Vis kilden til Nils J. Hunstad

<onlyinclude>{{thumb høyre|Nils J. Hunstad 2.jpg|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i [[Trondenes Skytterlag]] festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.|Harstad Tidende}}</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og [[ordfører i Harstad]]. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude>

== Skolegang og militær karriere ==

Han tok middelskoleeksamen i Harstad 1910 og [[Krigsskolen]]s øverste avdeling [[1917]]. Deretter adjutant ved IR15 i Narvik. kaptein fra 1924 da han tjenstgjorde ved 6. divisjons underoffisersskole (1919-1929), major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på [[Narvik]]-fronten [[1940]]. 

Etter krigen i [[1945]] ble han forfremmet til oberst og beordret som sjef for IR16. I [[1952]] ledet han Brigade 521 - [[Tysklandsbrigaden]]. Deretter ble han utnevnt til generalmajor og sjef for [[Distriktskommando Vestlandet]] og deretter sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] til han gikk av i [[1960]].</onlyinclude>

== Politiker ==
{{thumb høyre|Nils J. Hunstad 4.jpg|Generalmajor Nils J. Hunstad. var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad.}}
Hunstad var forretningsfører (disponent) for [[Harstad Tidende]] fra [[1924]] til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i [[1941]]. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932&ndash;1945. - Alltid for partiet [[Høyre]]. I [[1925]] ble han oppstilt som førstemann på en felles storingsvalgliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Troms Høire]], men ble ikke valgt. Da [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] ble stiftet i [[1936]] var Hunstad en av initiativtagerne.

Nils Jacob Hunstad ble som nevnt valgt til ordfører for andre gang i 1938. Mens han deltok i krigen i april og mai 1940, fungerte [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]] som ordfører. Det skulle vise seg å bli en dramatisk periode i byens historie med tysk okkupasjon av byen fra 13. juni 1940. Til å begynne med arbeidet administrasjonen og bystyret som før, men i bystyremøte 30. desember 1940 begynte det å skje ting. 16 av de valgte representantene var møtt pluss fem «formenn» innsatt etter den tyske «Nyordningen». En eneste sak sto på dagsorden. Det var kommet et telegram fra den NS-styrte Innenriksdepartementet angående ansettelse av kremner i Harstad. Telegrammet sa at det fra NS-kretsføreren i Harstad forelå forslag om å ansette en NS-mann i kemnerstillingen i byen, og departementet ba om å få tilsendt alle søknader til stillingen. Dette fikk ordfører Hunstad til å fremsette følgende forslag:
 
:«Ved behandlingen av konstitueringen av kemner i Harstad har Innenriksdepartementet på foranledning av det stedlige kretsstyret av [[Nasjonal Samling i Harstad|Nasjonal Samling]] grepet inn på en måte som bystyret anser i strid med lov om kommunestyre i byene av 10. juni [[1838]] og departementets egne forandringer. Etter den fremgangsmåte departementet har valgt, anses bystyret fratatt sin myndighet og utsetter derfor sine forhandlinger i påvente av svar på telegram av 24. desember 1940 til departementet.»

Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Protokollen ble undertegnet av [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]], B(endiks) Gunnesdal og Hunstad selv.

== Idrettsmann ==
Hunstad utmerket seg som eliteskytter og skiløper og konkurrerte i disse disipliner. Han var også en dyktig administrator. Han sto bak da det ble bygd en 70-metersbakke på Kvæfjordeidet. Den gikk først under navnet "Hunstad-bakken" og senere Vikelandsbakken.

== Motstandsmann ==
8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i [[Troms]] og [[Nordland]], med stasjon på [[Setermoen]]. Denne tjenesten varte til 15. mars. Da krigen kom 9. april 1940, fikk Hunstad ordre om å møte på Setermoen 11. april. Han var da sengeliggende på grunn av revmatisme, men møtte likevel på Setermoen allerede 10. april. Og 15. april var bataljonen hans ferdig mobilisert og klar for strid. Han ledet deretter bataljonen under hele felttoget.

Sommeren [[1941]] hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt [[Nasjonal Samling]] og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og [[Hans Methi]], som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang [[4. desember]] [[1942]], satt i [[Trondheim]] til [[3. februar]] [[1943]]. Den [[16. august]] [[1943]] ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945.

Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].

==Valg av ordfører og  varaordfører for 1932==
Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein Nils J. Hunstad (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre. 
	Ved valg av varaordfører hadde sosialistene sjansen til å få sin kandidat valgt ved loddtrekning hvis alle stemte likt. De borgerlige kandidat var ingeniør Knut Waarum (V), mens arbeiderpartienes kandidat var Sigurd Simensen. Ved prøveavstemningen fikk Waarum 14 stemmer, Simensen 13, mens bokholder Nils Olsen fikk en stemme. Simensen la da en slagplan som gikk ut på at alle på sosialistisk side skulle stemme på Nils Olsen. Dessverre for dem, fikk Olsen bare 13 stemmer, mens en stemte på Simensen. 
	[[Harstad Tidende]], som refererte fra møtet, lurte på hvem som «saboterte» valget. Avisen hadde imidlertid grunn til å tro at det ikke var samme person som i begge tilfellene hadde stemt «feil», men at det dreide seg om en misforståelse av slagplanen til Simensen. 
	Ingeniør Waarum ble altså valgt til varaordfører. Han var ansatt ved Vegkontoret i Harstad i tiden 1921-1938 og tjenestegjorde senere som lokal bilsakkyndig for Harstad og omegn. Han ble valgt til  bystyrerepresentant i 1928 og 1931.

== Sagt om Hunstad ==
Torkel Hovland sier dette om Hunstad i sin bok om general Fleischer (side174): «Hunstads bataljon har hovedæren for den oppsitsvekkende norske fremgangen.»

Lokalhistoriker, major og krigsdeltaker [[Olav Ravn]] har sagt følgende om Hunstads innsats som bataljonssjef i kampene ved [[Narvik]] [[1940]]:
<blockquote>
''Han var en fremragende feltmann, 4-klasses skytter (eliteskytter) og konkurranseløper på ski. Han var ikke populær, men dog respektert og avholdt av underordnede. Han var kjent for å ha en hard og krevende lederstil, hans personlige styrke medførte kanskje at han av og til ventet for meget av sine soldater og avdelinger. Han var svært nøye på å hjelpe og ta vare på sine soldater. I kamp var han som regel i fremste linje hvor han selv kunne vurdere situasjonen og rettlede underavdelingene. Hans evne som skarpskytter, som han ofte demonstrerte ved fronten, var legendarisk. Han blir av flere av deltakerne i felttoget vurdert som en av landets dyktigste bataljonssjefer.''
</blockquote>

== Kilder og litteratur ==
*Harstad Tidende november 1939
*[[Hovland, Torkel]]:''General Carl Gustav Fleischer - Storhet og fall''. Aschehoug 2005.
*Informasjon fra [[Troms Høyre]].
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad.'' Harstad 2007.
*Vollan, Olav og Johan Helge Berg: ''Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell.'' Trondheim 1999.
*[[Harstad kommune]]s arkiv.
* E-post fra [[Harald Isachsen]] - tidligere styremedlem i Trondenes skytterlag.
*{{hbr1-1|pf01036944000837|Nils J. Hunstad}}

== Se også ==
[[Felttoget i Norge 1940]]

{{DEFAULTSORT:Hunstad, Nils Jacob}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Milorg]]

{{F1}}
{{bm}}