Vis kilden til Ole Petter Lilloe-Olsen

'''Ole Petter Lilloe-Olsen''' (født 17. april 1919 i [[Vestre Aker]], død 16. mars 1980) var sivilingeniør, næringslivsleder og den siste gårdbrukeren på [[Grefsen (gård i Oslo)|Vestre Grefsen gård]].     

== Familie ==
Ole Petter Lilloe-Olsen var odelsgutt til gården Vestre Grefsen i Vestre Aker. Han hadde to eldre søstre og en yngre bror. Foreldrene var gårdbruker [[Ole Andreas Lilloe-Olsen (1883–1940)|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] og hustru [[Fanny Rebekka Lilloe-Olsen (1887–1964)|Fanny Rebekka]], født Stalsberg. Faren var Norges mestvinnende sommerolympier.   

Lilloe-Olsen var først gift med Liv Haavaldsen, senere med Irene Stub, som han fikk to sønner med: [[Venstre|venstrepolitiker]] [[Ole Andreas Lilloe-Olsen (f. 1957)|Ole Andreas]] (1957) og Thomas (1959).  

== Andre verdenskrig og Vestre Grefsen gård ==
I [[Angrepet på Norge i 1940|aprildagene]] 1940 var han gardist i 1. gardekompani og deltok i trefninger ved [[Kampene ved Midtskogen|Midtskogen]], [[Lundehøgda]] i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og i [[Gausdal kommune|Gausdal]]. Han ble satt i tysk arrest på [[Lillehammer]], men klarte å rømme hjem til Grefsen. Der hadde tyskerne inntatt gården, som general [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]] i en periode brukte som bolig.

Faren døde da Ole Petter var i tysk fangenskap. Gården ble ved skifte i 1943 gjort om til et aksjeselskap, som skulle parsellere ut og selge tomter. Det meste av inntektene skulle gå som morens pensjon. Lilloe-Olsen og søsknene frasa seg odelsretten. Da moren døde i 1964, overtok Ole Petter det som var igjen av gården. Dette ble i 1976 solgt ut av slekten til [[St. Josephsøstrene]], som i dag bruker gården som [[kloster]].

== Utdanning og virke ==
Lilloe-Olsen tok realartium ved [[Grefsen videregående skole|Grefsen høiere skole]]. Han studerte deretter ved den tekniske høgskolen i Darmstadt og ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTH]] i Trondheim. I 1944 var han ferdig utdannet maskiningeniør.   

Han arbeidet først som konstruktør ved [[Thunes mekaniske verksted]] til 1947. Deretter var han i Esso og ved Nora fabrikker, før han i 1954 ble ansatt i Kværner, der han var til han døde i 1980, fra 1973 som administrerende direktør i Kværner Varme (senere Kvaerner Energy). 

Lilloe-Olsen var sentral i arbeidet med å få atomteknologi til Norge etter oljekrisen på femtitallet. Han sto for leveranser både til [[Haldenreaktoren|Halden-reaktoren]] og [[Institutt for energiteknikk|reaktoren på Kjeller]]. Han var også styreformann for de mekaniske verkstedene på [[Moss Mekaniske Verksted|Moss]] og [[Rosenberg Verft|Rosenberg]].

I 1968 hadde han et alvorlig hjerteinfarkt og han slet med helsen helt frem til sin død 16.mars 1980.

==Kilder og litteratur==

* {{Kilde www|url=https://namiko.no/OPLOsr.htm|tittel=Ole Petter Lilloe|besøksdato=2022-11-28|verk=namiko.no}}

[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Næringslivsledere]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Fødsler i 1919]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]