Vis kilden til Peder Alfsen (d. 1663)

'''[[Peder Alfsen (d. 1663)|Peder Alfsen]]''' (født omkr. 1570 i [[Oslo]], død [[3. mai]] [[1663]]) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1632 til 1653.
 
==Embetskarriere==

Peder Alfsen ble utnevnt til lagmann 21. juni 1631 og tiltrådte embetet året etter.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 325.</ref> Han tok avskjed i 1653. Alfsen var påtenkt som lagmann i Oslo etter [[Jakob Hansen (lagmann)|Jakob Hansen]], men ble i stedet beskikket til lagmann i Trondheim.

[[Lorents Boyesen]] var innstilt av kongen som Alfsens etterfølger fordi Alfsen «skal være hel aldrende og over 82 aar gammel»” forutsatt Boyesen ble enig med Alfsen om overtakelsesvilkårene. Men de synes ikke å ha blitt enige.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 4459f.</ref> I stedet for «oplod» Alfsen i 1653 lagstolen til sin svigersønn. 

Peder Alfsen studerte ved utenlandske universiteter, heriblant Leyden (1609), Orleans (1611), Padua (1613), Leyden (1614) og Basel (1615). Han ble både dr. medicus og dr. juris. I 1617 ble han [[medicus]] i Bergen, i 1626 medicus i Oslo. Han var også en tid [[fogd]] i [[Sunnhordland]].<ref>Anton Espeland: «Futar i Sunnhordland»”, i ''Sunnhordland'', 1917, s. 40f.</ref> 

Peder Alfsen var involvert i en [[Den katolske kirke|katolsk]] reaksjon tidlig på 1600-tallet. Flere prester ble fradømt sine embeter og sin formue. Alfsen var utenlands da dommen falt og må senere være blitt benådet.

==Lagmann==

Peder Alfsen deltok ved [[stendermøte]]ne i Oslo i 1639 og 1648.

Det kom klager på dommene Alfsen avsa. Lagmennene som dømte i saker som oppstod som følge av Bjelke-kommisjonens kritikk av fogder og andre bestillingsmenn, avsa avvikende dommer. Peder Alfsens dommer var ikke alltid i overensstemmelse med loven.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 493.</ref> [[Jens Bjelke]] kalte ham til [[Elingård]] og gjennomgikk og rettet dommene sammen med ham.

I 1634 ble Alfsen pålagt straks å dømme i en arvetvist mellom Nils Lauritsen og Peder Lauritsen så snart den ble stevnet for ham etter at byfogden hadde dømt i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 691.</ref>  

==Kommissær==

Ved kongebrev av 21. september 1634 ble Alfsen og lensherre [[Oluf Parsberg]] beordret å dømme i en arvesak mellom Christophorus Rorarius og Tobiam Knupfer.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 694f.</ref>  

I 1639 ble han og lagmann Jørgen Henriksen Staur i Nordlandene beordret til å dømme i en sak som involverte tidligere lagmann [[Jacob Pedersen (1536–1633)|Jakob Pedersens]] arvinger.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 515.</ref>

Alfsen og lagmennene [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]] i Skien og [[Nils Hansen (lagmann)|Nils Hansen]] i Kristiania ble 3. juli 1641 oppnevnt som kommisjon til å dømme i tre tvister mellom borgere i Bergen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 71f.</ref>  

Alfsen og rådmann Nils Nilsen i Trondheim ble i 1643 oppnevnt til å behandle en tvist mellom forrige skriver på Trondheimhus Mads Pedersen og en rekke andre personer vedrørende regnskaper.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 304.</ref>  

==Lensoverlevering==

I 1649 fikk Alfsen befaling om å være til stede når [[Bakke kloster]] skulle overdras til [[Daniel Bildt Knutson]] og også i 1652 (sammen med borgermester Anders Jensen) når klosteret skulle overleveres til [[Mathias Budde]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 401.</ref>  

Ved overleveringen av [[Jemtland]] og [[Härjedalen]] til Sverige etter [[Brømsebrofreden]] i 1645 var Peder Alfsen til stede som lensherrens stedfortreder.

==Faglitterær produksjon==

Alfsen utgav en forklaring til den norske lovbok i 1610. 

Han samlet dessuten inn opplysninger om norske [[helleristning]]er og [[rune]]innskrifter bl.a. om [[Tunesteinen]] og [[Dynnasteinen]].

==Arkiv==

I 1646 fikk Alfsen og borgermester i Trondheim Jens Nilsen Friis ordre om å gå gjennom lenets dokumenter og kassere unyttige brev og lage en oppdatert arkivfortegnelse.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 381.</ref>  

==Økonomi==

Alfsen hadde inntekter fra en rekke jordeiendommer i forbindelse med stillingene sine. 

I 1623 var Alfsen medicus i [[Bergen]] og fikk rett til inntektene av [[Herøy prestegjeld]] som tidligere hadde ligget under en sokneprest.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 314.</ref> Ved brev av 12. juli 1624 ble Alfsen beordret å overlevere Herøy til kapellanen [[Anders Rasmussen Jentoft]] i Trondheim.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 407f.</ref> [[Knut Gyldenstjerne]] ble beordret til å vurdere om Alfsen kunne skaffes inntekt på en annen måte.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 353f.</ref>  

I 1626 fikk han et kanonikat i Oslo med plikt til å undervise ungdommen i den lærde skole i «philosophiam». 

Av ukjente grunner mistet Alfsen i 1630 «noget hastelig og uformodelig» både sitt kanonikat i Oslo og et [[prebende]] i Bergen som han hadde beholdt. Prebendet Mariæ virgines ble ved kongebrev 27. januar 1628 overført til Paul Andersen, medicus i Bergen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 10.</ref>

Som følge av inntekter fra jordeiendommene som tillå ham i forbindelse med hans skiftende stillinger, ble Alfsen en meget velstående mann. Han eide jordegods i [[Jølster]] og må ha hatt inntekter av sildefiske slik som hans forgjenger hadde hatt. 

I 1634 fikk lensherre Oluf Parsberg ordre om å sørge for at bøndene betalte [[lagmannstoll]] og [[mikkelskorn]] til lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 710.</ref> 

Sammen med sin svigersønn og etterfølger i lagmannsembetet, [[Nicolaus Paulsen]], deltok han ved opprettelsen av [[Meldal og Løkken kobberverk]].

==Familie==

Peder Alfsens opphav er ukjent på farssiden, men ifølge [[Svein-Erik Ødegaard]]s artikkel «Herlog Hudfat • Person, gods og nærmeste etterslekt» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVIII, hefte III (Oslo 1982), s. 237-290, var hans mor en datter av Peder Herlogsson, lagmann i Oslo, og 2. hustru Sigrid «Pedersdatter Hvittenstjerne av Olsnäs på Tjørn i Viken» (skal være: Sigrid Knudsdatter Måneskiold, datter av Knud Jude MÅNESKIOLD [ca. 1500 Orresholm, Norge-1567 Arlösa, Enslöv, Halland] , landsdommer, og Anne Pedersdatter Romel [1505 Halland-etter 1532 ''Olsnäs, Stenkyrka. Tjörn'']): se stamtavlen i nevnte artikkel, s. 284). I sitt første ekteskap med Gyrid Olufsdatter ble lagmannen far til Oluf Pedersen Kalips, Norges rikes kansler. - Peder Alfsen ble født ca.1570<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 710, men 1591 hos Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14, ca. 1581 hos Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 262.</ref> i Oslo og døde 3. mai 1663. Han ble gift med [[Anne Jacobsdatter Wolf]], f. ca. 1590, datter av rektor i Oslo 1574-94 [[Jacob Jacobsen Wolf]] og [[Anna Jensdatter (1566–1600)|Anna Jensdatter]] (1566–1600), datter av biskop i Oslo, [[Jens Nilssøn]].

Barn:
:a.	Petrus Adolphus, f. 1620, d. 1665.
:b.	Alf, f. 1627, d. 1697; trolig sokneprest i Kristiansand stift.<ref>Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref> Han er kalt «Alv Pave» fordi han oppførte seg svært overmektig.<ref>Anton Espeland: «Futar i Sunnhordland», i ''Sunnhordland'', 1917, s. 40f.</ref> 
:c.	Elisabeth, d. 1708 i København.
:d.	Sofie, f. 1632.
:e.	Ole, f. 1638, d. 1692
:f.	[[Else Pedersdatter|Else]], gift med [[Nicolaus Paulsen]], neste lagmann.
:g.	[[Ivar Pedersen Adolphus]], sokneprest.<ref>Anton Espeland: «Futar i Sunnhordland», i ''Sunnhordland'', 1917, s. 40f.</ref>

==Bosted==

Presidenten i Trondheim, [[Lorentz Frantzen]], kjøpe i 1670 Peder Alfsens bygård i Trondheim i boet etter Alfsen for 1050 rd.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1670:3, s. 132.</ref> 

==Referanser==

<references />

==Kilder==

* Francis Bull har skrevet en biografi om Peder Alfsen (full referanse kommer).

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Alfsen, Peder}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Sunnhordland]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1663]]
{{bm}}