Vis kilden til Lina Lund (1862–1927)

{{thumb|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
{{thumb|Venninner_lillomarka-hytte_1911-1927.jpg|Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
'''[[Lina Lund (1862–1927)|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner. 

==Bakgrunn==
Foreldrene var Anne Paulsdatter (f. 1819) og Lars Pedersen (f. Sennerud 1823), begge fra [[Sørum kommune|Sørum]]. Lund-navnet stammer fra Nerdrum-garden Lund, der Lina trolig ble født. Familien flyttet til Balnes (gnr. 12, bnr. 1 og 3) i 1865 og videre til Nedre Hovin, også kalt Hovinbakken (gnr. 13/1), da Lina var sju år i 1869. Gården, som ble fradelt i 1853 og bygd opp omkring 1860, omfattet en fjerdedel av Nordre Hovin.  

Fra 1860-årene ga lensene, jernbanen og Nerdrum-bruket mange arbeid utenom jordbruket. Linas far var den første fløtningsfullmektigen ved [[Fetsund lenser]], og var også med på planleggingen av dem før de ble anlagt i 1861. Han ble senere fløtningssjef i Finland, der han druknet 1873. 

Lina hadde fire eldre søsken, en søster og tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet. Den eldste, Anne Marie, bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg og Carl i Kristiania. Peter, som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891, ble fløtningsinspektør i Christiania tømmerdireksjon og bosatte seg i Lillestrøm. 

==Lærervirke==
Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref> 

Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.  

I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019|side=9}}.</ref>    

== Kunsthåndverk ==
Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.<ref>''Osloskolens faner''. Utg. Smøyg forlag. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021112548125|side=235}}.</ref> Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet [[Sagene skole|Sagene]] og [[Rosenhof skole|Rosenhof]]. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev [[Anna Sethne]] i nekrologen i Norges Kvinder.<ref>Norges kvinder 1927: s. 58</ref> I sin omtale av Rosenhofs fane skrev [[Anna Landstad]] at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047|side=47}}.</ref>

I Kristiania adressebog for årene 1904, 1906, 1908, 1909 og 1911, står "Den private Husflid" oppført i [[Ada Torgersen (1870–1953)|Ada Torgersens]] og Lina Lunds navn. Lund var håndarbeidslærerinne og broderte blant annet flere faner for skoler i Kristiania. Tilholdssted også for dette firmaet er Munkedamsveien 3B.   

==Organisasjonsliv==
Som formann i tilsynslærerinnenes forening, tok Lund i 1923 til orde for en ny forening for håndarbeidslærerinner. Den ville være nyttig for utviklingen av undervisningen, mente hun.<ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 45. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_045|side=8}}.</ref> Organisasjonen ble en realitet, med Lund som formann fram til sin død i 1927.<ref>''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_008|side=7}}.</ref> 

Lund var også aktiv i [[Norges lærerinneforbund]]. Hun bidro stadig med debattinnlegg i forbundets blad ''Vår skole''. Blant sakene hun engasjerte seg i var stillingen for håndarbeidsundervisningen i Kristiania<ref>Håndarbeidsundervisningen i Kristiania. I: ''Vår skole''. Vol. 12. Nr. 43. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_043|side=2}}.</ref> og lærerinneundervisningen på [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Industriskolen]].<ref>Industriskolens lærerinneundervisning. I: ''Vår skole''. no. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_046|side=3}}</ref> Hun skrev også innlegg om skole- og lærersak i hovedstadsavisene.   

Da lærerinneforbundet i samarbeid med [[Norges lærerlag]] i 1920 organiserte innsamlingsaksjoner og tilbød sommeropphold for nødlidende lærerkolleger i Østerrike og Ungarn, var Lund med i komiteen.<ref>''Vår skole''. no. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_002|side=6}}.</ref> Hun var blant annet med på organisere innkvarteringen og tilbød sin hytte i Nordmarka som mulighet. I ''Vår skole'' skrev hun om kulturutvekslingen i møte med sommergjestene.<ref>''Vår skole''. Vol. 9 Nr. 41. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680003_040|side=8}}.</ref> 

=== Oakhill rekreasjonshjem ===
Ved sin død var Lund styreformann for lærerinnelagets rekreasjonshjem Oakhill ved Moss. Det var oberst Carl Wilhelm Carsten Due som i 1866 hadde donert Oakhill gård til folkeskolelærerinnene i Oslo og Østfold. Rekreasjonsstedet hadde i utgangspunktet det noe tyngre navnet "Oberstinne Due født Peyrons hjem for lærerinner". Tross naturskjønne omgivelser og, i følge Aftenposten, rimelige priser, ble stedet lite brukt. Men Lund tilbrakte mye fritid der. Hun skal egenhendig ha brutt land og dyrket jorda omkring eiendommen. I 1923 holdt Oakhill vel en konsert til inntekt for rekreasjonshjemmet. Pengene ble blant annet brukt til maleutstyr, planter og frø, arbeidshjelp og en divanseng.<ref>''Vår skole''. no. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_022|side=9}}.</ref>  

Ved Lunds død, ble hennes lærerkollega, Agnes Rødseth, valgt som Lunds etterfølger som styreformann. Rødseth var også blant Lunds samboerer i Meltzers gate 3.   
==Loftsleilighet i Meltzers gate 3==
I den kommunale folketellingen for 1923 deler Lina Lund en stor loftsleilighet i Meltzers gate 3 i Kristiania med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)|Anna Christine Stang Helliesen]] (1873–1947), [[Ada Torgersen (1870–1953)|Ada Georgine Torgersen]] (1870–1953), også sykegymnast, og lærerinne ved Kampen skole, [[Agnes Rødseth (1876–1958)|Agnes Marie Rødseth]] (1876–1958). I følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998, bodde de fire sammen også i 1916, 1920 og – med unntak for Helliesen, som flyttet ut i 1934 – helt fram til sin død. I tillegg til beboerhistorikk har heftet plantegninger av leilighetene i sameiet. 

== Hytte i Nordmarka ==
I 1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i [[Lillomarka]]. Journalisten, Anna Landstad, skriver: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter". Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner. Og på to bilder tatt utenfor hytta sommerstid, ser vi Helliesen, Torgersen, Rødseth og et av dem sannsynligvis også Lund.<ref>''[ Portrett av fire kvinner ]''. Norge;Akershus;Nittedal;Lillomarka. {{nb.no|NBN:no-nb_digifoto_20200130_00122_blds_11063}}.</ref><ref>''[ Portrett av tre kvinner ]''. Norge;Akershus;Nittedal;Lillomarka. {{nb.no|NBN:no-nb_digifoto_20200130_00123_blds_11064}}.</ref> 

Det var Lund som tok ut og kjøpte tomten, og som fikk satt opp hytta etter egne tegninger. Men arbeidet, både ute og inne, ble fordelt på de fire venninnene. I 1918 hadde de to lærerinnene brukt hver fridag i sju år, skrev journalisten, på å hogge trær og bryte opp skogsterrenget rundt hytta. De hadde satt opp gjerde, anlagt vei og hogd ved. "Det er karfolks arbeide – saa maa da ogsaa kittelen og buksen bli det daglige antræk."<ref>Urd 1918: s. 271</ref> De to andre kvinnene hadde tatt seg av innearbeidet med brygging og baking, vasking, stryking og rulling. Og Lund hadde dekorert dørspeil og møbler med malerier. Reportasjen beskrev veien til hytta som "en times marsj gjennem tæt skog". 

Hytta eies i 2021 av [[Sogn og Fjordanelaget i Oslo|Sogn og Fjordanelaget]] og har adressen Sinoberveien 43, Slattum.<ref>[https://www.sognogfjordanelaget.no/hyttene/pustut-2/ Sogn og Fjordanelaget] sitt nettsted, besøkt 7. juli 2023. </ref>
==Redaksjonelt virke og publisering ==
Lund var en flittig bidragsyter i Vår skole og andre lærertidsskrifter. Hun skrev også leserinnlegg i dagsavisene. I 1895 var hun redaktør for [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]].

== Ettermæle ==
Lund døde bare noen måneder etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole. Dødsannonsen er undertegnet broren, Ole Lund, og Ada Torgersen. I den innledende teksten står det: "Min kjære søster, og min kjære veninde" og foran navnene: "Paa familiens og egne vegne".<ref>''Aftenposten 1927.02.05''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19270205_68_63_1|side=6}}.</ref> 

På vegne av kollegene ved Vålerengens skole, skrev Guro Bårsrud et minnedikt om Lund i ''Vår skole,'' der hun blant annet skriver: "Vi har mistet sjelen i kollegaflokk, hun som alltid byrder villig på seg tok, ofret tid og krefter for vår skole kjær, spredde liv og glede stor, til hver i sær."<ref>''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009|side=7}}.</ref> 

At læreren ble satt pris på, vises også gjennom at gymsalen på Vålerenga skole - i 2023 musikksal - har fått navnet Lina Lund.<ref>''Mer gammelt enn nytt''. Årg. 18 nr. 4, 2015: s. 5.</ref>  

==Fotnoter==
<references />

==Kilder og litteratur==

*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1|side=4}}.
*Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. Utg. Holtedahl. no#. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1|side=0}}.
*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001|side=278}}.
*{{Hbr1-1|pf01052045000635|Lina Lund}}
*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Oakhill Oakhill] i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.
*''Oslo lærerinnelag gjennom 100 år''. Utg. Laget. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030248025|side=60}}.
*Sethne, Anna: Lina Lund. (Nekrolog). I: ''Vår skole''. Vol. 16 Nr. 7. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_007|side=7}}.
*Åberg, Finn. ''Meltzers gate 1 & 3 100 år''. Utg. Sameiet Meltzersgt. 1 & 3. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081804018}}.
*De andre beboerne i loftsleiligheten i Meltzers gate 3: 
**{{Hbr-kjelde|pf01063298038106|Agnes Marie Rødseth}}
**{{Hbr-kjelde|pf01063298038104|Anna Christine Stang Helliesen}}
**{{Hbr-kjelde|pf01063298038105|Ada Georgine Torgersen}}

{{DEFAULTSORT: Lund, Lina}}
{{bm}}{{KL}}{{sh}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Dødsfall i 1927]]