Vis kilden til Mads Hassing (1697–1740)

'''[[Mads Hassing (1697–1740)|Mads Hassing]]''' (født [[12. juli]] [[1697]] på [[Hvaler kommune|Hvaler]], død [[9. juni]] [[1740]] i [[Asker kommune|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1723 til sin død. 

==Slekt og familie==

Han var sønn av sokneprest til [[Hvaler prestegjeld]] [[Jacob Madsen Hassing]]. 

I oktober 1723 ble han gift med [[Karen Sørensdatter Schumacher (1706–1769)|Karen Sørensdatter Schumacher]] (1706–1769), som var datter av hans forgjenger i embetet. De fikk ingen barn, og ekteskapet ble av klokker B. Svendsen beskrevet som vanskelig. Han omtalte Karen Schumacher som «vanskelig og uvidende». Etter hans død bodde hun på [[Nordre Berg (gård i Asker)|Nordre Berg]] til sin død.

==Liv==

I 1716 ble han dimittert fra [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] og begynte å studere ved [[Københavns Universitet]]. Allerede i sitt første studieår var han tre ganger respondent på disputaser, og han fikk laud i begge prøver da han avla sin teologiske embetseksamen i 1718. 

Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk skanse|Gjellebekk]] i [[Lier kommune|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet. 

Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.

Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk.

I 1731 satte Hassing i gang med å skaffe midler til å reparere Asker og Haslum kirker. 

Han fikk i 1736 en personell kapellan, [[Even Nielsen Vold (1709–1759)|Even Nielsen Vold]] fra [[Bærum kommune|Bærum]]. Han forble kapellan i nitten år, og tjente altså også under etterfølgeren [[Frantz Vogelius (f. 1699)|Frantz Vogelius]].

==Litteratur og kilder==

* {{digitalarkivet-skann|kb20061010020338|Hvaler prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1654-1754, s. 5}}.
* {{Mamen 1968}}.

{{DEFAULTSORT:Hassing, Mads}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Hvaler kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1697]]
[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
{{bm}}