Vis kilden til Nils A. Selseth

{{thumb høyre|Nils A. Selseth.jpg|Nils A. Selseth var den første adm. direktør i [[Sør-Troms Elforsyning]] i Harstad, en sammenslutning av flere elverk. Mest kjent ble han for utbyggingen av [[Universitetet i Trondheim]].}}

'''[[Nils A. Selseth]]''' (født 1. april [[1931]], død 27. september [[2006]]) satte spor etter seg innen teknikk, vitenskap og undervisning. Han var direktør under oppstarten og oppbyggingen av [[Sør-Troms Elforsyning]] og ble fra 1980 utnevnt i statsråd til direktør for interimsstyret for Universitetet i Trondheim (NTNU). Oppgaven var å videreføre [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) til et teknisk-naturviternskapelig universitet. Til oppgaven hørte de storstilte utbyggingene i Stokkanområdet i [[Trondheim]].

Da Selseth kom til det nystiftede selskapet Sør-Troms Elforsyning (STE), bestående av ni sammensluttede selskaper, var energisituasjonen med hensyn til strøm kritisk. Mangel på kraftstasjoner, overføringsnettresulterte i «ukurante» spenninger som gjorde at mang en julebakst måtte skje ved hjelp av «ileggskomfyren».

Selseth så straks at løsningen ikke var å flikke på gamle og nedslitte verk og linjer, men å se hele [[Sør-Trom]]s og [[Nordland]] under ett og bygge ut med overføringslinjer som gjorde det mulig ved å benytte samme spenning som [[Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen]] (NVE) i sine linjer i området – dvs. 132 kilovolt. Ved å få utbygd 132 kV tilknytningslinjer til NVEs nett, dannet han en «ring» med samme spenningsnivå rundt [[Hinnøya]]. På denne ringen hektet han på relativt store transformatorstasjoner, som Heggen og Medckila i Harstad, Gåre i Kvæfjord og Møkkeland for  STEs nordområde. Ved å velge en slik nettoppkopling, sørget Selseth for at hver transformatorstasjon fikk to linjetilførsler – en for linja inn og en for linja ut.

Selseth fikk også et annet problem å stri med fra start. I det «gamle» lovverket for levering av elkraft var elverkene pålagt leveringsplikt, det vil si å dekk alt behov for strøm som abonnentene hadde. Da ble det usikkert om NVE kunne levere til elverkene i vannkraftfattige områder det tilleggsbehov de måtte ha for å oppfylle leveringsfristen.

Sør-Troms er et kraftfattig område fra naturens side. Selset så straks at nordre Nordland var det eneste området som kunne være redningen. Sammen med fremsynte politikere i Sør-TRoms og Nordland ble det tatt initiativ til å starte et eget selskap: Nordkraft, som skulle bygge ut vannkraftkildene [[Sildvik i Nordland|Sildvik]] og [[Sørfjord i Nordland]]. Det ble på den måten dannet et kraftproduksjonsselskap som gikk over fylkesgrensen – en helt ny tenkemåte den gang. Selseth var selv med på planleggingen av Sørfjord-utbyggingen.

Problemet med oppdekningsplikten var så stor over hele landet at lovverket måtte endres slik at plikten ble opphevet i den nye [[Energiloven]]. Produsenter av elkraft, og brukere likeså, kunne nå «shoppe» strøm fra et fritt marked.

Man fant videre på å dele «strømprisen» i to kategorier. A - pris for varen (energien) og B – pris for energitransporten, eller overføringen. Energiprisen er en landssak, overføringen er preget av lokale forhold.

Hålogaland Kraft har, takket være natur og faglig nivå hos de ansatte, klart å holde overføringsprisen på et relativt lavt nivå, sett på landsbasis.

Selseth hadde som faglig og administrativ leder i STE et godt forhold til Harstad-avdelingen av Norges Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (senere El- og IT-forbundet).

== Kilde ==
*Samtale med Konrad Markussen 2013
{{DEFAULTSORT:Selseth, Nils A.}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1931]]
[[Kategori:Dødsfall i 2006]]
[[Kategori:Sivilingeniører]]
[[Kategori:Elektrisitet]]
{{bm}}