Vis kilden til Marie Lous Mohr

{{thumb|Marie Lous Mohr minneord 1973.jpg|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 28. november 1973: minneord over Marie Lous Mohr av Ba Børresen}}
'''[[Marie Lous Mohr]]''' (født [[19. februar]] [[1892]] i [[Mandal]], død [[25. november]] [[1973]]) var fredsforkjemper og lærer. Som leder av den norske avdelinga av [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]] (IKFF) fra 1934 til 1947 var hun sentral i fredsarbeidet i Norge før og etter [[andre verdenskrig]]. Under krigen var hun aktiv i motstandsarbeidet.

==Slekt og familie==

Hun var datter av teolog [[Olaf Eugen Mohr]] og pianist [[Jeanette Lous]]. 

==Liv og virke==

Inspirasjonen til å drive med fredsarbeid kom nok tidlig. Gjennom faren slekt, [[Mohr]], var hun slektning av fredsaktivisten [[Dikka Møller]]. At det ble gjennom IKFF hun hadde sitt virke er ingen overraskelse; hennes tante [[Lulli Lous]] hadde vært aktiv der siden starten i 1919. 

Hun ble født i [[Mandal]], men som prestedatter ble det en del flytting. I 1900 finner vi henne på [[Misjonsskolen (Stavanger)|Misjonsskolen]] i [[Stavanger]], og i 1910 i [[Bergen]]. Hun gikk på [[Bergen katedralskole]], og studerte så språk ved flere universitetet i Norge og utlandet. Etter utdanninga ble hun adjunkt på et gymnas i [[Oslo]].

I 1934 var det krise i IKFF. [[Martha Larsen Jahn]] trakk seg etter femten år som leder, og hele styret fulgte henne. Dermed ble det et helt nytt styre, med Mohr som leder. Dette førte til ny aktivitet, og IKFF fikk lokallag mange steder i landet. Antall betalende medlemmer økte i løpet av to år fra bare omkring 100 til omkring 600. Dette ga bedre økonomi, og førte til at Mohr kunne delta på internasjonale møter i Women's International League for Peace and Freedom (WILPF), og at man kunne sette i gang med foredrag og studiesirkler i Norge. 

IKFF arrangerte i 1935 en fredsutstilling som ble satt opp i fjorten byer. Blant kunstnerne som bidro finner vi [[Henrik Sørensen]], [[Erik Werenskiold]] og [[Per Krohg]]. Mange ble provosert over den, og i Stavanger opplevde de at unge nazister storma lokalet slik at politiet måtte stenge det ned. IKFF ble utsatt for stadig grovere hets på sine arrangementer, og måtte begynne å ha vakter på åpne møter. I andre land opplevde kvinneligaen enda verre angrep. Særlig ille var det i [[Tyskland]], der fredsaktivister ble fengsla og drept. 

Ved siden av fredsarbeid, som åpenbart ble mer og mer presserende utover i 1930-åra, drev IKFF også med humanitært arbeid for flyktninger og krigsofre. De arbeide for at Norge skulle ta imot flere flyktninger, og fikk blant annet sørge for at Mohr sammen med [[Sigrid Helliesen Lund]] i 1939 kunne reise til Praha for å hente 37 jødiske barn til Norge.

I 1937 var spørsmålet om et militært forsvar oppe til diskusjon i IKFF. Mange medlemmer var absolutte pasifister og dermed motstandere av et militært forsvar, men det var også mange som mente at det å ha et militærvesen innretta kun mot å forsvare landet mot angrep var riktig. Det endte med et vedtak om at medlemmene ble fristilt i spørsmålet, men Mohr skrev i medlemsbladet ''Fred og Frihet'' i 1938 at vold ikke gir noen løsning på problemene. 

Våren 1940 hadde det vært krig mellom flere land i noen måneder, og krigstrusselen mot Norge var til å ta og føle på. IKFF i de nordiske landene åpna for at medlemmene kunne delta i [[sivilforsvaret]], og de kunne også melde seg inn i [[Kvinnenens Arbeidshjelp]]. 

Etter den tyske invasjonen i april 1940 var det klart at både freds- og kvinneorganisasjoner levde på lånt tid. Den 16. august 1940 begynte dagen med at [[Gestapo]] hadde razzia hos [[Norges Kommunistiske Parti]], og dette ble noen timer senere fulgt opp mot de felles kontorlokalene til IKFF, [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Yrkeskvinners Klubb]]. Alt skriftlig materiale ble beslaglagt, og Mohr måtte skrive en beretning om sin organisasjon på tysk. IKFF ble oppløst og forbudt. Heldigvis hadde medlemslister og andre viktige dokumenter allerede blitt destruert, så tyskerne fikk ikke tilgang til det materialet.

I likhet med mange andre medlemmer i IKFF deltok Mohr i det ikkevoldelige motstandsarbeidet under krigen. I Norge var det flere svært vellykka ikkevoldelige aksjoner, som vakte internasjonal oppmerksomhet. Hun ble særlig engasjert i humanitær hjelp til jøder for [[deportasjonen av jødene|deportasjonen]] i 1942. Den 12. januar 1943 ble hun arrestert. Hun ble overført til [[Grini fangeleir|Grini]] samme dag, og fikk fangenummer 5912. Mohr ble sittende på Grini til freden kom 8. mai 1945.

Da krigen var over tok hun opp ledervervet. Hun ble i 1946 internasjonal visepresident i WILPF, og gikk av som leder for den norske avdelinga i 1947. Fra 1952 til 1956 var hun internasjonal president i WILPF. Hun arbeida da blant annet mot [[Koreakrigen]], mot prøvesprengninger av atomvåpen og mot dødsstraff. Fra 1957 via hun seg igjen til IKFF i Norge, og hun var også i perioder leder der i de neste åra.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01037252007285|Marie Lous Mohr}}.
* [https://snl.no/Marie_Lous_Mohr Marie Lous Mohr] i ''Store norske leksikon''.
*''Morgenbladet 1973.11.28''. 19731128. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19731128_155_276_1}}. Minneord over Mohr av Ba Børresen.
* {{WP-lenke|Marie Lous Mohr|nb}}.
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.

{{DEFAULTSORT:Mohr, Marie Lous}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Fredsaktivister]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Mandal]]
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[kategori:Dødsfall i 1973]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}