Vis kilden til Leksikon:Hudlag

'''Hudlag''', ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', verdien av en okse- eller kuhud, eller en tilsvarende verdi regnet i andre vareslag (skinn, smør, korn, fisk og annet) etter følgende normalsamhøve:

''Kalveskinn''. Over det meste av [[Østlandet]] og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalveskinn på 1 hudlag, men i [[Valdres]] og [[Hallingdal]] 10, i [[Aust-Agder]] og [[Sør-Rogaland]] 18, i [[Vest-Agder]] fra og med [[Mandalen]] og i [[Nord-Rogaland]] 20, og i området [[Hordaland]]-[[Sunnmøre]] 16 kalveskinn per hudlag. I 1599 og gjentatte ganger i [[1600-årene]] ble antall kalveskinn per hudlag også for Sør- og Vestlandets vedkommende søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.

''Saueskinn'' ble på Østlandet trolig regnet for jevngode med kalveskinn. På Sør- og Vestlandet var regnemåten oftest 1 saueskinn = 2 kalveskinn. I Trøndelag var praksis, ifølge skiftematerialet, vaklende ca. 1700.

Av ''bukkeskinn'' og ''geiteskinn'' gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr. hudlag, unntatt i Sør-Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1/4 og 4 1/2.

''Gråskinn''. Ennå i [[1500-årene]] ble det i ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]regningen'' (i [[Gudbrandsdalen]]) ofte regnet 12 gråskinn pr. hudlag. I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn.

''Smør''. Det [[middelalder]]lige verdisamhøvet 1 hudlag = 1 ''[[Leksikon:laup|laup]]'' smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca. 1600. Reelt var imidlertid smørprisen i 1500-årene så høy at det gikk 2 hudlag på 1 laup smør. I jordebøker fra 1600-tallet er dette samhøvet vanlig. Vestafjells var ''talg'' i 1500-årene regnet likt med smør i verdi.

I engelskregningen på Sørvestlandet (se ''[[Leksikon:engelsk|engelsk II]]'') ble 1 hudlag regnet for 3/4 eller 5/6 3-pundslaup smør.

På Østlandet gikk det ved slutten av middelalderen 2/3 laup smør pr. hudlag, i 1600-årene 1/3 laup, dvs. 1 ''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]''.

''Fisk''. På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 ''[[Leksikon:våg|våg]]'' fisk = 1 hudlag. I Sør-Gudbrandsdalen hadde 1 1/2 bismerpund «fisk» etter 1500-talls takster samme verdi som 1 hudlag.

''[[Leksikon:Kyrlag|Kyrlag]]'' (se dette). Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400-tallet og framover som regel 4 hudlag i kyrlaget. På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag = 3 hudlag brukt lenger. (H. Bjørkvik: «Hudlag», ''KLNM'' VII; NK 30 s. 134f.) {{sign|H.W.}}

{{nhl}}

[[Kategori:Husdyrbruk|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Regneenheter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Landskyld|{{PAGENAME}}]]