livssynspolitikken, og har ansvar for blant annet [[Opplysningsvesenets fond]] og [[Krigsgravtjenesten]]. Under kulturverndelen ligger blant annet arkiv, bibliotek, litteratur og språk som arbeidsfelt.
* Kunst- og museumsavdelingen. Ansvar for nasjonal politikk innen musikk, scenekunst, visuell kunst, museer og den del av kulturvernet som ikke ligger under foregående avdeling. 
* Medieavdelingen. Ansvar for redaksjonelle massemedier, film, dataspill, pengespill, stiftelser og saker omkring opphavsrett. Forvalter [[Medietilsynet]], [[Norsk filminstitutt]] og [[Lotteri- og stiftelsestilsynet]], samt statens eieransvar for [[NRK]], [[Filmparken]] og [[Norsk Tipping]].
* Kommunikasjonsenheten. Ansvar for informasjon utad om departementets arbeid og vedtak.

==Underliggende etater==

Per 2018 har departementet følgende underliggende etater. 

* [[Arkivverket]] (herunder [[Riksarkivet]] og [[statsarkivene]]).
* [[Kulturtanken]].
* [[Kunst i offentlige rom]] (KORO).
* [[Lotteri- og stiftelsestilsynet]].
* [[Medietilsynet]].
* [[Nasjonalbiblioteket]].
* [[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]].
* [[Norsk filminstitutt]].
* [[Norsk kulturråd]].
* [[Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek]].
* [[Opplysningsvesenets fond]].
* [[Riksteatret]].
* [[Språkrådet]].

[[Norsk lokalhistorisk institutt]] var fram til 1. januar 2017 en etat under Kulturdepartementet, og er fra samme dato en del av Nasjonalbiblioteket.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Kulturdepartementet (Norge)|nb}}.
* {{WP-lenke|Liste over Norges kulturministre|nb}}.

[[Kategori:Kulturliv og kulturarv]]
[[kategori:Departement]]
[[kategori:Etableringer i 1982]]
{{bm}}