Vis kilden til Nordlia (tettsted)

<onlyinclude>{{thumb høyre|Nordlia sett fra Mjøsa.jpg|Den tettbebygde delen av Nordlia sett fra Mjøsa. Til venstre ses noe av byggefeltet Askjumlia, i midten Kallrustad-området og Asgardsfeltet. Lengst til høgre er garden Kolbjørnrud.|Øyvind Holmstad (2012)}} 
'''[[Nordlia (tettsted)|Nordlia]]''' er et tettsted i [[Østre Toten kommune]], om lag sju kilometer sørøst for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Det har omtrent 550 innbyggere (2009). Stedet ligger i bygdelaget [[Nordlia]] og har navn etter dette. Det strekker seg fra [[Nordlia grendehus]] i nord til [[Groset (Østre Toten)|Groset]] i sør, på begge sider av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. Det er få sørvisfunksjoner her, med unntak av skole, kirke, grendehus og barnehage. Nordlia framstår som en Gjøvik-forstad med villabebyggelse. Tettbebyggelsen i Nordlia er bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]], [[Breili]], [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]], [[Kallrustad]] og [[Kolbjørnrud]]. Tettstedet har vokst fram gradvis siden 1980-tallet.</onlyinclude>

== Bakgrunn ==

Rundt 1970 hadde Nordlia fortsatt et klart bygdepreg. Husa og gardene lå spredt, og infrastrukturen var langt fra bymessig. Som før hadde de fleste sin egen brønn, og søpla måtte handteres på egen eiendom. I 1970 jobba imidlertid Nordlia AUL (AUF) for en kommunal søppelordning, mens foreldregenererasjonen i Arbeiderpartiet tok initiativ til at Nordlia skulle få vatn fra [[Skreia Vannverk]].<ref>Oppland Arbeiderblad, 29/1 og 5/3 1970. Initativtaker til vannverksvatnet var Ap-politikeren Torgeir Aspelund, som arrangerte møte om vannverkssaken hjemme hos seg. På møtet deltok bl.a. ordfører [[Johan Nygaard (1915–1995)|Johan Nygaard]], også han Ap, samt partifellene Fritjof Åser og [[Aasmund Ljønes]].</ref>  

Tilknytningen til vannverket var nok en forutsetning for at det snart ble bygd noen små byggefelt. På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter fra bruka [[Engelia (Nordlia)|Engelia]], [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]], som alle opprinnelig var del av matrikkelgarden Kallrustad. I tillegg ble det bygd en god del frittliggende villaer i nærheten av disse småfelta, blant annet på tomter fra [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]] i [[Askjumgutua]]. Sjølve tettstedet  - etter SSBs kriterier - oppsto imidlertid ikke før på 1980-tallet, da de større boligfelta [[Kallrustadskauen]] og [[Asgardsfeltet]] ble bygd. 

== De første store felta ==
{{thumb høyre|Nordlia Svein Riste 1.JPG|De øverste husa på byggefeltet [[Kallrustadskauen]]. Utsikt mot [[Mjøsa]] og Gjøvik.|Svein Riste (2006)}}
I 1980 ble skauen på [[Ner-Kallrustad]] lagt ut til eneboligtomter og nytt [[Nordli skole|skolested i Nordlia]]. Midt på 1980-tallet ble [[Asgardsfeltet]] (Askegårdsfeltet), det hittil største boligområdet i Nordlia, bygd ut. Takket være disse utbyggingene hadde Nordli skolekrets størst befolkningsvekst i Østre Toten kommune på 1980-tallet, og det ble lagt et grunnlag for at den nedleggingstrua skolen kunne sikres. Dette forhindra imidlertid ikke at både postkontoret og butikken [[Nordlia Handel]] ble nedlagt.

== Nyere boligområder ==

På 1990-tallet fortsatte utbygginga i Nordlia, med et sammenhengende boligfelt på jorda til [[Mekket/Nordlijordet (boligområde)|gamle Nordli skole og småbruket Mekket.]] På [[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]]stoppen ble det bygd fem eneboliger, og den gamle jordvegen til [[Breilibakken]] ble lagt ut til byggefelt.

Den siste utvidelsen av tettstedet Nordlia er boligfeltet [[Askjumlia]]. Dette ble lagt ut i 2000, men det tok flere år før utbygginga kom i gang for alvor. Usikkerhet om skolens framtid og det store tilbudet av brukte eneboliger på denne tida hadde trulig noe av skylda for tregheten. Med Askjumlia vokste også grenda i [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]] og rundt [[Askjumtoppen]] sammen med tettbebyggelsen i Nordlia, slik at tettstedet i praksis kom til å strekke seg helt til Groset. 

I 2014 begynte [[Totens Bygg og Anlegg]] å bygge ut et område sør for Asgardsfeltet. Pr. mars 2017 er det oppført ti eneboliger her.

== Referanser ==

<references/>

== Kilder og litteratur ==
*[[Oppland Arbeiderblad]], 29/1 1970: «Nordlia AUL i framgang».
*[[Oppland Arbeiderblad]], 5/3 1970: «100 husstander i Nordlia interessert i tilknytning til Skreia vannverk»

[[Kategori:Nordlia| ]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{F1}}
[[Kategori:Tettsteder]]
{{bm}}