Vis kilden til Morten Lauritzen (d. 1665)

'''[[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]]''', også kalt ''Lauritsen'', ''Lauritssøn '' og ''Laurissen'' (fødselsår usikkert, rundt 1600 i [[Oslo|Christiania]], død 1665 samme sted) med kallenavn ''Ugle'' eller ''Ugla'' ettersom han hadde en ugle i våpenskjoldet, var embetsmann og godseier. Han la grunnlaget for [[Nordmarksgodset]].

== Bakgrunn ==
Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt ''For rett og rettferdighet i 400 år'' oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.

Han ble gift med Anne Pedersdatter, enke etter lagmann [[Jacob Hansen (d. 1631)]]. 

== Embetsmann ==
Han var [[sorenskriver]] i [[Aker sorenskriverembete]] i årene 1626 til 1647, da han ble [[Leksikon:Slottsfogd|slottsfogd]] i [[Akershus len]] og fogd i [[Aker fogderi]]. I 1652 ble han [[rådmann]] i [[Oslo|Christiania]]. Han fortsatte da som sorenskiver i Vestre Bærum, utskilt fra Aker fram til sin død og Vestre Bærum sorenskriverembete ble da igjen en del av Aker.

== Nordmarksgodset ==
Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, med pant i det store krongodset som hadde kommet på kongens hender etter [[reformasjonen]] i 1537.

Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt av Christian IVs sønn og etterfølger [[Frederik III]], ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.

Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]], samt tilgangen på billig arbeidskraft med [[leilendinger]] og [[husmenn]] med arbeidsplikt. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.

Etter Lauritzens død ble godset overtatt og videreført av svingersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

== Kilder ==
* Muri, Beate: [https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/08/17/dynastiet-som-arva-halve-kongeriket/ Dynastiet som arva halve kongeriket], ''[[Dagsavisen]]'', 17. august 2015
* ''For rett og rettferdighet i 400 år'', side 201. Utg. Justisdepartementet i samarbeid med Fabritius. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900029|side=202}}.
* {{Våre sorenskrivere I}}
* Bull, Edvard: ''Akers historie'', ss. 173-174, . Utg. Olaf Norli. Kristiania. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101007000}}.

{{DEFAULTSORT:Lauritzen, Morten}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Rådmenn]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall i 1665]]
{{bm}}