Vis kilden til Nesøygodset i Blaker

Nedenfor er ei liste over '''[[Nesøygodset i Blaker]]'''. [[Nesøygodset]] var sentrert rundt [[setegard]]en [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] i [[Asker]], og omfattet en handfull garder i [[Blaker]] i [[senmiddelalder]]en. Disse var [[Olerud (Blaker)|Olerud]], [[Søndre Fossum (Blaker)|Søndre Fossum]], [[Nordre Fossum (Blaker)|Nordre Fossum]], [[Monsrud (Blaker)|Monsrud]] og [[Store Kvevli]]. Med unntak av sistnevnte grenser disse gardene til hverandre, men også Store Kvevli ligger temmelig nær, og det var dermed et ganske geografisk samlet gods. [[Sennerud (Sørum)|Sennerud]] på [[Sanden (Sørum)|Sanden]] i [[Sørum]], som ligger rett vest for Olerud, hørte også delvis til Nesøygodset.<ref>Horgen 2007, side 52-53.</ref>

== Eiere ==
Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simonsen (1628–1696)|Anders Simonsen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera [[Anna Andersdatter (1661–1738)|Anna Andersdatter]] (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania [[Hans Hansen Must]]; [[Store Kvevli]] og [[Nordre Fossum (Blaker)|Nordre Fossum]] må ha gått til dattera [[Dorothea Andersdatter (1668–1740)|Dorothea Andersdatter]] (1668–1740), som ble gift med toller [[Henrik Lachmann (1646–1707)|Henrich Lachmann]] (1646–1707) i [[Bragernes]] og [[Strømsø]].

== Garder ==
{| class="wikitable"
|-
! Gard !! Gnr !! Bnr !! Solgt til sjøleie !! Merknad
|-
| [[Store Kvevli]] || 106 || || 1754 || Etter Anders Simonsen gikk garden til svigersønnen toller [[Henrich Lachmann]] i [[Bragernes]] og [[Strømsø]], og enka Dorothea solgte den til oppsitterne i 1754.<ref>Lillevold 1963, side 252.</ref>
|-
| [[Nordre Fossum (Blaker)|Nordre Fossum]] || 123 || || 1688 || Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simonsen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref>
|-
| [[Søndre Fossum (Blaker)|Søndre Fossum]] || 124 || || uvisst || Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]]. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref>
|-
| [[Olerud (Blaker)|Olerud]] || 125 || || 1688 || Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simonsen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref>
|-
| [[Monsrud (Blaker)|Monsrud]] || 126 || || 1754 || Monsrud gikk fra Anders Simonsens arvinger til Anna Andersdatter («bispinne Munch») i 1720, og ble solgt av hennes sønnesønn [[Erik Must dy|Erik Must]] til oppsitteren.
|}

== Fotnoter ==
{{reflist|2}}

== Litteratur ==
* Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007.
* {{Lillevold 1963}}.
* {{Weidling 2000}}.
* {{Skattematrikkel 1647 Akershus}}.

[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]