Vis kilden til Louise Lysgaard (1843–1917)

<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2011022205124 0327 1.jpg|Louise Lysgaard vokste opp på [[Svennes (Biri)|Svennes]] på Biri. Fra ''Biri-Snertingdal bygdebok'', utgitt 1951.}}
'''[[Louise Lysgaard (1843–1917)|Anna Louise Keilhau Lysgaard]]''' (født [[9. mars]] [[1843]] på [[Biri]], død [[5. januar]] [[1917]] i [[Hølen]]) var telegrafist, telefonist og telegrafbestyrer på [[Borøya (Tvedestrand)|Borøya]] og i [[Son]]. Hun var også oppfinner, og hadde patent på en skuremaskin og konstuerte en delvis automatisert telefonsentral. </onlyinclude>

==Slekt og familie==

<onlyinclude>Hun var datter av [[Anders Lysgaard d.y.]] (1814–1890) og [[Dorothea Maria Lysgaard (f. 1816)|Dorothea Maria Lysgaard]] f. Engøe (f. 1816). Faren var tatt inn som pleiesønn hos eidsvollsmannen [[Anders Eriksson Lysgaard]] på [[Svennes (Biri)|Svennes]] på Biri, og tok familienavnet derfra. De fikk åtte barn.

Louise Lysgaard ble ikke gift, men minst én beiler hadde hun. Komponisten [[Rikard Nordraak]] hadde en del kontakt med hennes familie på Biri, og i flere brev fortalte han om sin forelskelse i Louise Lysgaard.</onlyinclude><ref>«Rikard Nordraak forelsket seg i Biri-jente» i ''Oppland Arbeiderblad'' 1966-05-16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19660516_43_111_1}}.</ref> Nå var visst han lettforelska, for i sin dagbok noterte han: «Forelsket i Nora Olsen, Louise Lysgaard, Elina Hansen, Louise Lund. Forlovet med Marie Lund.»<ref>Sitert fra Herberg 2004: 53.</ref>

==Liv og virke==

Hun ble den 21. april 1843 døpt Anna Louise Keilhau Lysgaard i [[Biri kirke]];<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070201640086|SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 4}}.</ref> mellomnavnet kom trolig fra geologen [[Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858)|Baltazar Mathias Keilhau]] som var født på Biri. Louise Lysgaard kom fra et velstående hjem. Da hun var fem år gammel ble faren ordfører i Biri, og i 1857 ble han stortingsrepresentant. Han drev forskjellig forretningsvirksomhet, og særlig lønnsomt ble hans engasjement i [[Strand Brenneri]] på [[Moelv]] fra 1846. Året før hadde hjemmebrenning blitt forbudt, og brenneridrift var dermed en vekstbransje. I 1850-åra ble det dårligere tider, og i 1860 endte det med konkurs. Faren måtte finne seg en jobb, og i 1865 finner vi ham som tollbetjent i Skien. Louise, i [[folketellinga 1865|folketellinga]] oppført som Anna, ble også med dit.<ref>{{folketelling|pf01038129002885|Anna Lysgaard|1865|Skien prestegjeld}}.</ref>

I [[folketellinga 1875]] blir det noe merkelig. Da finner vi foreldrene og to døtre bosatt i Bergen,<ref>{{folketelling|pf01052295002783|Dorthea Marie Lysgaard|1875|Bergen kjøpstad}}.</ref> men også mora og to døtre i [[Akersgata]] 73 B i [[Oslo|Kristiania]]. Det er bare ei Dorothea Marie Lysgaard født 1816 i Borre, og døtrene stemmer også, så det må være henne som er ført opp som enke i hovedstaden.<ref>{{folketelling|pf01052055026980|Dorthea M. Lysgaard|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Vi får gå ut fra at hun har vært hos døtrene der midlertidig, og at den som førte tellinga har gjort en feil og trodd hun var ei enke som bodde der – men det kan jo også være andre forklaringer som kanskje dukker opp gjennom andre kilder. Det står ingen Louise der, men Amalie Lysgaard, telegrafistinde født 1843 på Biri, må være henne. Det var ingen søster som het Amalie, og den tredje i husstanden var hennes yngre søster [[Konstance Spørck Lysgaard]], født 1852.<ref>{{folketelling|pf01052055026981|Amalie Lysgaard|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref> At Anna har blitt Amalie står forsåvidt i stil med moras enkestatus. Det oppgis enkelte steder at Anders Lysgaard d.y. døde i 1875, og det skyldes trolig denne kilden – men han døde i Bergen i 1890.<ref>{{digitalarkivet|pg00000000857084|Anders Jørstad Lysgaard|Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1882-1898 }}.</ref>

I 1880 var hun telegrafbestyrer på [[Borøya (Tvedestrand)|Borøya]] i [[Tvedestrand kommune|Tvedestrand]]. En artikkel i ''Stavanger Amtstidende'' forteller at hun året før fant opp en «eiendommelig Skuremaskine», og at hun så hadde konstruert et apparat der man kunne koble sammen telefonlinjer uten menneskelig assistanse, og uten å gå gjennom hovedsentralen. Dette var et stort framskritt, og hun søkte patent på apparatet. Det må nevnes at den første telefonsamtalen i Norge fant sted bare fire år tidligere i [[Ålesund]], og da med direktelinje. Første samtale gjennom sentral fant sted i 1880, så allerede samme år som sentralene kom hadde hun klart å forbedre dem.<ref>«Ny Telefonopfindelse» i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' 1880-09-25. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18800925_40_224_1}}.</ref> Året etter ble det meldt at hennes apparat var utstilt i Paris.<ref>«Fra Besøg i den elektriske UIdstilling i Paris» i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' 1881-09-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18810923_4_221_1}}.</ref>

Selv om telefonen var ny i 1880, hadde hun allerede mye erfaring med telegrafen. Hun ble nemlig ansatt i [[Telegrafvesenet]] i 1867.<ref>Notis i ''Morgenbladet'' 1901-07-30. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19010730_83_461_1}}.</ref>

I [[folketellinga 1885]] dukker hun opp i Son som «Tellegraffistinde» (sic). Hun bodde da sammen med blant annet enkefru og telegrafbud [[Gregorine Nekrud (f. 1846)|Gregorine Nekrud]] og hennes to barn i [[Meierigården (Son)|Meierigården]], der telegrafen holdt til.<ref>{{folketelling|pf01053253000227|Lovise Lysgaard|1885|Son ladested}}.</ref> En notis i forbindelse med at hun gikk av fra stillinga avslører at hun ble ansatt som telegrafbestyrer i Son i 1883.<ref>Notis i ''Morgenbladet'' 1901-07-30. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19010730_83_461_1}}.</ref> Vi finner også en annen opplysning fra 1885, fra en annonse i ''Aftenposten''. Tidsskriftet ''[[Tidsfordriv (tidsskrift)|Tidsfordriv]]'', med undertittelen «Morskabslesning», skulle komme ut fra 1. april dette året, og bestillinger skulle sendes til Louise Lysgaard i Son.<ref>Annonse i ''Aftenposten'' 1885-02-19. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18850219_26_42_2}}.</ref> Hvilken tilknytning hun egentlig hadde til bladet vet vi ikke, men hun var i hvert fall ansvarlig for å distribuere det.

Hun var fortsatt i Son i 1900, og var «Telegrafistinde og Telefonistinde». Da bodde hun sammen med sin mor og med [[Gusta Andersen (f. 1861)|Gusta Andersen]], som var telegraf- og telefonbud, og som står med tjeneste som familiestilling.<ref>{{folketelling|pf01037019000202|Louise Lysgaard|1900|Son ladested}}.</ref>

I 1910 står hun oppført som forhenværende telegrafbestyrer. Hun losjerte da hos Gusta Andersen i [[Hølen]]. Andersen hadde da skifta yrke, og var blitt musikklærer.<ref>{{folketelling|pf01036366000184|Louise Lysgaard|1910|Hølen ladested}}.</ref> At hun nå var forhenveærende bestyrer skyldes at hun i 1901 søkte om avskjed på grunn av svekka helse.<ref>Notis i ''Morgenbladet'' 1901-07-30. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19010730_83_461_1}}.</ref>

Louise Lysgaard døde den 5. januar 1917, og ble gravlagt fra [[Såner kirke]] den 17. januar. Det er ikke angitt noen dødsårsak i kirkeboka, selv om dette står hos de andre på samme side.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050208020520|SAO, Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fe/L0001: Ministerialbok nr. V 1, 1878-1931, s. 101}}.</ref>

Da Gusta Andersen døde i 1934, ble hun gravlagt ved siden av Louise Lysgaard, og i ''Moss Avis'' stod det i den forbindelse: «Ved siden av sin uadskillelige venninne i mange år, den tidligere avdøde frøken Louise Lysgaard, er [Gusta Andersen] nu stedt til hvile i denne egn, som oprinnelig var dem begge fremmede, men hvor de kom til at nedlegge det beste av sitt livs arbeide. Og hvor de kom til at føle sig hjemme. Velsignet være deres minne!».<ref>«Begravelse i Såner», ''Moss Avis'' 1934-08-06. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19340806_60_178_1}}.</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01038129002885|Louise Lysgaard}}.
* Herberg, Bjørn: ''Svennes gård : historisk reise med avstikkere''. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102506014}}.
* {{Son leksikon 2002}}.

{{DEFAULTSORT:Lysgård, Louise}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Teleansatte]]
[[kategori:Telegrafbestyrere]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[kategori:Biri]]
[[kategori:Tvedestrand kommune]]
[[kategori:Vestby kommune]]
[[kategori:Son]]
[[kategori:Hølen]]
[[Kategori:Fødsler i 1843]]
[[Kategori:Dødsfall i 1917]]
{{F2}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{sh}}