Vis kilden til Ole Olsen Jamt d.e.

'''[[Ole Olsen Jamt d.e.]]''' (født 1826, død før 1910) var gardbruker og gruvearbeider fra [[Røros]]. Han var en av de 106 som reiste ut fra [[Trondhjem]] i oktober 1850 for å bli gullgraver i [[California]], og ble kalt '''Gull-Jamten''' etter han kom tilbake.<ref>Jamt, s. 76.</ref> Han var bror til morfaren til [[Johan Falkberget]].

== Liv og virke==
Ole Olsen Jamt d.e. ble født på [[Jamtmoen (Røros gnr 139/1)|Jamtmoen]] (gnr. 139/1),<ref>Også kalt Jamtmoen Nyplass.</ref> og var sønn av gruvearbeider Ole Jonsen Jamt (1795–1838) og Kari Olsdatter Kroken (f. 1798–1869).<ref>Jamt, s. 20; ''Rørosboka'', bind 5, s. 342.</ref> Faren hørte til ei slekt som nedstammet fra Joen Jempt (f. ca. 1631) som flyttet til Røros fra [[Jemtland]], vel en gang i 1660-åra.<ref>Jamt, s. 15.</ref> Broren Jon Olsen Jamt (1820–1893) var far til Gunhild Jonsdatter Jamt (1856–1922), som ble mor til forfatteren Johan Falkberget (1879–1967).

I 1850 var [[Utvandringa til Nord-Amerika|utvandringa fra Norge til Amerika]] godt i gang sønnafjells, men hadde nesten ikke berørt Trøndelag. Det året ble det imidlertid utrustet en ekspedisjon av Trondhjem for å grave gull i California, der det var funnet gull to år tidligere. På Røros var det i utgangspunktet ni mann som tegnet seg, men bare fire rørosinger reiste med skuta «Sophie» i slutten av oktober 1850. En av disse var Ole Jamt, og han reiste sammen med [[Peder Pedersen Aune]], opphavlig fra [[Tydal]], [[Ditlef Andersen Strømmen]], og [[Ernst Lorentsen Kroken]].<ref>''Rørosboka'', bind 1 s. 483.</ref>

På nyåret i 1851 ankom «Sophie» [[Rio de Janeiro]], som på den tida var hovedstaden i [[Brasil]]. Skipet ble erklært å være i dårlig stand, og kondemnert, og de 106 nordmennene sto derfor uten muligheter til å komme seg videre. Da kom et tilbud fra et koloniseringsselskap av [[Hamburg]] om å bli kolonister lenger sør i landet, et tilbud 74 av de 106 nordmennene slo til på, blant dem Aune, Jamt og Kroken. Da de ankom kolonien, hadde det også ankommet et norsk skip, «Colon», med kolonister fra Tyskland og Sveits, og tretten av nordmennene valgte sannsynligvis å reise hjem med dette skipet. Aune, Jamt og Kroken var blant de 61 som valgte å bli, og de var ei tid i kolonien som etter hvert ble til byen [[Joinville]]. 

Rørosingene var med om å drive et teglverk i Joinville ei stund, men Aune og Jamt reiste etter et par år videre med skip rundt Sør-Amerika, og ankom etter hvert California. I følge [[Ludvig Saxe (1882-1950)|Ludvig Saxe]] fikk de arbeid på gullfeltene, og «hadde mange opplevelser og fikk visstnok også et ganske bra utbytte av turen, selv om det ikke ble noen rikdom». Noe gull hadde han likevel med seg, da han noen tiår senere var i stand til å gi en litt spesiell gave. Aune og Jamt kom tilbake til Røros i 1857. Aune reiste etter ei stund over dammen igjen, denne gangen til [[Minnesota]], mens Ole Jamt ble på Røros for godt. Saxe antyder at han hadde vent seg til å forsvare seg mot røvere i California, fordi han i flere år etterpå sov med en ladd pistol under hodeputa.<ref>Saxe: «Rørosinger i utlandet», i ''Rørosboka'', bind 1, s. 483.</ref>

I 1858 ble Jamt gift med Gunhild Pedersdatter Blix (f. 1834) fra [[Tavlen (Røros gnr 11/1)|Tavlen]] (gnr. 11/1).<ref>''Rørosboka'', bind 5 s. 138.</ref> De bosatte seg på Jamtmoen, der de er oppført i 1865, 1875 og 1891. Folketellinga for 1875 opplyser at familien hadde en hest, fire kyr, ett ungfe og to får. Rundt denne tida hadde Jamt også overtatt Moen (gnr. 12/1), som han fikk skjøte på 12. november 1875,<ref>''Rørosboka'', bind 5 s. 140.</ref> og som han er oppført som eier av i [[matrikkelen 1886]]. Der er han og kona bosatt i 1900 som kårfolk hos sønnen, Ole Jamt d.y.. Sønnen hadde fått skjøte på garden 3. juli 1896, og var oppført som eier i [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen 1907]].

En gang i 1870-åra ble niesa Gunhild Jamt gift med [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken]] (1847–1916) fra Tolga. De bosatte seg på [[Falkberget (Røros gnr 7/1)|Falkberget]] (gnr. 7/1), og i 1879 fikk de sønnen Johan Falkberget. I forbindelse med forlovelsen gav Ole Jamt niesa si en gullring laget av en av de små gullklumpene han hadde funnet i California.<ref>Saxe i ''Rørosboka'', bind 1, s. 483.</ref>

Ole Jamt døde en gang før 1910, for i folketellinga det året står kona Gunhild oppført som enke.<ref>{{folketelling|pf01036829000239|Gunhild Pedersdatter Jamt|1910|Røros herred}}.</ref>

== Familie==
Ole Olsen Jamt og Gunhild Pedersdatter Blix fikk to barn:<ref>''Rørosboka'', bind 5, s. 140, 343; Jamt, s. 76.</ref>
# Karen Lusie Olsdatter Jamt, født 1859.
# Ole Olsen Jamt d.y., 1862–1909, gift med Sofie Olsdatter Kroken (1864–1944). De fikk sju barn.<ref>Se Jamt, s. 78.</ref>

== Noter==
{{reflist|2}}

== Litteratur ==
*Jamt, Martin: ''Boken om Jamt-slekten som har bodd på bergstaden Røros og nermeste omegn gjennem 300 år''. Utg. M. Jamt. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014093008006}}.
*Lund, Fredrik Larsen: ''Norske utposter - Nordmenn utenfor allfarvei''. Vega forlag, 2017.
*''Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner''. Utg. Rørosbok-komiteen. 1942-74.
**Bind 1. ''Natur, folk og næringsliv''. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506035}}.
**Bind 5. Kristin Aspaas: [ingen tittel] 1974. ISBN 82-7175-005-4. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015051308332}}.

== Lenker ==
*{{folketelling|pf01038322004094|Ole Olsen|1865|Røros prestegjeld}}.
*{{folketelling|pf01052371003109|Ole Olsen|1875|Røros prestegjeld}}.
*{{folketelling|pf01053088001748|Ole Olsen Jemt|1891|Røros herred}}.
*{{folketelling|pf01037447003002|Ole O. Jamt|1900|Røros herred}}.
*{{hbr1-1|pf01037447003002|Ole Olsen Jamt d.e.}}.

{{DEFAULTSORT:Jamt, Ole Olsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Røros kommune]]
[[Kategori:Brasil]]
[[Kategori:California]]
[[Kategori:Migrasjon]]
{{bm}}