Vis kilden til Nicolaus Berg

'''[[Nicolaus Berg]]''', også omtalt som Nicolas Bergh (født [[1644]] i [[Skien]], død [[1724]] i [[Moss]]) var [[lagmann]] i [[Fredrikstad]] og [[Tønsberg]] fra 1696 til 1724.

==Embetskarriere==

Berg ble utnevnt 3. mars 1696 etter avdøde [[Hans Carstensen Landberg]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1696:40.</ref> Han var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] ca. 1710–1714.

==Lagmann==

Berg foreslo i 1699 at lagtinget burde holdes på Moss i stedet for i Tønsberg. Møtene ble flyttet til Moss, og Berg bodde på Moss.<ref>Martin Dehli: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1, Fredrikstad 1960, s. 216.</ref> 

==Familie==

Berg var født 1664 i Skien og døde 1724 i Moss. Han var sønn av premierløytnant, senere kaptein [[Claus Hansen Berg]] (1625–1707) og [[Birthe Michelsdatter Thrane]] (1631–1692). Claus Hansen var sønn av kannik i Oslo [[Hans Andersen Wincke|Hans Andersen]] (Wincke) og [[Barbara Clausdatter Berg]], datter av [[Claus Frantzen Berg]] som igjen var sønn av biskop i Oslo 1548–1580 [[Frantz Berg]] (ca. 1504–1591).<ref>S. H. Finne-Grønn: «Nedstammer den nulevende Christianiaslekt Bergh fra Oslo-bispen Frantz Berg? Om paalideligheden af Lagmand Berghs Vaabenbog», i ''Norsk Tidsskrift for Genealogi'', bd. II, Christiania1920, s. 22– 24.</ref> 

Berg giftet seg første gang med [[Constance Henck]], født 18. februar 1672 i Bobelitz, død 24. februar 1718 i Moss. Han ble gift andre gang den 2. april 1719 med [[Ellen Arntsdatter (f. ca. 1665)|Ellen Arntsdatter]], f. ca. 1665 i Kristiania, datter av trelasthandler [[Arnt Torstensen (d. 1690)|Arnt Torstensen]] (ca. 1623–1690) og [[Maren Nielsdatter (d. 1719)|Maren Nielsdatter]], d. 1719. Hun var enke etter fogd [[Hans Knudsen Holst]] på Moss som døde i 1715.

En datter av Berg, [[Benedicta Henrica Berg|Benedicta Henrica]] (1714–1748) var gift med sagbrukseier i [[Porsgrunn]] [[Niels Aall (1702–1784)|Niels Aall]] (1702–1784).

Sønnen [[Christian Berg (1697–1731)|Christian Berg]], som han hadde med sin første kone, ble amtmann i [[Bratsberg amt]].

==Litterær produksjon==

Bergh er kjent for sin store interesse for [[genealogi]] og [[heraldikk]]. Han utarbeidet en  «våpenbok» som inneholder 23 fargelagte slektsvåpen og slektsopplysninger om hans forfedre og slektninger. Denne «Nicolas Berghs våpenbok» ble arvet av hans etterkommere i slekten [[Aall]] på Ulefoss hovedgård. Den eies i dag av [[Telemark Museum]] som også har fått avfotografert den.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Haagen Krog Steffens, ''Slægten Aall'', Christiania 1908, med gjengivelse av Nicolas Berghs våpenbok, side 76–117
* S. H. Finne-Grønn, «Lidt om slegten Kold (Cold)», ''Norsk Personalhistorisk Tidsskrift'', Bind III, Oslo 1926, side 252-253 
* Hans Cappelen: "Flott våpenbok er oppbevart på Ulefoss hovedgård", ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 16-20
* Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88



{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Berg, Nicolaus}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Slektshistorikere]]
[[Kategori:Heraldikere]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1664]]
[[Kategori:Dødsfall i 1724]]
{{bm}}