Vis kilden til Lars Christensen (1884–1965)

{{thumb|No-nb digibok 2011071320001 0040 1.jpg|Lars Christensen før 1914|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Lars Christensen.jpg|Lars Christensen mellom 1929 og 1934}}
'''[[Lars Christensen (1884–1965)|Lars Christensen]]''' (født [[6. april]] [[1884]] i [[Sandar kommune|Sandar]] i [[Vestfold]], død [[10. desember]] [[1965]] i [[New York]]) var hvalfangstreder og konsul for [[Danmark]] i [[Sandefjord]]. Han utrustet ni vitenskapelige ekspedisjoner til [[Antarktis]] og deltok selv på fire av dem.

== Bakgrunn ==

Lars Christensen var sønn av skipsreder og verftseier [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] og Augusta Frederikke Christensen (1851–1988). Han ble i [[1910]] gift 1910 med Ingrid Dahl (født 10. oktober 1891, død 13. januar 1976), datter av skipsreder [[Thor Dahl (1862–1920)|Thor Dahl]] og Alfhild Freng.

Han tok [[Middelskole|middelskoleeksamen]] i [[1899]] , og arbeidet deretter med kontorarbeid hos  konsul og skipsreder [[Johan Bryde]] i [[Sandefjord]], før han gikk på handelsskole i [[Tyskland]], og hadde deretter kontorpraksis hos en skipsmegler i Newcastle, før han tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium|Kristiania handelsgymnasium]] i 1903.

== Virke ==
Etter eksamen i Kristiania var han igjen i praksis hos skipsreder [[Peter Anton Hansen Grøn (1833–1903)|Peter Anton Hansen Grøn]] i to år, før han igjen fikk praksis på skipsmeglerkontorer i Tyskland og Storbritannia og gikk inn i farens virksomheter i Sandefjord i 1906. Faren hadde nettopp på den tiden vært med på å starte hvalfangsten i Antarktis.

Han begynte som skipsreder i [[Sandefjord]] i 1907, men i flere år kom han til å arbeide i og lede selskaper i kompaniskap med sin far og brødre, i tillegg til sin eget helt selvstendig virksomhet. Fra 1909 var han aktiv i norsk hvalfangst. 

{{thumb|Bouvetøya 1927.jpg|Annekteringen av Bouvetøya 1. desember 1927|[[Norsk Polarinstitutt]]}}
Fra 1920 i ledelsen for [[AS Thor Dahl|A/S Thor Dahl]], flere andre hvalfangstselskaper og [[Framnæs Mek. Værksted]]. Dette var en ny fase i hans hvalfangstvirksomhet, da han overtok en betydelig del av forretningsvirksomheten etter sin far og svigerfar etter deres død, i henholdsvis 1923 og 1920. A/S Thor Dahl ble under hans ledelse  et disponentselskap for en rekke selskaper, hvor blant de viktigste var A/S Bryde og Dahls Hvalfangerselskap, A/S Odd og A/S Ørnen. Denne grupperingen kom til å bli en av de mest betydningsfulle i internasjonal hvalfangst gjennom mer enn 30 år.

Han utrustet flere vitenskapelige ekspedisjoner, primært for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, bl.a. Norvegia-ekspedisjonene (1927-1931), hvor den første annekterte [[Bouvetøya]] for Norge 1. desember 1927, og den andre [[Peter I Øy]] 2. februar 1929 og Torshavn-ekspedisjonene (1931-1937). Han deltok selv i fire Antarktis-ekspedisjoner. I 1939 sto han bak den norske annekteringen av [[Dronning Maud Land]]. Det høyeste punktet på Peter I Øy på 1 640 [[moh.]] ble oppkalt etter ham: Lars Christensentoppen.

== Andre verdenskrig == 
Under [[andre verdenskrig]] var Christensen knyttet til den norske ambassade i Washington som finansråd, og han satt i rådet for [[Nortraship]] og var formann i Nortraships hvalfangstkomité. 

== Samfunnsbidrag ==
{{thumb|RS 83 Lars Christensen 01.jpg|[[RS 83 «Lars Christensen»]] fra 1972 under seilas fra [[Kristiansund]] til [[Sortland]]. Den var i tjeneste til 2007 og reddet 49 liv.|[[Redningsselskapet]]}}
Han ytet flere store bidrag til kulturelle og humanitære formål, blant annet [[Olavskapellet (Sandefjord)|Olavskapellet]], [[Hvalfangstmuseet]] og [[Hvalfangstmonumentet]] i Sandefjord og [[Sjøfartsmuseet]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Mens han arbeidet i utlandet, særlig USA under og etter andre verdenskrig, var han opptatt av de norske sjømennenes beste og bekostet blant annet sjømannskirken i San Pedro utenfor Los Angeles i California, ferdigstilt i 1951.

== Æresbevisninger ==
Han var dansk visekonsul i Sandefjord fra 1909 og ble konsul 1937.

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1929 og kommandør med stjerne 1944. Han var også kommandør av [[Leksikon:Dannebrogsorden|Dannebrogsordenen]], den svenske [[Vasaorden]] og den franske [[Æreslegionen]]. Han var æresmedlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det norske Geografiske Selskap]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], som også gav ham [[Gunnerusmedaljen]] i 1927.

==Litteratur ==
Han skrev bl.a. ''Such is the Antarctic'' (1935) og ''Min siste ekspedisjon til Antarktis 1936–37'' (1938).

== Kilder ==
*[https://nbl.snl.no/Lars_Christensen Lars Christensen] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* {{Sandefjord 1914}}
*[http://www.polarhistorie.no/personer/Christensen%2C%20Lars Lars Christensen] på Norsk polarhistorie

{{DEFAULTSORT:Christensen, Lars}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Redere]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Kvalfangst]]
[[Kategori:Ekspedisjoner]]
[[Kategori:Konsuler]]
[[Kategori:Sandar]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vasaorden]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
{{bm}}